Verdier som betyr noeVerdier som betyr noehttp://forsvaret.no/media/PubImages/HMKG_Julegran_MB_021214_07.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1830De fleste forstår at det krever mot å evakuere 306 pasienter og pårørende fra et sykehus mens det skytes vilt rundt deg. Men i krig og konflikt er tolkningene sjelden så enkle. Her er tre historier som utfordret Forsvarets kjerneverdier: Respekt, ansvar og mot. Our core vaules are respect, responsibility and courage. Photo: Marthe Brendefur, Norwegian Armed ForcesGardister som holder rundt hverandre under julegrantenning.

Les historiene:

Tilbake

 

 

Våre veteraner: MariVåre veteraner: Marihttp://forsvaret.no/media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=68https://www.youtube.com/watch?v=jchZ7C871pEMari: observatør i Syria i 2012
mariisyriamariisyriahttp://forsvaret.no/media/PubImages/mariisyria.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1829

     


16. APRIL 2012. Borgerkrigen herjer i Syria. Over en sliten
 grenseovergang i Libanon, krysser det aller første personellet fra FN-misjonen UNTSO grensa til Syria. I Landcruiseren sitter
 en norsk offiser og undrer hva hun har begitt seg ut på. Oppgaven er like klar som den er vanskelig: Få regjeringen og opprørslederne til å snakke sammen og slutte å krige. ​​

– Da jeg kom til Syria, ventet en helt annen realitet enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle ikke være en del av staben, men i frontpartiet. Vi var ubevæpnede og nøytrale FN-observatører, og det ble vår inngang til å møte befolkningen.

Sterke møter

– Fra basen i Damaskus besøkte vi byer og landsbyer. Vi ble tatt veldig godt imot av den syriske befolkningen. I noen landsbyer sør i Homs, tok de faktisk frem kvinnene da de så at jeg kom. I kaoset av ruiner og fortvilte mennesker, var det ekstra viktig å møte folk med respekt.
– For meg har opptreden alt å si, for en viser respekt gjennom væremåte og atferd. Rollen som observatør er ekstra spesiell, for du er sendt ut som representant for alle FN-nasjonene. Samtidig er vi gjester i landet. Du må derfor være profesjonell og ydmyk, men også vise rettskaffenhet – at du handler innenfor rammene og regelverket du er satt til å følge.

Henger sammen

– Rett som det var opplevde vi skremmende hendelser. En spesialjeger fra Belgia og jeg var i Homs-regionen en ukes tid. Det var stadig skyting og bombing rett ved hotellet, og en natt var det så ille at vi måtte sette oss på gangen. I slike situasjoner tenker jeg at «det er nå det gjelder!», og at jeg skal bruke kompetansen og grunntreningen jeg har lært.
– Jeg føler at jeg tok et personlig og profesjonelt ansvar som offiser da jeg valgte å reise til Syria. Den første perioden da jeg reiste ut i et lite forparti med veldig robuste og erfarne offiserer, viste jeg også mot. Jeg skulle ikke være noe dårligere enn andre, og opptrådte deretter. Når du viser både ansvar og mot, får du også respekt fra andre. Nettopp derfor er kjerneverdiene så viktige, for de henger sammen. Selv tenker jeg ikke nødvendigvis alltid så nøye over dem, de ligger alltid i ryggmargen.

 

 

DSC042562005-10-29DSC042562005-10-29http://forsvaret.no/media/PubImages/DSC042562005-10-29.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1831Norsk MJK på skytebanen for trening / Norwegian Navy Special Forces "MJK" with vehicles lined up for practice shooting on the local firing range
Båremottak på Gardermoen militære flyplass. Fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan den 27 juni 2010.The arrival of stretches at Gardermoen military airport. The four norwegian soldiers were killed by an IED in Afghanistan 27th June 2Båremottak på Gardermoen militære flyplass. Fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan den 27 juni 2010.The arrival of stretches at Gardermoen military airport. The four norwegian soldiers were killed by an IED in Afghanistan 27th June 2http://forsvaret.no/media/PubImages/20100701TJ_120.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1818Båremottak på Gardermoen flyplass av de fire norske soldatene som omkom i Afghanistan 27. juni 2010.Båremottak på Gardermoen militære flyplass. Fire norske soldater ble drept av en veibombe i Afghanistan den 27 juni 2010.

   


 7. JUNI 2010
, Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. En patrulje med norske soldater på fredsbevarende oppdrag kjører inn mot landsbyen Almar. Et av kjøretøyene treffer en veibombe. Fire norske soldater mister livet. Tre av dem var fra den norske Kystjegerkommandoen, den fjerde var marinejeger. Hjemme i Norge sitter sjefen deres, Jon Ivar Kjellin, og vet at oppdraget fortsatt skal løses. Det betyr at han må sende flere av sine menn til Afghanistan.
Kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin
– Det var en veldig spesiell situasjon. Min jobb var å levere de rette soldatene til oppdraget, sørge for at de var best skikket til å løse det, og gjøre det jeg kunne for at de kom hele hjem igjen. Når du mister noen, går det rett inn på deg. De pårørende skal også ivaretas. Hendelsene i Afghanistan lever fortsatt i meg, hver dag, sier Kjellin, som i dag er sjef for hele Marinens jegervåpen.
– Det er et stort ansvar å sende noen ut i krigen, særlig unge mennesker. Jeg gjør det ikke med letthet. Desto viktigere er det å ha forberedt dem på det de kan møte der ute. Det er en jobb som starter allerede når vi velger ut rekrutter. Du må som enkeltindivid kunne identifisere deg med Forsvarets verdier og ha bestemt deg for å ville forsvare dem.

Menneskeverd og respekt

– Verdigrunnlaget er tuftet på at alle mennesker er like mye verdt. Når vi kommer til et land der vi opplever at folk behandles ulikt, som i Afghanistan, utfordres både vi og holdningene våre. Vi møter en rekke vanskelige dilemmaer der vi tvinges til å ta stilling, som at noen skal henrettes uten rettergang. Eller at vi trues av barnesoldater med våpen. At vi ser kvinner bli slått. I slike situasjoner må vi vurdere å gripe inn. Da er det viktig å være bevisst på at det vi omsetter til handling er noe vi skal kunne leve med selv i etterkant.
– Grunnleggende handler det om å være et godt menneske, vise respekt, ta ansvar, ha ryggrad til å stå opp for det du mener er riktig og ta konsekvensen av det. Du må prøve å gjøre det rette i en vanskelig situasjon.

 

 

Våre veteraner: Kåre Emil Våre veteraner: Kåre Emil http://forsvaret.no/media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=67https://www.youtube.com/watch?v=gyjoEggk_sgKåre Emil, sjef for sanitetstropp i Bosnia i 1994

   


23. APRIL 1994.
En sanitetsavdeling fra FN er på vei inn i den bosniske byen Gorazde. De 35 blå beretene, en avdeling av FN-soldater og medisinsk personell, skal hente noen barn på det sivile syke- huset. I utgangspunktet et rutineoppdrag. Så havner de midt i krigen. Serberne har omringet byen, og det skytes i åssiden rett overfor sykehuset.  

– Vi var helt uforberedt på kamphandlingene, forteller Kåre Emil Brændeland, som i dag er oberstløytnant. Den gang var han en 21 år gammel fenrik med ett år på befalsskole og tre ukers FN-forberedende kurs som ballast. Likevel ble det han som fikk kommandoen i det som utviklet seg til et nesten umulig oppdrag: å redde ut 300 pasienter og pårørende.

De tøffe valgene

– Jeg var nest yngst i avdelingen, men den mest erfarne rent militært. Dermed ble jeg også den som måtte ta ansvaret i situasjonen. Vi kom til et utbombet sykehus der vi først ble angrepet av en rasende sykehusdirektør som var fortvilet over at vi kom så sent. Sykehuset hadde verken strøm, vann, mat eller medisiner, og huset 600 pasienter som alle kunne blitt evakuert på medisinsk grunnlag. Vår kapasitet var på 300.

Det er noen tøffe valg som skal tas. Hvem skal fraktes ut, hvem må bli igjen? Hvordan få dem trygt ut? Vi valgte fotballbanen som evakueringsbase. Den lå på andre siden av elven, og der kunne vi få helikoptrene ned. Samtidig var det et utsatt sted, helt åpent for snikskyttere. Folk var livredde, selv om vi hadde Nato-støtte fra luften. Det ble skutt rundt oss, sambandet fungerte bare delvis, og jeg måtte ta mange umulige valg alene. Jeg ble i Gorazde i over fem uker, og vi gikk etter hvert tomme for alt. Men vi greide å få ut 285 pasienter og 21 pårørende. Det er blitt sagt at jeg utviste personlig mot i situasjonen, men jeg gjorde det jeg gjorde fordi jeg måtte. Det fantes ingen alternativer. Jeg tror at det er lettere å leve med en beslutning som viser seg å være juridisk gal, men moralsk riktig, enn motsatt. Da handler det om mot – mot til å ta ledelsen og til å gjøre de rette valgene. Og så må du ha mot til å leve med beslutningene etterpå.   

 

 

20140923th_ 899220140923th_ 8992http://forsvaret.no/media/PubImages/20140923th_ 8992.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1832Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i samtale med soldater ifm innføringen av allmen vernepliktChief of Defence Haakon Bruun-Hanssen talking to norwegian conscripts

 
Skal beskytte hvert enkelt liv

Forsvarets kjerneverdier er respekt, ansvar og mot, og deles av mange – langt flere enn militært personell. Likevel er det få steder innholdet i de ordene utfordres så ofte som i Forsvaret. Det e​r noe forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er svært klar over: − Verdigrunnlaget i Forsvaret er tuftet på det vi liker å se som viktige dyder i det norske samfunnet. Som representanter for d​​e fremste maktmidlene Norge råder over, er det ekstremt viktig at vi selv lever ut de verdiene vi har fått i oppgave å forsvare, sier han.  

Én ting er at det ifølge forsvarssjefen er en selvfølge for Forsvaret å respektere at organisasjonen er underlagt demokratisk politisk kontroll, at Folkeretten etterleves og at alle andre rammer for maktbruk i militære operasjoner følges opp. Eller at de betydelige ressursene Forsvaret får, skal forvaltes best mulig. 

− Men aller viktigst er det å erkjenne andres og eget menneskeverd, og at det er jobben vår å beskytte den enkeltes liv, frihet og sikkerhet. Samtidig er det slik at Forsvarets personell oftere enn andre blir satt i situasjoner som kan kreve svært tøffe avgjørelser på svært kort tid. Da må vi ha verdiene under huden, som selve basisen i det beslutningsgrunnlaget vi har, sier Bruun-Hanssen og føyer til at det er hovedgrunnen til at Forsvaret legger så stor vekt på arbeidet med «Holdninger, etikk og ledelse» (HEL) på alle nivåer, enten du er rekrutt, sivilt ansatt eller en toppoffiser.   

− I et samfunn i stadig endring, der globaliseringen øker og vi får inntrykk overalt, blir det stadig viktigere at vi ikke bare navigerer etter lover, regler og forbud. Vi må føle oss trygge på hva som riktig og galt også i moralsk og etisk forstand, sier Bruun-Hanssen.  

Mye mer enn vågemot

Da tenker han for eksempel på norske soldater som er ute i internasjonale operasjoner og møter en annen kultur og et annerledes verdisett.  

− Når vi møter noe vi ikke er vant til, krever det langt mer etisk refleksjon hos hver enkelt soldat. Da er det ekstremt viktig at vi har et verdigrunnlag som anerkjenner at mennesker er forskjellige og at ulikheter skal respekteres, sier forsvarssjefen, som også er opptatt av at kjerneverdien «mot» dreier seg om langt mer enn å kunne stå fast i strid.  

− Det handler vel så mye om å stå opp for de verdiene vi har. At vi skal våge å ta til motmæle mot det vi mener er feil, enten det gjelder trakassering, overgrep eller beslutninger som strider mot verdigrunnlaget vårt, påpeker han.

Tekst: Ruth Astrid Sæther, Anders Fjellestad og Birger Baug
Foto: Mats Grimsæth, Torbjørn Kjosvold og Marthe Brendefur​​

​​
Publisert 19. mars 2015 16:21.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:54.