Investeringskonsept

Som ledd i Forsvarets omstilling iverksatte Forsvarsdepartementet 15. juli 2004 et nytt konsept for planlegging og gjennomføring av investeringsvirksomheten i forsvarssektoren.

​​​​​​Det nye investeringskonseptet heter "Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren". Oppdraget om implementering av det nye investeringskonseptet ble gitt i brev av 8. juli 2004, som dere kan lese i sin helhet under linken til høyre.​

Konseptet innebærer at det er den øverste politisk-militære ledelsen i forsvarssektoren som skal styre hvilke innsatsområder og kapasiteter man skal prioritere, og først når dette er gjort vil nærmere utredninger kunne igangsettes. Konseptet innebærer også krav om at alle beslutninger om større anskaffelser skal være basert på et totalkostnadsbilde, hvor også driftskostnader i et levetidsperspektiv inngår. I tillegg skal alle alternative måter å fremskaffe materiell eller bygg/anlegg på, være analysert før det treffes beslutning om hvordan man bør gå frem.

Forsvarets fremtidige kapasiteter og styrkestruktur

Kopling til helhetlige og tverrprioriterte strategisk fastsatte mål mht. Forsvarets kapasiteter og utvikling av styrkestrukturen, må sikres i alle faser av de aktiviteter som skal fremskaffe eller sørge for tilgang til prioritert materiell og infrastruktur. Investeringsvirksomheten skal reflektere de samlede operative behov av i dag og i overskuelig fremtid. ​

Gjennomgående integrerte arbeidsprosesser

De tradisjonelt utpregede sekvensielle prosesser internt i Forsvaret, tilknyttet planlegging, beslutning og gjennomføring av investeringsvirksomheten, må legges om til gjennomgående integrerte arbeidsprosesser. Dette er generelt nødvendig for å realisere intensjonene med og potensialet i den integrerte strategiske ledelsen av Forsvaret (ISL), og spesielt påkrevd for å spare tid og penger ift. å fremskaffe og følge opp styringen av prioriterte materielle kapasiteter.

Fokus på tidlige faser og alternative fremskaffelsesstrategier

Et hovedpoeng i konseptet er at det må legges betydelig økt vekt på de tidlige faser av aktivitetene for å fremskaffe eller sørge for tilgang til prioritert materiell og infrastruktur. Dette innebærer økt bruk av ressurser i disse faser, og forutsetter evne og vilje til også å stanse og/eller endre planer som kan være langt utviklet. Dette er ikke minst viktig for å oppnå raskere reell gjennomføring og maksimere handlefrihet.

Økt vekt på driftskonsekvenser og livsløpskostnader 

Det skal ikke fremskaffes ellers sørges for tilgang til materiell eller infrastruktur som ikke i tilstrekkelig grad er vurdert ift. livsløpsperspektivet. Innenfor rammen av helhetlige vurderinger i tidlige faser (og eventuelt totalprosjektering senere) skal det gjøres eksplisitte vurderinger av hvordan ulike valg vil påvirke driftsnivået og vice versa. Det skal være mulig å ta eksplisitte beslutninger innenfor investeringsvirksomheten som i et kostnad-nytte-perspektiv totalt sett er mest lønnsomme for Forsvaret og ikke kun potensielt optimalt for investeringskapittelet.

Program og prosjektansvar hos eier av beslutningsdokumenter
Det legges til rette for å praktisere et pragmatisk og praktisk regime for utøvelse av program-/prosjektansvar på investeringsområdet. Ansvaret for investeringsvirksomheten er i utgangspunktet (og grovforenklet) delt mellom et planleggingsansvar på strategisk nivå og et gjennomføringsansvar på etatsnivå.

Evne til porteføljestyring

Investeringsvirksomhetens bidrag til Forsvarets potensial for ytelse, tidsaspektet ved virksomheten og kostnadene som er forbundet med eller som er en konsekvens av denne virksomheten, må kunne håndteres på en balansert måte og innenfor en helhet.​

Publisert 5. november 2013 08:03.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:03.