20121030th_ 804920121030th_ 8049http://forsvaret.no/media/PubImages/20121030th_ 8049.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4402

Hva er terror?

Hva betyr terror egentlig? Og hvorfor driver noen med det? Få svar på det her.
​​Ordet terror kommer fra språket latin. Det er det ingen som snakker lengre, men det er kjent for mer enn to tusen år siden. Ordet terror betyr å skremme. De som lager terror-handlinger vil skape frykt og redsel hos den eller de terroren er rettet mot. Ordet terror er også kjent som det «å skremme hele byen». Noe av det vi skal forsøke å forstå er hvorfor noen vil skremme hele landet.

Det å skremme kan være viktig for et land, men det er ikke det samme som terror eller terrorisme. Tenk på to ting: I Norge, og i de fleste land i verden, har vi straffelover som gjelder alle, og vi har et militært forsvar som skal passe på landet vårt. Straffeloven kan være veldig streng. For å smugle og selge masse narkotika, kan den som gjør det få 20 års fengsel. De strenge straffene skal skremme noen av dem som kunne tenke seg å gjøre det. Men det er likevel ikke terror eller terrorisme. Norge har alt av våpen i det militære forsvaret av landet vårt. Vi må kjøpe nye jagerfly, stridsvogner og bomber for mange milliarder av kroner. Vi gjør det for å skremme de som måtte tenke at Norge var et lett land å ta. Heldigvis er det ingen som er ute etter å ta vårt land, fordi vi har så mange venner i alle land. Men om noen skulle begynne å tenke at Norge kunne vi krige mot, ja da skal de bli skremt av alle våpnene vi har i det sterke forsvaret vårt. Vi vil at de skal tenke at vi kunne bombe en fiende som angrep oss sønder og sammen. Vi har et skremmeforsvar, men det er ikke terror. Fordi vi i Norge vil ikke ta noe land, vi vil ikke angripe noen, vi vil ikke sende jagerflyene våre for å bombe. Vi er et fredelig land, men vi har et sterkt skremmeforsvar.

Vi i Norge har opplevd to forferdelige terrorhandlinger på samme dag, den 22.juli 2011, utført av samme mann, Anders Behring Breivik. Han sprengte og ødela Regjeringsbygget og 7 mennesker ble drept der, og så dro han bevæpnet til sommerleiren på Utøya og skjøt 69 ungdommer som var på en sommerleir for å lære om politikk. Han hadde skrevet en bok som han la ut på nettet, og der skrev han mye om at han ville hevne de som hadde ført en poltikk som gjorde at vi fikk mange muslimer som var islamister og trodde på Allah og Muhammed, til landet vårt. Ekspertene som undersøkte ham var uenige. De første mente han var syk, sinnssyk. Han var fylt av feiltanker og styrt av tankesykdommer. De andre som undersøkte ham, mente at han visste hva han gjorde og at han ville skremme politikere fra å slippe det han mente var farlige folk inn i landet.

Når vi hører om Anders Behring Breivik, skjønner vi at vi kan forstå terrorhandlinger på to måter. Den første er terrorhandlinger som gjøres av gale og syke personer fordi de vil hevne noe, føle at de er mektige, noen som tror de er Hitler eller fantasikonger. Vi kan si at det er sykdomsforklaringen. Den andre er terrorhandlinger som handler om politikk og bruk av religion for å verve personer til å gjøre terror for å oppnå mer makt.

Når det gjelder terror i mange av de landene hvor vi gir nødhjelp og militærhjelp, må vi også prøve å forstå landenes historie og livssituasjon. Da kan det hende at de som studerer landene og politikken forteller oss at det er så mange der som har lidd urett, og at de er så fattige og elendige at de ikke har noe å tape. Da er de lettere å rekruttere til å utføre terrorhandlinger. Dette kan vi kalle politikkforklaringen. Kanskje er det noen ganger begge: at man bruker syke, forstyrrede, helt feiltenkende mennesker som er villige til å sprenge seg selv for en politisk eller religiøs sak.

Mange barn og barnebarn i Norge har voksne slektninger de kjenner som arbeider i mange fattige land. Noen av disse voksne er besteforeldre, onkler, tanter, og noen er mammaer og pappaer. Barna vet at mange av slektningene i Norge er engstelige for at det skal hende dem noe, særlig fordi det i noen av disse landene er krig og det oftere skjer terrorhandlinger. Og noen ganger vil de som gjør terrorhandlinger ved å sprenge bomber skremme hjelpere fra å komme til landet. Det kan være vanskelig å forstå.
 

Hva kan du si om terror, terrorisme og terrorister?

Ordene «terror», «terrorisme» og «terrorister» brukes forskjellig fra land til land. I noen land kaller de som styrer (myndighetene) alle som ikke er enige med dem selv for terrorister, dersom de bruker våpen for å endre på dette. Dersom de som styrer bruker våpen til å undertrykke eller presse de som bor der til å gjøre ting er det ikke sikkert at vi skal bruke ordet terrorist om de som kjemper mot de som undertrykker andre. Men dersom de dreper uskyldige som ikke har våpen vil vi kalle det for terrorisme.
 
Mange er enige at vi skal ikke bruke disse ordene om alle som er i kamp, men bruke ordet terror for handlinger der noen forsøker å drepe noen bare for å skremme. De som gjør slike terrorhandlinger kaller vi terrorister, men vi kunne kalt dem skremmere. De vil at vi skal bli skremt. De legger ofte skylden på noen land eller grupper for at det ikke har gått så bra i deres eget land. Så planlegger de å sprenge en bombe eller skyte ned mennesker, for å skape frykt hos alle som lever i landet eller i området der terroren skjer. De sprenger bomber der det er mange mennesker, slik at alle skal bli redde. Derfor passer politiet og andre ekstra på flyplasser, på tog, på busstasjoner og steder hvor det er mange mennesker samlet. Politiet vil skremme skremmerne. Vi kommer til å ta dere!
 
Det finnes grupper som utfører terrorhandlinger i mange land rundt omkring i verden som tilhører forskjellige religioner og forskjellige kulturer. I media hører vi mest om de terrorgruppene som befinner seg nærmest oss og som påvirker oss mest. I Norge hører vi mest om terrorhandlinger knyttet til land som er muslimske. De fleste menneskene i disse landene tror på Islam, som er en religion hvor de kaller Gud for Allah. Det betyr ikke at de som tror på Islam er terrorister. De fleste som bor i disse landene er som oss, de vil ikke ha krig eller terror, de er vanlige folk som vil leve i fred. Men det finnes noen grupper som tror på Islam som har våpen og bomber. De kommer også med terrortrusler og de er kriminelle fordi de dreper eller truer med å drepe uskyldige folk.
 
I mange av de landene med terrorgrupper som kaller seg islamister, har det gått veldig dårlig. Mange lever i fattigdom, og mange av landene har hatt krig og uro. Vi tror at mye av uroen kommer på grunn av dårlige ledere i landet som har sørget for seg og sine, mens resten av folket lever i nød og fattigdom og har ikke arbeid. Terroristene sier at det er vår skyld. Men vi har jo ikke valgt lederne deres. Noen land som har hatt terrorgrupper er land som Libya, Syria, Irak og Algerie. Samtidig er det ofte krig og konflikt med bombing og raketter mellom Palestina og Israel. Palestinerne er arabere og muslimer, mens israelerne er jøder og tror på en religion som heter Jødedommen. Mange mener at Israel som har mye mer militærmakt enn palestinerne bruker for mye bomber mens Israel sier at de må forsvare seg fordi palestinerne sender raketter inn i byene deres. Vi sier dette for at du skal forstå at noe av den uroen som er i verden, spesielt i araberverdenen og det vi kaller Midtøsten, har sammenheng med at det blir laget terroristgrupper som også skremmer andre land langt borte.
 
Hva kan vi gjøre mot terrorisme? Hjemme i Norge må vi stole på at politiet, som lytter på mobiltelefoner og følger med på nettet, kan stoppe terrorister før de gjør noe. Om de får vite at det er en fare for (trussel om) terror vil de passe ekstra på for å hindre at noe skal skje. Da passer de på flyplasser, tog, busser, og viktige bygninger som der regjeringen holder til. Der mange mennesker samles, f.eks. til et møte i sentrum av en by, vil de også passe bedre på. Likevel kan vi aldri si at terror ikke kan skje hos oss. Vi må leve som normalt i Norge, gå på skolen, spille fotball, fordi, om vi lar oss skremme så ‘vinner’ terroristene litt, fordi skremmingen deres gjør at noen blir så redde at de ikke kan gjøre som de pleier. Det er det terroristene alltid ønsker, at alle skal bli redde. Ingen skal føle seg trygge. Men på de aller, aller fleste stedene i Norge er det jo trygt, for terroristene er veldig få, og de kan jo ikke være mange steder samtidig.
 
Når det skjer terror, blir voksne forskrekket. Også når vi ser terror på tv eller internett fra andre steder i verden. Det betyr ikke at vi er veldig redde. Vi er forskrekket fordi det finnes slike skremmere, men vi vet jo godt at de ikke kan komme mange steder.
 

Hvorfor bruker noen mennesker eller grupper terrorisme?

Det er nok litt ulike grunner til at mennesker eller grupper bruker terrorisme. Men felles for disse er at de gjerne vil oppnå noe. Som oftest vil de skremme, men de kan også gjøre det for å presse frem en reaksjon.

Oftest kommer det terror når noen vil at andre skal tenke som dem og de ikke vil godta at det tenkes på en annen måte. Noen av terrorgruppene godtar ikke at barn (ofte jenter) skal få gå på skole, at man skal kunne kle seg som vil, og at man skal kunne tro og mene hva man vil. Andre vil at den sak de kjemper for skal få oppmerksomhet, slik at andre blir klar over hvordan de har det. De kan ha det helt forferdelig, men vi godtar ikke at de lar terroren gå ut over uskyldige.
 

Hva kan vi si når mor eller far er i tjeneste i et annet land?

Du som har en far eller mor som er ute i land hvor det skjer terror kan være mer redd for at noe skal skje enn andre. Det har du lov til, fordi de oppholder seg i et land som ikke er så trygt som vårt. Der er det terrorister. Da er det viktig at du vet om alt som blir gjort for at din mor eller far skal være trygg. De har mye beskyttelse rundt seg, de er forsiktige slik at de ikke oppsøker steder som er svært farlige og de bruker noe som heter «etterretning». Etterretning vil si at de får opplysninger fra mennesker som vet mye om hva som skjer der de er, fra droner (små ubemannede fly som kan overvåke et område), fra avlytting av telefoner og hva som går av beskjeder på internett. De har også mannskaper som overvåker områdene rundt der de er (observasjonsposter), slik at de kan vite om noe farlig er i ferd med å skje. Alt dette gjør at mor/far er tryggere enn andre i landet de er i. Likevel kan du bli redd om du hører eller ser noe i nyhetene eller på internett om terror der din forelder er. Da kan du vite at sannsynligvis er du mye reddere enn de som er der nede, for de vet hva som skjer rundt dem. Om du blir veldig redd så skal du snakke med den forelder du har hjemme eller en annen voksen om hva du tenker og opplever. Kanskje kan det tas en kontakt som gjør at du blir beroliget om at han/hun har det bra.

Det er viktig at du spør din forelder, eller andre voksne om ting du har hørt eller sett på nettet, i avisen eller på tv. Spør når det er ting som gjør deg redd eller sint. Det er ikke rart om du blir det, fordi det terrorister gjør er ofte svært skremmende og uforståelig og vi blir sint fordi det ofte rammer de som er helt uskyldig. Det du hører eller ser på tv eller leser på internett kan være lett å misforstå eller det kan være usant. Om du er under ti år, men også om du er eldre, kan det hende at du vil ligge inne hos mamma eller pappa et par netter om det har skjedd en terrorhendelse nært der pappa eller mamma er. Det synes vi at du skal kunne gjøre. Eller så kan soveroms-dørene være åpne noen dager. Vi tror at det beste du kan gjøre er å fortsette å gjøre det du pleier, men snakke med din forelder eller en voksen om du blir urolig.
Publisert 9. november 2015 20:44.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:53.