karriere_2398_20181215mentalrobustkarriere_2398_20181215mentalrobusthttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=18439Jakter på ledertalenteneGjennom tøffe fysiske påkjenninger kartlegges mental robusthet blant Forsvarets lederkandidater./media/PubImages/20181213OEV_FH2B0228.jpg

Tekst: Morten Dybsland, foto: Øystein Vårdal og Magnus Alexander Thor

Alle som ønsker en utdanning i Forsvaret må bestå fysiske minstekrav for å komme gjennom den første delen av opptaket. Men det er ikke nødvendigvis den som løper raskest eller løfter tyngst som mestrer belastningen best i krevende situasjoner.

Det handler ikke om å finne de største og sterkeste, men om å se etter mental robusthet

SULTNE OG TRØTTE

Den delen av opptaket som skjer ute i felt blir ofte misvisende omtalt som «helvetesuka». Joachim Skouverøe, psykologspesialist ved Forsvarets høgskole, forklarer at det ikke handler om å finne de største og sterkeste, men om å se etter såkalt mental robusthet.

 

 

karriere_2398_20181215mentalrobustkarriere_2398_20181215mentalrobusthttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=18440Psykologspesialist Joachim Skouverøe sørger for at offiserene som observerer kandidatene i felt vet hva de skal se etter. Foto: Øystein Vårdal, Forsvaret/media/PubImages/20181212OEV_FH2B0785.jpg


– Det er flere faglige utfordringer ved å tolke adferd. Feltperioden er et forsøk på å simulere en virkelighet som er preget av uforutsigbarhet og usikkerhet, ikke ulikt hva kandidatene må kunne forvente i reelle oppdrag. De blir sultne, trøtte og sover mindre enn vanlig, men de skal fremdeles fungere som ledere og lagsmedlem. Det krever fysisk og mentalt overskudd, forklarer han, noe som er et viktig premiss for det som kalles «mental robusthet» – en av fem egenskaper som kandidatene blir vurdert på.

NØDVENDIG MED PÅKJENNINGER

Gjennom uken får kandidatene en serie med krevende oppdrag. Noen oppdrag er teoretiske, noen er praktiske mens mange er rett ut fysisk utmattende. Skouverøe forklarer at den fysiske påkjenningen er helt nødvendig.

– For å få mest mulig relevante observasjoner er det kritisk å kunne se hvordan kandidatene takler flere situasjoner over tid. Under plutselige omveltninger, går de i frysrespons eller greier de omstille seg? Og vel så viktig, er de villig til å hente lærdom ut ifra situasjoner de har taklet dårlig? Tør de ta ordet når de er uenig med laget, eller trekker de seg inn i seg selv? eksemplifiserer han.

POTENSIAL VIKTIGST

Når de beste kandidatene til lederutdanning i Forsvaret skal velges, er det ikke bare de åpenbare lederne man ser etter. Det viktigste er å se etter de med et godt potensial for utvikling. Observasjoner av fysisk mestring i felt blir kombinert med systematiske intervju av kandidatene.

– Eksempelvis kan opplevde traumer være tema i intervjuet. Ikke nødvendigvis situasjonen i seg selv, men hvordan man håndterte den. Hvilke mestringsstrategier har man brukt for å komme seg ut av situasjonen? Har man opplevd mye vanskelig, men funnet konstruktive måte å håndtere situasjonene på? At kandidatene har levd et liv er ikke negativt, men de må kunne vise til at de håndterer de mange utfordringene livet kan by på, utdyper Skouverøe.

 

 

karriere_2398_20181215mentalrobustkarriere_2398_20181215mentalrobusthttp://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=18450Intervju er noe av det viktigste på opptaket. Erfarent personell intervjuer kandidatene for å avdekke informasjon som har betydning for hver enkelts lederpotensial. Foto: Øystein Vårdal, Forsvaret/media/PubImages/20181211OEV_FH2B0030-intervju.jpg


Han legger til at intervjuet skal avdekke om kandidaten klarer å identifisere situasjoner der problemløsning er mulig.

– Det er også relevant å se om kandidaten gjenkjenner situasjoner som av ulike grunner ikke lar seg løse, og hvordan de forholder seg emosjonelt til det. Er kandidaten god til å søke sosial støtte? Klarer de å snakke med noen om det som er vanskelig? Dette er strategier som typisk er vist å gi mer positive utfall av både traumatiske og krevende episoder, forklarer Skouverøe.


En «mental buffer»

I motsetning til sivile arbeidsplasser så må Forsvaret utdanne egne ledere. Å utdanne og utvikle befal og spesialister er en tidkrevende og kostbar prosess. Derfor dedikeres det store ressurser for å gjøre en en kvalitativ solid seleksjon. Militære ledere kan ha en bred oppdragsportefølje med ansvar for mye personell, avanserte våpensystemer og operativ drift. Beslutninger må ofte tas på stedet med begrenset oversikt.

– Mental robusthet er på mange måter en mental buffer, som kanskje blir ekstra viktig når det oppstår vanskelige situasjoner der konsekvensene kan være absolutte. Slike situasjoner må man forvente i operative stillinger. Ikke alle stillinger i Forsvaret er like krevende, men vi må selektere etter verste tenkelige tilfeller. Som en mulig parallell, kan vi si at flyvertinner ikke utdannes for å servere kaffe, men til å håndtere kriser dersom det oppstår, forklarer psykologspesialist Skouverøe.

Publisert 15. desember 2018 14:01.. Sist oppdatert 16. desember 2018 10:24.

 

 

Mental robusthetMental robusthet<h2 class="forsvaretElement-H2">MENTAL ROBUSTHET</h2><p>En av de personlige egenskapene Forsvaret ser på for å utarbeide den enkelte søkers lederprognose er mental robusthet, som handler om å:<br></p><ul><li>Tenke klart i intensive situasjoner med høy fysisk og psykisk belastning<br></li><li>Mestre vanskelige livsbegivenheter<br></li><li>Være følelsesmessig stabil<br></li><li>Ha omstillingsevne i usikre situasjoner<br></li><li>Stå foran og vise vei under usikkerhet eller når situasjonen oppleves som vanskelig<br></li></ul>http://forsvaret.no/karriere_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=43