kultur_983_søndag2kultur_983_søndag2http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=13769/media/PubImages/20180421MAD_2220.jpg

Tattoo: «Doe den tap toe» – sett tappen i tønna

Fire av fire forestillinger fullført. Uken med NMT har vært ubeskrivelig, men jeg skal prøve å beskrive den allikevel. 

​Jeg snek meg ut av salen mens de 850 deltakerne marsjerte ut til Kronprins Olav Honnørmarsj etter den aller siste forestillingen i Norsk Militær Tattoo 2018, akkompagnert av et klappende publikum. På vei ned trappa hadde jeg en liten eksistensiell krise, da det gikk opp for meg at nå er det over. Hvordan i all verden skal jeg komme meg gjennom dagene fremover uten sekkepiper, marsjering og US Army Field Band sin Star Wars-versjon som bakgrunnsmelodi til alt jeg gjør?

 

 

kultur_983_søndag2kultur_983_søndag2http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=13771/media/PubImages/IMG_3909.JPG
kultur_983_søndag2kultur_983_søndag2http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=13772/media/PubImages/IMG_3899.JPG


Nede i gangen, backstage, vrimlet det av musikere, dansere og soldater som allerede hadde forlatt scenen. Jeg stilte meg opp langs veggen og prøvde å bli den flua jeg har fått i oppdrag å være hele uken, og ble bare stående og se på det hele. Kjenne på stemningen, og lytte. Den amerikanske dirigenten, oberst Jim R. Keene, tok musikkdirigent  David M. A. P. Palmquist fra Den danske livgardes musikkorps i hånden, «Bravo – again!» sa han entusiastisk, og de vekslet noen varme ord om helgens fire forestillinger. Musikere fra ulike nasjoner passerte hverandre i alle retninger, og kastet lovord, klapp på skuldra og ros seg i mellom, takket for nå og «see you next time!»

Noen kom drassende på kasser med instrumenter i, andre med våpenkasser. Jeg hørte plystring, latter, livlig prat og høylytte sukk – en salig miks av alle følelsene som hører med etter den innsatsen alle har lagt i å få til dette showet.
 
Det er rart å sitte på den andre siden og se uken passere i revy i mitt stille sinn. Det har gått så vanvittig fort, samtidig helt uvirkelig sakte – møtet med Jan Thomas kjennes ut som tre måneder siden, samtidig som det like godt kunne ha vært i går. Det har vært et realt «hopprenn», som jeg har lært at det heter etter å hengt i Forsvarets musikkmiljø en ukes tid.

 

 

kultur_983_søndag2kultur_983_søndag2http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=13770/media/PubImages/20180421MAD_2180.jpg
kultur_983_søndag2kultur_983_søndag2http://forsvaret.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=13773/media/PubImages/IMG_3608.JPG


 Følelsene omkring selve forestillingene beskrev jeg i går, så jeg skal ikke gjenta meg selv for mye – men (sett inn valgfritt kraftuttrykk her); for en opplevelse det har vært å være vitne til alt sammen. Forberedelsene, øvingen, kaoset, løsningene, stemningen hos publikum, lovordene som hagler i sosiale medier. Jeg er takknemlig for å ha fått være en del av det, stolt og rørt og trist for at det straks er over.
 
Tusen takk for meg, Norsk Militær Tattoo 2018! Jeg har kost meg så mye at det gjør litt vondt å skulle vende tilbake til hverdagen – for med dere har hver dag vært en fest.
 
VEL BLÅST!
Publisert 22. april 2018 22:31. av Norsk Militær Tattoo. Sist oppdatert 22. april 2018 22:40.