ifs_740_rapport_valgetitysklifs_740_rapport_valgetitysklhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=49/media/PubImages/Tysklandsvalget_frokost_ingress.jpg

Valget i Tyskland og sikkerheten i Europa

Tysk sikkerhet er nært knyttet til EU og internasjonalt samarbeid, men hjemme dominerer flyktningsituasjonen og høyrepopulisme agendaen til en svekket Angela Merkel. 6. oktober arrangerte IFS frokostseminar med Kate Hansen Bundt og Robin Allers.


Kjell Inge Bjerga, Kate Hansen Bundt og Robin Allers snakket om forventningene til tysk sikkerhetspolitikk.








Snaue to uker etter forbundsdagsvalget i Tyskland arrangerte IFS et seminar som satte søkelys på de sikkerhetspolitiske implikasjonene dette valgresultatet ville ha for Europa i framtiden. Etter en kort introduksjon fra direktør ved instituttet Kjell Inge Bjerga, slapp seniorforsker Robin Allers ved IFS og Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Atlanterhavskomitéen, til med sin ekspertise, før seminaret ble avsluttet med en kort seanse med spørsmål fra salen.

Hva kan vi vente oss av den nye regjeringen?

Professor Kjell Inge Bjerga, direktør ved IFS
Det norsk-tyske sikkerhetssamarbeidet er tett, og større maktskifter globalt har gitt økt oppmerksomhet til den sikkerhetspolitiske betydningen av Tyskland. Sentrale spørsmål er dermed hvilken retning tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk vil ta nå etter valget, og hva vi kan forvente oss av den nye regjeringen. Avslutningsvis presenterte Bjerga tre mer spesifikke spørsmål for den videre diskusjonen:

  1. Vil konsensusen om en aktiv tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk bli videreført?
  2. Vil Tyskland lede Europa i møtet med trusler fra land som Russland, Tyrkia og Nord-Korea?
  3. Vil de tyske preferansene samsvare med det som er norske interesser framover?

Den nye regjeringens forhold til verden og Tysklands sikkerhet

Robin Allers, seniorforsker ved IFS                                                                                          Allers skisserte to ulike måter å se valgresultatet på:

  • Et «optimistisk» perspektiv er at Merkel og det kristelig-demokratiske partiet CDU vant med god margin, at de etablerte partiene fikk klart flest stemmer, og at det høyrepopulistiske AfD fikk færre stemmer enn fryktet.
  • Et «pessimistisk» perspektiv er at regjeringspartiene gikk på et historisk nederlag, at Merkel personlig har blitt svekket, og at protestpartiene AfD og sosialistpartiet Die Linke har vunnet fram.

Ifølge Allers blir to overordnede temaer sentrale framover: høyrepopulistenes rolle i forbundsdagen, og hvordan den nye regjeringen blir.

AfD kom for første gang inn i forbundsdagen med hele 94 mandater og er dermed et parti man i større grad må ta hensyn til. Dermed vil de etablerte partiene spørre seg hva AfD gjør riktig for å appellere til velgerne, og hvordan velgerne kan vinnes tilbake på sikt.

Merkel ville foretrukket den nye regjeringen som en storkoalisjon, men det sosialdemokratiske partiet SPD fikk kun 20,5 prosent og går dermed i opposisjon. Det vil gjøre at den nye regjeringen blir mer krevende å regjere. Spørsmålet er hvor handlekraftig den blir, og om medlemmene blir enige om de viktige posisjonene. I tillegg vil det bli fokus på Merkel og hennes rolle som Europas leder. Da det er hennes siste periode som forbundskansler, kan profileringskamper innad i partiet potensielt kreve mye oppmerksomhet.  

Videre knyttet Allers valgresultatet til sikkerheten i Europa. Vil Tyskland spille en like aktiv rolle som under den forrige regjeringsperioden? Skal man tro partienes regjeringsprogrammer er det ikke store forskjeller mellom de partiene som nå skal danne regjering, påpekte Allers. Likevel er et sentralt spørsmål hvordan den nye regjeringen vil reagere når den blir stilt overfor utfordringer og kriser.

  • Hvordan vil de grønne reagere på kriser som krever internasjonal operasjon?
  • Vil dette føre til mer fokus på kriseprevensjon og mindre vilje til å bruke militære styrker?

Når det gjelder forholdet til Russland er man likevel ganske samstemt, og det er lite sannsynlig at det vil føre til store utfordringer for den nye regjeringen. Alt som har innenrikspolitisk relevans, for eksempel alt som har med flyktningkrisen å gjøre, vil bli vanskeligere, hevdet Allers. 

Videre vil det bli interessant å se hvordan den tyske regjeringen forholder seg til de ulike forslagene og visjonene knyttet til EU, som Frankrikes president Emmanuel Macron presenterte like etter det tyske valget. Hvordan vil for eksempel den nye regjeringen forholde seg til forslaget om en felles intervensjonsstyrke? Avslutningsvis stilte Allers seg spørsmålet om dette er et tidlig tegn på at Merkel er i ferd med å miste lederrollen i Europa. Likevel hevdet han det er mer naturlig å se på dette som at Tyskland og Angela Merkel er i ferd med å få en sterkere partner på fransk side.


Trangere rammer for Merkels forhold til Europa

Generalsekretær Kate Hansen Bundt, Den norske Atlanterhavskomité

Bundt startet sitt innlegg ved å påpeke «normaliteten» ved det tyske valgresultatet. I det tyske valget gikk et høyrepopulistisk parti fram, samtidig som det sosialdemokratiske partiet gikk tilbake, slik tilfellet har vært ved flere valg i Europa den siste tiden. Hennes første spørsmål var likevel; hvorfor fikk vi dette valgresultatet?

  • For det første påpekte Bundt at mange av Merkels egne velgere gikk tilbake til det liberale partiet FDP.
  • For det andre gikk mange av CSUs velgere til AfD i delstaten Bayern, som av geografiske årsaker har blitt hardest rammet av flyktningkrisen.
  • For det tredje oppga et flertall av AfDs velgermasse at de stemte på partiet i protest mot de andre partiene.

Opposisjonen Merkels nye regjering står overfor vil dermed bestå av et AfD bestående av euro- og EU-skeptikere, som vil hindre nye flyktningstrømmer til Tyskland, et SPD som vil ha stort behov for å markere sin avstand til Merkel, og det venstreradikale protestpartiet Die Linke. Det vil dermed bli vanskeligere for den nye regjeringen å få gjennomslag sammenlignet med Merkels tidligere storkoalisjon, som satt med 80 prosent av stemmene i forbundsdagen.

Merkels nye koalisjon vil bestå av fire partier som alle vil ha gjennomslag for egne saker. CSU har for eksempel ønsket en øvre grense på 200 000 flyktninger i året, som et tiltak for å hindre at flere velgere går til AfD. FDP kommer også til å kreve mye i en ny regjering for å unngå å miste oppslutning etter å ha sittet i regjering, slik de opplevde ved valget for fire år siden. Miljøpartiet Die Grüne kommer til å kjøre på med miljøpolitikken, ved blant annet å utfordre bilindustrien, samtidig som de er mer åpne for innvandring.

Som Allers forsøkte Bundt avslutningsvis å se disse forholdene i et større perspektiv. Med tanke på alle krisene Europa står oppi, vil et aktivt Tyskland være viktig. Likevel tror Bundt at Merkel kommer til å ha liten tid til overs for EU og verden det neste halve året. Samtidig er Tyskland avhengig av et fungerende EU som svarer på den økonomiske ulikheten internt, og de integrasjons- og migrasjonsutfordringene landet står overfor. Ellers er det sannsynlig at AfD fortsetter å øke sin oppslutning. Likevel kan ulike syn på enkeltelementer i EU-samarbeidet innad i den nye regjeringen, samt 94 EU-skeptiske AfD-mandater i opposisjonen, skape trangere rammer for Merkel i europeisk sammenheng.

Spørsmål fra salen

Hvordan vil den sikkerhetspolitiske utviklingen bli etter valget, og hvordan kan den påvirke det norsk-tyske samarbeidet?

Allers: Det er få som tror at det er stemning for et oppbrudd og et nytt sikkerhetspolitisk prosjekt, slik det var for fire år siden, da en ny og aktiv utenriks- og sikkerhetspolitikk stod på agendaen. Den var en konsekvens av at Tyskland ble anklaget for å gjemme seg bort i forbindelse med intervensjonen i Libya. Spørsmålet er om konsensusen vil vare, eller om det kommer nye utfordringer og kriser som gjør at den slår sprekker.

Bundt: Det er et sentralt spørsmål hvordan Tyskland forholder seg til Macrons forslag for Europas framtid, og særlig de som er knyttet til forsvars- og sikkerhetspolitikk. Tyske politikere vet at Macron må lykkes, ellers vil Marine Le Pen ta over om fem år. Det vil dermed være realistisk med et tettere samarbeid mellom de to landene. Videre er 2 prosent av BNP til Forsvaret også et spørsmål i Tyskland. Dette kan føre til splittelse i regjeringen, da Merkel og forsvarsminister Ursula von der Leyen har vært positivt innstilt til økte forsvarsbudsjetter, mens andre medlemmer har vært negative.

Hvordan vil SPD og CDU opptre fremover med tanke på den nye populistiske virkeligheten i Tyskland, og hvordan vil dette påvirke fremtidig flyktningpolitikk?

Allers: Det er en utfordring. CDU/CSU og de andre partiene må balansere mellom å vise at man tar deres bekymringer på alvor, og samtidig holde ved gjeldende politikk. For eksempel har Angela Merkel sagt at de ikke har gjort noe feil ved å ta imot og hjelpe flyktninger. Samtidig har hun strammet inn flyktningpolitikken og arbeider for at internasjonale løsninger skal styre flyktningpolitikken.

Merkel må for det første fortsette å bruke EU, mener Bundt, og dermed finne kollektive europeiske løsninger for å håndtere de store flyktningmassene. For det andre må Merkel ta grep også innenriks. Det var ikke bare lavinntektsgrupper og innvandringsfiendtlige som stemte AfD, men også de som føler at endringsprosessen går for fort når man blant annet får 1,3 millioner flyktninger på tre år.

En tredjedel av AfD sin velgermasse var tysk-russere. Hvor sterkt står russiske medier i Øst-Tyskland? Har de stor innvirkning, for eksempel med det regjeringskontrollerte russiske nyhetsbyrået Sputnik?

Bundt: Det er tilbakevist av tyske myndigheter at det var noen påvirkning fra russiske medier på selve valgresultatet. Men det er pro-russiske holdninger i Tyskland. Derfor diskuteres det en annen type politikk overfor Russland i visse partier, i form av en mulig oppmykning og avvikling av sanksjonene mot Russland over tid. Likevel er det nok ikke noe direkte påvirkning fra mediene.

Allers: Men det blir tatt på alvor. Dermed investeres det mye for å hindre cyberangrep og informasjonskampanjer. Det er uansett en konsensus om at det ikke hadde noe påvirkning på valgresultatet.

Situasjonen i Nord- og Vest-Afrika er svært alvorlig, og vi kan dermed forvente en betydelig økning av flyktningstrømmen til Europa. Hva vil det bety for Tyskland og tysk politikk? Hvilke konkrete faktorer internasjonalt vil ha størst betydning fremover for tysk utenrikspolitikk?

AllersSjelden har de største utenrikspolitiske problemene hatt så stor innvirkning på innenrikspolitikken. Men for eksempel Brexit var ikke et stort tema i den tyske valgkampen, bortsett fra som et element i den store populismedebatten. Utenrikspolitiske temaer i valgkampen var forholdet til USA, Tyrkia og Russland, samt flyktningkrisen med alle dets implikasjoner.

Bundt: De store kommende flyktningstrømmene må man selvsagt møte internasjonalt, men med nye flyktningstrømmer får partiene som er mot rask innvandring, større oppslutning. Dette øker også presset på regjeringen om å få til en skikkelig integreringspolitikk, som koster. En helt avgjørende enkeltfaktor som vil være avgjørende for Tyskland de kommende årene er at Macron lykkes med sine økonomiske reformer internt i Frankrike. Hvis ikke står Tyskland alene igjen i EU etter Brexit og må betale for hele gildet.  

Sammendrag skrevet av
Joakim Erma Møller

Publisert 6. oktober 2017 12:00.. Sist oppdatert 13. oktober 2017 16:48.