Sikkerhet og samarbeid i nord

2. september lanserte IFS boken Geopolitics and Security in the Arctic. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt holdt innlegg om sikkerhet og samarbeid.

Boken er et resultat av et det femårige forskningsprosjektet Geopolitikk-nord.
Innledningsvis ga forskerne smakebiter av bokens analyser. Kristine Offerdal sa at det er lite trolig at hendelser i Arktis vil føre til betydelige konflikter mellom de arktiske statene. Samtidig må Arktis forstås i en global kontekst, og utviklingen i forholdet mellom Russland og vesten kompliserer bildet. 

Arild Moe mente at olje- og gassaktivitet i Arktis er forbundet med flere former for risiko, men ikke for konflikt om ressursene. Ressursene er også mindre enn mange antar.

Ifølge Olav S. Stokke krever de fleste store miljøutfordringer i nord, som klima, miljøgifter og skipsfart, handling langt utover de arktiske statene. Internasjonal styring i nord skjer derfor gjennom et nettverk av avtaler. Fellesinteresser er limet i disse samarbeidsordningene. 

I sin presentasjon om militærmakt og sikkerhet sa Paal S. Hilde at Ukraina-krisen til nå ikke har hatt noen dramatisk betydning for samarbeidet i Arktis. Krisen har heller ikke ført til noen grunnleggende endring i norsk sikkerhetspolitikk. Den har forsterket linjen Norge har fulgt fra 2008. Grunnlaget for denne politikken og den norske gjennomslagskraften i Nato er blitt forsterket.

Rolf Tamnes avrundet bokpresentasjonen med spørsmålene: Hvor står vi? Og hvor går vi? Arktis vil ikke oppleve store endringer i overskuelig fremtid, og regionen vil forbli en utkant. Tamnes pekte så på fire faktorer som kan medføre dyptgripende endringer på lang sikt: klimakrisen og issmelting, ny teknologi, markedsutvikling og geopolitisk utvikling. Han oppsummerte til slutt to sentrale argumenter i boken: Utviklingen i russisk politikk kan ha refleksvirkninger i nord, og Arktis kan ikke ses isolert fra konflikt mellom sentrale stater og blokker på den globale scenen.

Etter forskningspresentasjonene reflekterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt (Ap) rundt sikkerhet og samarbeid i nord.

Forsvarsministeren vektla at boken er et viktig bidrag til utformingen av norsk politikk i en varig endret sikkerhetspolitisk situasjon. Russlands fremferd i Ukraina har ført sikkerhetspolitikken inn i en kvalitativt ny fase, og Norges omgivelser er varig endret. Russlands vilje og evne til å bruke makt overfor et europeisk land skaper ustabilitet og uforutsigbarhet i Norges nærområder. 

Etter en gjennomgang av utfordringer også i andre deler av verden, avsluttet forsvarsministeren med noen refleksjoner rundt den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvaret må være i stand til å møte disse nye utfordringene, og det vil særlig være behov for å styrke beredskapen og redusere responstiden. Norge vil også søke å forbedre sin evne til styrkeoppbygging i en krisesituasjon, samt å adressere sårbarhetene som har oppstått etter mange år hvor internasjonale deployeringer har stått sentralt. Hele talen til forsvarsministeren finner du her.

Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt la vekt på at det er stor enighet om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Fasthet og forutsigbarhet er grunnlinjen i politikken. Hun understreket at Norge satser mer på forsvar enn mange Nato-land, og dermed nærmest er blitt en mellomstor stat i Nato-sammenheng. Samtidig la hun vekt på at Norge har andre erfaringer med Russland enn mange av de nyere Nato-landene, og at det ikke finnes noen militær løsning på krisen i Ukraina. Hun pekte også på at det er i Norges interesse å unngå å øke spenningen i nordområdene: "Vi er ikke de som skal bidra til økt kald krig i nordområdene."

Publisert 2. september 2014 00:00.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:07.