Industrisamarbeid

Industrisamarbeid er et næringspolitisk virkemiddel norske myndigheter benytter for å sikre og øke norsk industris tilgang til utenlandske forsvarsrelaterte markeder. Ordningen bidrar til å styrke industriens kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter til det beste for Forsvaret og industrien.

Årlig gjennomføres det industrielt samarbeid med en beregnet verdi på 3 milliarder kroner som følge av avtaler norske myndigheter har gjort med utenlandske leverandører. Rundt 140 norske selskap er årlig involvert i denne type samarbeid. Samlet gjenstående forpliktelse som utenlandske leverandører har til Norge er pr. april 2008 på 9,5 milliarder kroner. Disse forpliktelsene varer frem til 2018.

Hvorfor industrielt samarbeid?

Det internasjonale forsvarsmarkedet er i utgangspunktet et lukket marked preget av nasjonal kontroll og favorisering av egen industri. Eksempelvis gir artikkel 296 i Amsterdamtraktaten adgang for EU-land, ut fra vesentlige sikkerhetsinteresser, å unnta forsvarsmateriell fra EUs regler for det indre marked. Industrielt samarbeid er derfor et nødvendig virkemiddel for å sikre konkurransedyktig norsk industri adgang til utenlandske markeder.

Målsettinger​

  • Bidra til kvalitetsmessige og prisriktige løsninger for Forsvaret på lang sikt.
  • Sikre videreutvikling av en konkurransedyktig norsk industri innenfor spesielle teknologiske kompetanseområder.
  • Skape langsiktige relasjoner mellom norsk og utenlandsk industri.
  • Etablere langsiktige myndighetssamarbeid.
  • Fremme teknologisamarbeid framfor teknologioverføring.
  • Oppnå samarbeidsprosjekter som er fordelaktige for alle parter.

Muligheter for norsk industri

  • Markedsadgang til ellers lukkede markeder.
  • Teknologisamarbeid med store internasjonale aktører.
  • Markedsassistanse på internasjonale markeder.
  • Kapitalinnsprøyting for lovende forsvarsprodukter.
  • Alliansedannelse med strategiske samarbeidspartnere.
  • Tilgang til utenlandsk teknologi for videreutvikling og/eller produksjon i Norge.
  • Utnytte Forsvarets kompetanse som bruker av materiell i den videre utviklingen av konkurransedyktige og kosteffektive forsvarsprodukter og tjenester til Forsvaret.

Muligheter for forsvaret

  • Sikre nasjonal nøkkelkompetanse innenfor prioriterte områder.
  • Sikre nasjonal tilgang til kritiske tjenester i en beredskapssituasjon.
  • Unngå fordyrende løsninger i et levetidsperspektiv.
  • Være en kompetent kjøper i samarbeid med norsk industri.
  • Utnytte norsk industris kompetanse ved utvikling og valg av fremtidige teknologiske og konseptuelle løsninger fra tidlig konseptfase til avhending.

Hvordan gjennomføres industrielt samarbeid?

Forsvarsdepartementet er ansvarlig for industrielt samarbeid og etablering av industrisamarbeidsavtaler. Forsvarets logistikkorganisasjon er ansvarlig for oppfølging av inngåtte avtaler. Forsvarets forskningsinstitutt er rådgiver i teknologiske spørsmål.

Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet (BIF) legges ved forespørselen om industrisamarbeid, som sendes til utenlandsk industri. Forslag fra utenlandsk industri om hvordan de vil tilfredsstille krav om industrielt samarbeid, fremsendes FD samtidig som FLO mottar tilbudet på selve anskaffelsen. FD forhandler industrisamarbeidsavtalen med utenlandsk industri samtidig som FLO forhandler selve kontrakten. FLO skal ikke signere kontrakt med leverandør før FD har ferdigforhandlet avtaler om industrisamarbeid med de aktuelle leverandører. Ved kjøp av brukt materiell fra andre lands myndigheter, vil det ikke fremmes krav om industrielt samarbeid.
Det vil i hovedsak ikke fremmes krav om industrielt samarbeid ved flernasjonale samarbeidsprosjekter hvor verdien av norsk industris deltakelse i prosjektet tilsvarer det finansielle bidraget fra norsk side.

Ved anskaffelser av varer, tjenester og materiell fra utlandet for mer enn 50 millioner norske kroner, stiller norske myndigheter krav til den utenlandske leverandøren om å sikre aktivitet for norsk industri gjennom direkte eller indirekte oppdrag. Ved anskaffelse fra hovedkontraktør lokalisert i Norge, men hvor deler av leveransen skal leveres fra utlandet og en slik underleveranse overstiger terskelverdien på 50 millioner norske kroner, kreves det normalt inngåelse av en industrisamarbeidsavtale med utenlandsk underleverandør.

Illustrasjon gjenkjøp 

Illustrasjon gjenkjøp


 

Publisert 30. august 2011 13:53.. Sist oppdatert 28. juni 2016 11:04.