PresidentvalgetPresidentvalgethttp://forsvaret.no/media/PubImages/2016-10-19_Trump_ingress.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7401

Presidentvalget og USAs internasjonale lederrolle

Selv med en demokratisk valgseier vil vi se en kursjustering i utenrikspolitikken. 19. oktober diskuterte Svein Melby, Hilde Restad og Michael Mayer det amerikanske valget.

​​​​​​Etter velkomsten ble seminaret innledet med tre korte, forberedte presentasjoner, etterfulgt av diskusjon mellom panellistene og påfølgende spørsmål.

USA – Alminnelig elle​r eksepsjonell stormakt?

Melby slo fast at valgresultatet var gitt: Hillary Clinton kom til å vinne presidentvalget. Atter en demokratisk president borger selvsagt for kontinuitet, sa Melby. Men fordi Clinton og Obama representerer ulike syn på USA og USAs rolle i internasjonal politikk, vil presidentskiftet samtidig kunne føre til en betydelig utenrikspolitisk kursjustering. Rettesnoren for Obamas utenrikspolitikk har vært eksistensen av et misforhold mellom USAs internasjonale forpliktelser og nasjonale ressurser. Oppskriften på å ivareta USAs interesser har følgelig vært å redusere dette misforholdet gjennom å dempe den internasjonale engasjementsviljen og å være mer tilbakeholden med bruk av makt. For å få gjennomslag for en slik reduksjon, har Obama søkt å endre det nasjonale selvbilde og arbeidet for å redusere de internasjonale forventningene til USA. Han har, kort sagt, forsøkt å fremstille USA som en alminnelig, ikke en eksepsjonell, stormakt.

På dette punktet skiller Clinton seg fundamentalt fra Obama. Hun er talskvinne for et optimistisk syn på USAs maktgrunnlag og sverger til tanken om at USA har en uunnværlig funksjon som opprettholder av orden i det internasjonale systemet. Hun vil derfor, i større grad enn Obama, videreføre det dominerende synet innenfor det utenrikspolitiske elitekorpset, nemlig at USA bør spille en lederrolle i verden militært, diplomatisk og økonomisk. For Norge er det godt nytt.

Trump - et demografisk paradoks​​

Et hovedpoeng for Restad var at USA er et land i sterk endring, blant annet illustrert gjennom den demografiske utviklingen. Mens Reagan ble valgt til president ved å vinne 57 prosent av de hvite velgerne, tapte Romney valget ved å vinne 59 prosent av den samme velgergruppen. Til forskjell ble Obama valgt fordi han hadde appell i «fremtidens USA», det vil si, blant de nye minoritetene. Dette innså også det republikanske partiet etter valgnederlaget i 2012. Planen var å løfte frem kandidater som i større grad henvendte seg til det mangfoldige USA, inkludert kvinner, yngre og minoriteter. Det er derfor paradoksalt at Trump ble kandidaten ettersom hans kjernevelgere er hvite menn uten utdannelse.

Én sa
k har båret Trumps valgkamp, nemlig innvandringsskepsis, illustrert gjennom løftet om en mur mot Mexico. Dette treffer kjernevelgeren fordi hvite amerikanske velgere føler seg utrygge i møtet med den generelle samfunnsutviklingen og da især den demografiske og ideologiske retningen USA går i. De ønsker heller å gjenreise («restore») 1950-tallets USA. Det er denne gruppen Trump snakker til.

Presidentens makt i utenrikspolitikken​​​

Mayer lanserte to påminnelser: For det første at det er viktig hvem som blir valgt til USAs president av den enkle grunn at presidentens fullmakter og innflytelse er betydelige, ikke minst i utenrikspolitikken. Atomavtalen med Iran, klimaavtalene fra København og rebalanseringen mot Asia er bare tre av mange flere eksempler på politikkområder som bærer Obamas fingeravtrykk. Dessuten har beslutningene som fattes med hensyn til bruk av militærmakt ofte enorme følger for tredjeparter. Likevel har presidenten alltid siste ord. Ikke engang kongressfullmakt behøves. Man kommer derfor ikke utenom å ta behørig hensyn til presidenten som person. Dette forsvarer også interessen som vies presidentvalgkampen.

F
or det andre fremhevet Mayer betydningen av ord og ordvalg: Hva man sier som USAs president eller presidentkandidat betyr noe. Når Trump antyder at det ikke er automatikk i at USA vil forsvare Nato-medlemmer, gjør det noe med tillitten i alliansen. Det at Obama ikke holdt ord om å introdusere militære virkemidler hvis kjemiske våpen ble tatt i bruk i Syria, fikk konsekvenser for USAs troverdighet. Nettopp fordi ordvalg er så avgjørende som president, er det overraskende at Trump sverger til en såpass uforsiktig språkbruk.


Rapport s
krevet av Johannes Rø

Publisert 19. oktober 2016 10:00.. Sist oppdatert 21. november 2016 14:46.