Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad frå Forsvarets Mediesenter FMS intervjuer minedykkeren Cristian Rodriguez Rivera under øvelse Artic Specialist / Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad from Norwegian Armed Forces Mediacenter interviews personnel froJournalist Sunniva Rebekka Skjeggestad frå Forsvarets Mediesenter FMS intervjuer minedykkeren Cristian Rodriguez Rivera under øvelse Artic Specialist / Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad from Norwegian Armed Forces Mediacenter interviews personnel frohttp://forsvaret.no/media/PubImages/20160210OST__OST9458.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5352Som journalist på Forsvarets mediesenter har jeg fått muligheten til oppleve utrolig mye, som når jeg intervjuer en minedykker.
Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad frå Forsvarets Mediesenter FMS intervjuer minedykkeren Cristian Rodriguez Rivera under øvelse Artic Specialist / Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad from Norwegian Armed Forces Mediacenter interviews personnel froJournalist Sunniva Rebekka Skjeggestad frå Forsvarets Mediesenter FMS intervjuer minedykkeren Cristian Rodriguez Rivera under øvelse Artic Specialist / Journalist Sunniva Rebekka Skjeggestad from Norwegian Armed Forces Mediacenter interviews personnel frohttp://forsvaret.no/media/PubImages/20160210OST__OST9467.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=5351Etter rekruttskolen har jeg vært journalist på Forsvarets mediesenter. Det har gitt utrolig mange fantastiske opplevelser. Foto: Olav S. Tangen

Etterpåklokskapens rekrutt

Er det noe jeg lærte på rekruttskolen, er det at alt er lettere om vi samarbeider.

​​​​​​​​​​​​​Etter åtte uker med soldattrening spretter jeg opp i rett med en gang jeg ser et befal. For ikke lenge siden gjorde jeg det også til medrekrutter fordi jeg ikke rakk å se graden deres før jeg måtte konkludere om jeg skulle hilse eller se en annen vei.

For de fleste er rekruttskolen det første møtet med militæret. Selv visste jeg lite om hva rekruttskolen handlet om. Vi har tatt armhevinger til sistemann er på plass, fått omvask fire ganger på rad og krøpet i gjørme - og vi kunne ikke ha vært mer fornøyde. For vi lærer også hvorfor vi gjør det vi gjør. Befalet utfordret oss fysisk og mentalt på krigens krav. Viktigst av alt har vi lært at det ikke lenger heter jeg. I Forsvaret heter det vi. Vi spiller på hverandres sterke og svake sider. Noen er gode på å organisere et lag, andre på å grave skytestillinger eller ta hang-ups. Vi får høre at effektivitet er lik hvile. Effektivitet klarer vi kun om vi samarbeider.

Så drar jeg tilb​ake til rekruttskolen på Madla. Det har gått et halvt år og alt føles annerledes. Jeg skal innrømme at jeg kjente meg selvsikker da jeg trasket forbi vakten i grønn uniform, uten å tvile på hvem jeg skulle møte og hvor jeg skulle gå for å finne ham. Kompanisjefen. En mann som er lett å respektere, og enda enklere å frykte. Banker du på kontoret hans vil du raskt skjønne hva jeg mener. Ærefrykt er alene nok til å stramme opp en rekrutt. Det viktigste for ham er at rekruttene lærer Forsvarets verdier og holdninger, og stiller forberedt til tjenesten som venter etter rekruttskolen.

Alle rekruttene jeg hadde blitt kjent med er nå menige og utplassert på nye steder rundt om i hele landet (og verden). Hos Forsvarets mediesenter slipper jeg å drasse med meg våpenet mitt HK416 og en overfylt stridsvest hvor enn jeg går, og ingen står våpenvakt når vi skal spise. Men det er skuffende lite roping når vi setter oss til lunsjen. 

På rekruttskolen har jeg lært nyttige og mindre nyttige ting, men en ting er klart: Det var en fantastisk opplevelse. Rapport fra rekrutten er over for denne gang, men tjenesten for Forsvaret har så vidt begynt.​

Publisert 28. april 2016 12:30. av Sunniva R. Skjeggestad, Forsvarets mediesenter. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:43.