ifs_689_sammendrag_lemnitzerifs_689_sammendrag_lemnitzerhttp://forsvaret.no/ifs/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=22/media/PubImages/20170607_Lemnitzer_panel_ill.jpg

Folkeretten og stormaktspolitikken i går og i dag

1. juni 2017 gjestet historikeren Jan Martin Lemnitzer IFS for å snakke om forholdet mellom folkerett og stormaktspolitikk.

Seminaret ble ledet av professor Tom Kristiansen, UIT Norges arktiske universitet, og var inndelt i to hovedbolker.

I første del foreleste Jan Martin Lemnitzer om utviklingen av folkerettens regler for beskyttelse av nøytral handel til sjøs fra 1700-tallet og frem til dag, med særlig vekt på Woodrow Wilsons rolle under og like etter 1. verdenskrig.


1800-tallet: folkerett og nøytralitet

Lemnitzer tok utgangspunkt i 1700-tallet og sjømakten Storbritannias krav om å gjennomsøke nøytrale skip på jakt etter gods som kunne utnyttes av landets fiender. Dette kom i konflikt med andre maritime staters interesser. De ønsket å profitere på nøytral handel i krigstid. 

Fra slutten av 1700-tallet ble det flere ganger dannet forbund for å presse Storbritannia til å la være å beslaglegge fiendtlig gods som ble fraktet på nøytrale skip, og til å akseptere det såkalte «free ships, free goods»-prinsippet som et ledd i folkeretten. Samtidig var det en gryende erkjennelse av at den økonomiske krigføringen rammet begge parter, og at den bidro til at stormaktskonfliktene eskalerte. 

Etter Krim-krigen inngikk stormaktene et kompromiss i form av den såkalte Paris-deklarasjonen av 1856. Denne knesatte de grunnleggende rettsreglene for sjøkrigen, og den regnes gjerne som den moderne folkerettens fødsel.

1. verdenskrig: folkerettens sammenbrudd

Ved utbruddet av 1. verdenskrig var det folkerettslige regimet som beskyttet den nøytrale handelen, videreutviklet ytterligere gjennom blant annet Haag-konferansen av 1907 og London-deklarasjonen av 1909. 

Den britiske blokaden og Tysklands ubegrensede ubåtkrig innebar imidlertid at det folkerettslige regimet brøt sammen. Norge og andre nøytrale stater ble presset til å tilpasse seg den britiske blokadepolitikken. Også USA oppga sin posisjon som forsvarer av de nøytrale statenes rettigheter, og aksepterte britenes politikk. 

Offisielt ble Wilson-administrasjonens tilbakeholdne linje rettferdiggjort med henvisning til presedens fra den amerikanske borgerkrigen, og dette har lenge blitt akseptert som den reelle forklaringen på USAs politikk. I sitt foredrag avviste imidlertid Lemnitzer denne forklaringen, og hevdet at dette utelukkende ble brukt til å legitimere en linje som støtte på betydelig hjemlig motstand. I virkeligheten hadde Wilson-administrasjonen både politiske og økonomiske motiver for å føre en slik politikk. 

Etter krigen sørget Wilson for at de nylig anvendte prinsippene for økonomisk krigføring ble del av Folkeforbundets sanksjonsregime.   

I dag: Nøytral handel svak i eventuell storkrig

Lemnitzer konkluderte med at det folkerettslige regimet som brøt sammen under første verdenskrig, aldri har gjenvunnet sin posisjon, og at den juridiske beskyttelsen av nøytral handel er mye svakere i dag enn den var på 1800-tallet. En storkrig i for eksempel Sør-Kina-havet kan i dag føre til et fullstendig sammenbrudd i verdenshandelen.

Seminarets andre del ble innledet med en kommentar fra folkerettsekspert Sigrid Redse Johansen fra Forsvarets stabsskole. Redse drøftet ulike forhold knyttet til lov og politikk, blokader, humanitære hensyn og forholdet mellom FN og stormaktene. Seminaret ble avsluttet med paneldebatt og spørsmål fra salen.  

 Sammendrag: Sigurd Sørlie

Publisert 1. juni 2017 12:00.. Sist oppdatert 8. juni 2017 13:32.