Historier frå krigsåra<img alt="" src="/media/PubImages/018081-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Historier frå krigsåra9. april 1940 gjekk Nazi-Tyskland til åtak på Noreg. Det var starten på fem år med okkupasjon. Skaff deg oversikten over norsk forsvarshistorie under den andre verdskrigen her.http://forsvaret.no/norgeikrig/historier
Felttoget i sør<img alt="" src="/media/PubImages/krigenisør004010.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Felttoget i sørEtter selve invasjonsdagen 9. april var det viktig for de tyske angriperne å sikre brohodene i de sørnorske byene.http://forsvaret.no/norgeikrig/felttoget-i-sor
Senkingen av «Blücher»<img alt="" src="/media/PubImages/05-02A-MMU.943785-Blycher%20brenner.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Senkingen av «Blücher»Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 – operasjon Weserübung – er et av de dristigste i verdenshistorien.http://forsvaret.no/norgeikrig/senkningen-av-blucher
Felttoget i nord<img alt="" src="/media/PubImages/krigeninord012053.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Felttoget i nordMens felttoget i sør hadde vært et nesten sammenhengende tilbaketog, var situasjonen en annen i Nord-Norge.http://forsvaret.no/norgeikrig/felttoget-i-nord
Etterretning og samband<img alt="" src="/media/PubImages/044073.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Etterretning og sambandEtter at kampene i Norge var over i juni 1940, var det av største viktighet å skaffe informasjoner fra det okkuperte Norge.http://forsvaret.no/norgeikrig/etterretning-og-samband
Den norske hæren i Storbritannia<img alt="" src="/media/PubImages/020071.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Den norske hæren i Storbritannia​Sommeren 1940 startet arbeidet med å etablere en norsk hær i Storbritannia.http://forsvaret.no/norgeikrig/hæren
Kompani Linge<img alt="" src="/media/PubImages/038066_2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Kompani Linge19. juli 1940 ble Special Operations Executive (SOE) opprettet for å samle aktiviteten rundt den hemmelige britiske krigføringen.http://forsvaret.no/norgeikrig/kompani-linge
Den norske marinen<img alt="" src="/media/PubImages/5115007-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Den norske marinen20. juni 1940 begynte arbeidet med å bygge opp en ny norsk marine.http://forsvaret.no/norgeikrig/den-norske-marinen
Etableringen av det norske luftforsvaret<img alt="" src="/media/PubImages/02700095_2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Etableringen av det norske luftforsvaretI løpet av 1941 kom et økende antall flygerutdannede nordmenn til Storbritannia. Den store mangel på piloter gjorde det norske bidraget ekstra velkomment.http://forsvaret.no/norgeikrig/flyvåpenet
Gutta på skauen<img alt="" src="/media/PubImages/050039.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Gutta på skauen​​​«Gutta på skauen» har mer enn noe annet begrep blitt selve sinnbildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten.http://forsvaret.no/norgeikrig/gutta-på-skauen
Shetlandsbasen<img alt="" src="/media/PubImages/040002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Shetlandsbasen​Allerede under felttoget i Norge, våren 1940, dro mange fiskeskøyter fra Vestlandet over til de britiske øyer. Noen av disse fartøyene ble etter hvert utnyttet til militære formål. http://forsvaret.no/norgeikrig/shetlandsbasen
Norsk deltakelse på D-dagen<img alt="" src="/media/PubImages/018069.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Norsk deltakelse på D-dagenTidlig om morgenen 6. juni 1944 startet den militære frigjøringen av Vest-Europa.http://forsvaret.no/norgeikrig/d-dagen
Maidagene 1945<img alt="" src="/media/PubImages/Frigjoring-Oslo-maidagene2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Maidagene 1945​Omkring midten av april raknet hovedforsvarslinjene som omga de tyske kjerneområdene i Sentral-Europa.http://forsvaret.no/norgeikrig/maidagene
Kongens hjemkomst<img alt="" src="/media/PubImages/Fri05.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Kongens hjemkomstKongens hjemkomst 7. juni 1945 markerer ​​​​at Norges frihet og suverenitet endelig var gjenopprettet​.http://forsvaret.no/norgeikrig/kongens-hjemkomst

 

 

Gutta på skauenGutta på skauenhttp://forsvaret.no/media/PubImages/050039.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3512​​​«Gutta på skauen» har mer enn noe annet begrep blitt selve sinnbildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten.

​​​​​​​​​​​«Gutta på skauen» har i ettertid ofte symbolisert vår kollektive oppfatning av motstandskampen. Stående parate med sine stenguns, har de mer enn noe annet begrep blitt selve sinnbildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten. Men begrepet oppsto først sommeren 1944 i forbindelse med den kampen Hjemmefrontens ledelse førte mot de fordekte forsøk på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste.

Tusenvis av ungdommer unnlot å møte, og mange gikk isteden i dekning «på skauen». Særlig på Østlandet var antallet relativt høyt. Noen vendte hjem, andre ble sendt til Sverige, mens en del ble værende i leirene – cellene – som ble dannet i Milorgs regi. Her fikk de våpentrening, lærte militær disiplin og inngikk i Milorgs samlede styrkepotensial med tanke på innsats i en frigjøringsfase.

Ble sikkerhetsrutinene fulgt, skulle selv ikke familien vite hvor sønnen eller faren i huset holdt til.

Boforholdene på skauen varierte fra det helt primitive til velfungerende koier eller hytter. Tilværelsen besto av trening, venting og atter venting, i tillegg til mottak av slipp med våpen og utstyr. Forsyninger fikk de fra naturen og fra Hjemmefrontens forsyningstjeneste. Tyske razziaer forekom, men bare sjelden kom det til regulær kamp. Det hendte at Milorg-jegere ble drept i slike overraskelsesangrep.

Ble sikkerhetsrutinene fulgt, skulle ikke familien vite hvor sønnen eller faren i huset holdt til. Den beste dekkhistorien var at de hadde dratt til Sverige. Kvinnene som satt igjen med hele ansvaret for hus og hjem, fikk hjelp til å klare seg økonomisk av Hjemmefronten. Men det ble mye usikkerhet og venting, og ofte overtok kvinnene en del illegale aktiviteter etter mennene i huset.

 

 

046169046169http://forsvaret.no/media/PubImages/046169.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3513Hjemmefrontens forsyningstjeneste sørget for slipp med våpen og utstyr ute i skauen.
046214046214http://forsvaret.no/media/PubImages/046214.JPGhttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3514I Milorgs regi ble det organisert våpentrening og opplæring innen militær disiplin for å kunne inngå i Milorgs styrkepotensial med tanke på innsats i en frigjøringsfase.
050037.PCD050037.PCDhttp://forsvaret.no/media/PubImages/050037.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3516Ved forsøk på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste var det tusenvis av ungdommer unnlot å møte, og mange gikk isteden i dekning "på skauen".
050036.PCD050036.PCDhttp://forsvaret.no/media/PubImages/050036.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3515​​Ved frigjøringen var over 40.000 mann registrert i hjemmestyrkene klare til innsats.
050064.PCD050064.PCDhttp://forsvaret.no/media/PubImages/050064.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3517​​​"Gutta på skauen" har mer enn noe annet begrep blitt selve sinnbildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten.

​​

Fra høsten 1944 ble både «gutta på skauen» og Milorg-jegere generelt en del av begrepet Hjemmestyrkene. Et direktiv av 31. oktober samme år fra forsvarssjefen, kronprins Olav, til Hjemmestyrken​e i Norge, samt hans tale i radioen 30. november, bidro til å innarbeide dette begrepet. Hjemmestyrkene fikk i det såkalte Septemberdirektivet 1944 retningslinjer for den rolle disse styrkene skulle spille under frigjøringen av Norge. 

Ut fra de forskjellige alternativene for avslutning av krigen måtte da Hjemmestyrkene legge opp sin trening og virksomhet. Følgende alternativer forelå: ​1. Kapitulasjon, 2. Oppløsning, 3. Evakuering og 4. Invasjon. Styrkene la vekt på militær disiplin, uniformering og grundig militær instruksjon. Dette nedfelte seg i et eget punkt i direktivet, som ble sendt ut til alle distriktene og skulle leses av alle sjefer ned til områdenivå. Tyskerne fikk også tak i et eksemplar, noe som i ettertid er blitt vurdert som en fordel, fordi tyskerne da fikk bekreftet at Hjemmestyrkene søkte å unngå åpen kamp og prioriterte innsats i frigjøringsfasen.

​​Ved frigjøringen var over 40 000 mann registrert i hjemmestyrkene klare til innsats.

Hovedoppgaven fram mot frigjøringen var først og fremst beskyttelse av vitale deler av samfunnsmaskineriet og avverging av tysk ødeleggelse. For dette ble det utstedt et eget direktiv i desember 1944: «Beskyttelse av norske verdier mot tysk ødeleggelse». Nærmere 19 000 Hjemmestyrke-jegere var mobilisert med tanke på en slik oppgave ved kapitulasjonen. Også væpningen av Hjemmestyrkene skjøt for alvor fart dette siste året av okkupasjonen. Fem baseområder ble tatt ut for trening i geriljavirksomhet og utdanning av nye kampledere. To av disse, «Bjørn West» i Matrefjellene nord for Bergen og «Elg» i Hallingdal, nådde sin fulle oppsetningsstørrelse.

​Ved frigjøringen var over 40 000 mann registrert i Hjemmestyrkene, mer eller mindre bevæpnet og trent, klare til innsats i denne farlige fasen mens det ennå var mellom 300 000 og 400 000 tyske soldater i landet. Hjemmestyrkene tok seg av vakthold, arrestasjon av NS-medlemmer og angivere, tyske SS-folk og Gestapo. De sørget også for å stanse alle ​tilløp til selvjustis som oppsto i frigjøringsrusen. 15. juli 1945 ble Hjemmestyrkene dimittert. ​

I 2015 var det 75 år siden Norge ble okkupert og 70 år siden frigjøringen​

les mer om​ markeringene​
Publisert 25. august 2015 12:42. av Arnfinn Moland, Norges hjemmefrontmuseum. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:55.

 Historier fra krigsårene

 

 

Gutta på skauen<img alt="" src="/media/PubImages/050039.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Gutta på skauen​​​«Gutta på skauen» har mer enn noe annet begrep blitt selve sinnbildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten.http://forsvaret.no/norgeikrig/gutta-på-skauen
Shetlandsbasen<img alt="" src="/media/PubImages/040002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Shetlandsbasen​Allerede under felttoget i Norge, våren 1940, dro mange fiskeskøyter fra Vestlandet over til de britiske øyer. Noen av disse fartøyene ble etter hvert utnyttet til militære formål. http://forsvaret.no/norgeikrig/shetlandsbasen
Etterretning og samband<img alt="" src="/media/PubImages/044073.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Etterretning og sambandEtter at kampene i Norge var over i juni 1940, var det av største viktighet å skaffe informasjoner fra det okkuperte Norge.http://forsvaret.no/norgeikrig/etterretning-og-samband