sunniva-siktesunniva-siktehttp://forsvaret.no/media/PubImages/sunniva-sikte.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3610Skytetrening er også en del av rekruttskolen, og på rekruttskolen fikk jeg for første gang skyte med skarpt. Foto: Trine Gundersen

Lukten av fyrverkeri

Fra krigssone i Midtøsten, til skytetrening på rekrutten.

​​​​​​​​​​​​​​Kvelden før vi skulle på skytebanen, fortalte troppssjefen hva han tenkte første gang han skjøt med skarpt. «Våpenet er laget for å drepe», sa han. Videre spurte troppssjefen oss om det var noen som ikke følte seg klar for å dra på skytebanen. En gutt rakk opp hånden, resten av oss satt stille.

Det er femten år siden jeg har hørt og sett skudd bli avfyrt. Da min mor tok med min bror og meg til Palestina og Israel i 1999, var det et relativt fredelig område. I løpet av året vi bodde der, eskalerte konflikten mellom israelere og palestinere. Den andre intifadaen startet. Som åtteåring rekker du ikke å prosessere alt som skjer. At klassekameraten må overnatte på skolen, fordi grensevaktene ikke slipper henne hjem til familien sin i nabobyen. Å krype langs gulvet til rommet med best dekning for ikke å risikere å bli skutt. Bli truet med våpen av en soldat, fordi moren din står opp for noens rettigheter.

Sunniva har hatt sin første skytetrening med skarpt.

​​Fra starten av innprentes rekruttene med de fem våpenreglene og hvor viktig sikkerhet er. Det vi derimot ikke lærer før vi selv står på skytebanen, er hvordan vi vil reagere på å oppleve våpen i bruk på nært hold. Lyden av skudd utløste en reaksjon jeg ikke ventet meg. Etter å ha fyrt av fire skudd med HK416, la jeg meg ned i dekkstilling. Jeg lukket øynene. Ved siden av meg fyrte de andre fortsatt av. Med ansiktet mot liggeunderlaget følte jeg bakken riste og kunne bare se for meg gatene i Betlehem. Tårene truet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Ingen måtte se at jeg ble opprørt.

På skytebanen er vi delt inn i tre lag. En person skyter, en passer på pipeføringen og at våpenet blir sikret til rett tid, og den siste får noen minutters pause. Pausen ga meg tid til å tørke øynene og prøve å tenke på noe annet. Da jeg selv presset inn avtrekkeren, var jeg så fokusert på oppgaven jeg skulle utføre, at tankene forsvant. Men det tok flere runder før jeg klarte å riste av meg følelsene som kom hver gang jeg la meg ned i dekkstilling. Til slutt var det lukten av krutt som fikk øynene til å tørke ut. Det luktet fyrverkeri. I morgen skal vi tilbake på skytebanen. Spør troppssjefen om noen ikke føler seg klar, blir det kanskje to hender i været.

Det er kult å tjenestegjøre i Forsvaret, men det kan være lett å glemme hva det egentlig handler om. Vi skal lære å forsvare landet ved ta i brukt maktmidler som kan drepe. For alt vi har og alt vi er.

Publisert 7. september 2015 10:18. av Sunniva Skjeggestad. Foto: Trine Gundersen. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:42.