Balkan-sem_nov16_ingressBalkan-sem_nov16_ingresshttp://forsvaret.no/media/PubImages/Balkan-sem_nov16_ingress.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=7997

Vellykket lansering av Balkan-prosjekt

10. november lanserte IFS sitt nye forskningsprosjekt Det norske forsvaret på Balkan ca. 1992—2005.

​​​​​​​​Seminaret ble åpnet av direktør og professor Sven G. Holtsmark. Han takket Forsvarets veterantjeneste (FVT) for å muliggjøre et så viktig forskningsprosjekt.

S
igurd Sørlie, senterleder ved senter for sivil-militære relasjoner, orienterte om bakgrunnen og målsetningene for IFS' Balkan-prosjekt.  Forskningsprosjektet har som hovedmål å formidle historien om hva som skjedde på bakken: Hva norske militære avdelinger gjorde, hvem de var, og hva de oppnådde. 

Deretter gav oberstløytnant Kåre Emil Brændeland et interessant og tankevekkende foredrag om sine opplevelser som ung fenrik i den FN-ledede fredsbevarende operasjonen United Nations Protection Force (UNPROFOR).
  Brændeland, som i 2014 ble tildelt krigskorset med sverd for sin innsats i Bosnia, ledet i april 1994 evakueringen av over 300 sykehuspasienter fra den øst-bosniske byen Gorazde.  Brændeland satte innledningsvis sine opplevelser i aprildagene i Gorazde inn i en større kontekst. FN var gitt et fredsbevarende mandat, men lokale konfliktdynamikker vanskeliggjorde, og i flere tilfeller umuliggjorde, FN-styrkens oppgaver.  Oberstløytnanten la ikke skjul på at den FN-ledede perioden av verdenssamfunnets militære innsats på Balkan var krevende.

Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland

Brændeland gav deretter en bevegende beretning om hvordan han som 21-år gammel fungerende troppssjef i det norske sanitetskompaniet i Tuzla, ble sendt til den beleirede byen Gorazde for å evakuere ut syke og skadde fra det lokale sykehuset. Den unge fenriken og hans sanitetssoldater ante lite om de lokale forholdene i Gorazde forut for deployering. Troppens medlemmer var ifølge Brændeland under inntrykk av at evakueringen skulle være et "normalt transportoppdrag". Da sanitetstroppen kom inn i Gorazde var det imidlertid et utbombet sykehus som møtte dem, og både byen og sykehuset var under kontinuerlig beskytning. I sykehuskjelleren hadde 600 overlevende sivile gjemt seg under svært kummerlig forhold. Brændeland og troppen koordinerte deretter, under beskytning fra åskammene rundt byen, evakueringen av over 300 sykehuspasienter fra byen.

Etter Brændelands foredrag var det paneldiskusjon med tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal, professor ved King's College Mats Berdal og oberstløytnant Kåre Emil Brændeland.

Godal ga på spørsmål fra seniorforsker Håkon Lunde Saxi, en interessant betraktning over Norges deltagelse i de FN-ledede fredsoperasjonene fra 1992 til 1996. Den tidligere utenriks- og forsvarsministeren gav uttrykk for at stemningen i regjeringen var preget av rådvillhet. Norges tradisjon som bidragsyter til fredsbevarende operasjoner ble utfordret av at det ikke fantes en fred å bevare. Likevel var det konsensus i det politiske Norge om å bidra som best en kunne.
  Godal poengterte at han i Stortinget i 1994, som første norske regjeringsmedlem, hadde åpnet for bombing av bakkemål for å få slutt på de menneskelige lidelsene i Bosnia.

Professor Mats Berdal gav deretter en informativ redegjørelse over perioden og de langsiktige konsekvensene. Ifølge Berdal klarte FN bare å enes om tre målsetninger: (1) å yte humanitær hjelp for å minimere de menneskelige lidelsene, (2) geografisk avgrense konflikten, samt (3) forsøke å hjelpe partene til selv å finne frem til en løsning på konflikten. Overgrepene mot sivilbefolkningen i Bosnia, og da særlig Srebrenica-massakren i juli 1995, bidro til å fremme en idé om at verdenssamfunnet har et særlig ansvar for å beskytte sivile fra overgrep. Professoren viste til hvordan alle nåværende fredsbevarende operasjoner har beskyttelse av sivile inkludert i sitt mandat.

På spørsmål fra forsker Martin Lau Slåtten, reflekterte Kåre Emil Brændeland litt rundt rekruttering og forberedelsene forut for deployeringen til Bosnia i 1994. Brændeland var opptatt av at det til tross for tre ukers utdanning og opplæring hjemme i Norge, var flere gode sider ved datidens modeller for internasjonal tjeneste. Særlig ga rekrutteringsmetodene rom for å verve eldre og erfarent mannskap. Brændeland mente at det var en verdi å ha godt voksne folk med i operasjonen, og at det var til stor hjelp for unge mennesker som han selv å snakke med de eldre når hverdagen ble tøff.

​Rapport skrevet av Aksel Schreiner Brakestad og Martin Lau Slåtten

Publisert 21. november 2016 14:11.. Sist oppdatert 21. november 2016 14:50.