tkR0143tkR0143http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR0143.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=1022

Familiestøtte i internasjonale operasjoner

Informasjon til familie og pårørende når et familiemedlem tjenestegjør i en operasjon utenlands.

​​​​​​

 Før tjenesten

 

 

Hvem er nærmeste pårørende?Hvem er nærmeste pårørende?Det finnes mange ulike familiekonstellasjoner, og det er derfor viktig å tenke nøye gjennom hvem man skal sette opp som sine nærmeste pårørende. Alle ansatte i Forsvaret skal definere hvem som er deres nærmeste pårørende. Opp til tre personer er vanlig å oppgi.<br><br><ul><li>De nærmeste pårørende er de som vil få informasjon fra Forsvaret om hendelser som måtte inntreffe den ansatte.</li><li>Den tjenestegjørende må selv informere sine om at de er valgt som nærmeste pårørende.</li><li>Det er også mulig å endre listen underveis hvis det skulle oppstå behov for det. Det er viktig å oppdatere kontakt­ informasjonen slik at den alltid er riktig.</li></ul>
​Hvorfor velger man å dra ut i internasjonale operasjoner?​Hvorfor velger man å dra ut i internasjonale operasjoner?<p>De aller fleste som reiser ut i internasjonale operasjoner gjør dette av eget ønske. Det er veldig få som blir beordret til å reise. Samtidig er det slik at det å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner er en naturlig del av det å velge en yrkeskarriere i Forsvaret. Derfor handler spørsmålet om internasjonale operasjoner i en forsvarsfamilie ofte mer om når man skal reise heller enn om man skal reise. <br></p><p>De ansatte har mange forskjellige grunner for hvorfor de ønsker å reise ut. Dette kan være fordi tjenesten oppfattes som interessant, de ønsker å utvikle seg, de anser det som bra for den videre karrieren, de ønsker nye utfordringer, humanistiske motiver eller noe helt annet. Mange ønsker å bidra til fred og stabilitet i verden, og å bidra til å forbedre forholdene for de som bor i landene de reiser til.</p>
Snakk om motiveneSnakk om motivene<p>​Uansett hva motivasjonen måtte være kan det være lurt å snakke om den på forhånd. Ofte er det slik at de som sitter igjen hjemme forventes å kunne svare for hvorfor den ansatte velger å reise, noen ganger blir de til og med satt i situasjoner hvor de må forsvare utreisen. Da kan det være greit å ha snakket rundt dette på forhånd slik at man føler at man har gode svar.</p>
Hvordan kan jeg som pårørende forberede meg best mulig?Hvordan kan jeg som pårørende forberede meg best mulig?<p>​Det kan dukke opp mange spørsmål i forkant av at noen skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Hva skal skje nå? Hva innebærer tjenesten? Hvordan kommer hverdagen vår til å forandre seg? Hvordan forbereder man seg på all denne usikkerheten?<br><br>Perioden før avreisen kan være veldig krevende emosjonelt. Den som skal være hjemme kan ofte grue seg veldig til den ansatte skal dra. De som skal dra ut er, de siste månedene før avreisen, fokusert på jobben han/hun skal gjøre, treningen og gleder seg til å komme ut og ta fatt på det han/hun har trent og forberedt seg til. Dette kan føles som en belastning for den som skal være hjemme.</p>
Hvordan forberede barn og ungdom?Hvordan forberede barn og ungdom?<p></p><p>Barn er intelligente vesener som ofte skjønner mye mer enn det vi voksne tror. Hvis mor eller far skal reise ut i en internasjonal operasjon vil de forstå at noe annerledes er i ferd med å skje.</p><p>Barn har stor fantasi og hjerner som ikke er fullt utviklede enda. Hvis de ikke får informasjon om hvordan det er i misjonsområdet kan de derfor fort lage seg bilder ut fra den informasjonen de plukker opp i barnehage/på skolen, i media, på internett og fra reaksjoner hos de menneskene de omgir seg med. Disse bildene kan bli mye skumlere enn virkeligheten. Det er derfor viktig at den som skal reise tar seg god tid til å forberede barna. Forsvaret har laget en egen nettside for barn og ungdom som du finner på <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=64d23c85-92a1-4c3b-9794-cb78596f01e9" title="Forsvarets sider til barn og ungdom">forsvaret.no/hjemmehelt</a>, i tillegg til barne- og ungdomspakker som barna vil få før du reiser. Dette kan være et godt utgangspunkt for samtalene.</p><p>Vær ærlig med barnet! Fortell hva du skal og hvor du skal. Legg opp samtalen slik at barnet kan stille spørsmål. Da vil de få svar på det de lurer på. Bruk gjerne kart og vis bilder av naturen, menneskene som bor i landet, dyr og leiren som utgangspunkt for samtalene. Når barna har fått litt informasjon begynner de gjerne å undre seg og reflektere, og da kommer spørsmålene. Husk også å snakke med skolen/barnehagepersonell, det er viktig at barnet blir forstått og ivaretatt dersom det får reaksjoner på at du er borte. På <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=64d23c85-92a1-4c3b-9794-cb78596f01e9" title="Forsvarets sider til barn og ungdom" style="text-decoration:underline;font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;line-height:26px;">forsvaret.no/hjemmehelt</a>​ ligger det en egen link med informasjon til lærere som du kan vise frem. </p><p>Ved å bruke god tid til å forberede barna vil de føle en større grad av trygghet og man har som foreldre lagt opp til at dette ikke skal være vanskelig å snakke om. Barna vil også føle at de er en del av operasjonen og beslutningen. Underveis kan det være lurt å sende bilder hjem slik at barna kan danne seg et bilde av hvordan din hverdag er i operasjonsområdet. </p><p>Barn trenger holdepunkter og stabilitet. Ved å gjøre små tiltak vil man kunne gjøre tjenestetiden mindre belastende for barna sine.</p>
FamiliedagerFamiliedager<p>​Forsvaret arrangerer familiedager før utreise. Dette er et viktig informasjonsmøte hvor pårørende får mulighet til å komme og få informasjon om den operasjonen som deres nærmeste skal ut i. Det vil bli gitt informasjon om operasjonen, operasjonsområdet og hvordan man best mulig kan forberede seg på å leve langt fra hverandre. Man vil også få mulighet til å stille spørsmål som man måtte ha og å treffe andre som er i samme situasjon som seg selv. Som regel vil man også få mulighet til å møte de nærmeste kollegaene til den som skal reise ut.</p><p>Familiedagene får man invitasjon til fra den avdelingen som den ansatte skal reise med. De ansatte oppgir da hvem de ønsker å invitere til en slik dag. De kan invitere så mange som de føler naturlig, men Forsvaret har kun anledning for å dekke flyreise for inntil 2 personer.</p>
Hvilke risikoer utsetter de ansatte seg for?Hvilke risikoer utsetter de ansatte seg for?<p>​Det er ikke til å komme bort ifra at det å delta i internasjonale operasjoner alltid vil inneholde ulike typer av risiko. Det kan være ulykkesrisiko på grunn av farlige trafikksituasjoner, risiko forbundet med sykdom eller risiko forbundet med at det norske bidraget kan være uønsket for deler av lokalbefolkningen i det aktuelle landet.<br></p><h2>Risikoanalyser</h2><p>Forsvaret jobber alltid innstendig med risikoanalyser, og vil alltid søke å unngå å ta unødvendig risiko. Forsvaret bruker store ressurser på forberedelser, informasjonsinnhentning, risikoanalyse og utvikling av materiell som kan minske risikoen for personskader. Til tross for dette vil man aldri kunne gardere seg mot at det kan skje ulykker eller andre hendelser som kan få tragisk utfall.<br></p><h2>Balansert syn på risiko</h2><p>Som pårørende til en person som skal reise ut i internasjonale operasjoner kjenner man ofte på uro og redsel overfor de risikomomentene som man vet er i operasjonsområdet. Dette er helt normale reaksjoner, men vi vil oppfordre de pårørende til å ha et balansert syn på risiko.<br><br>En måte å håndtere uro og redsel på er å skaffe seg informasjon om tjenesten ute. Se på kart og finn ut hvilket område din nærmeste skal oppholde seg i. Spør om hvilke risikoer man har i det området og hvilke risikoer det er ved den typen tjeneste som han/hun skal gjennomføre. Still også spørsmål om hvilke tiltak man bruker for å redusere risikoen. Ofte vil man oppleve at situasjonen i realiteten er mindre risikofylt enn det man har forestilt seg på forhånd.<br></p>
Sjekkliste før avreiseSjekkliste før avreise<p>​Nedenfor følger en sjekkliste som er basert på pårørendes erfaringer. Sett av god til å snakke igjennom viktige ting før avreisen.<br></p><h2>Økonomi</h2><p>Det kan være en fordel å gjennomgå familiens økonomi og forsikre dere om at pårørende som trenger det har alle tilganger til bankkontoer slik at dere kan få betalt regninger og liknende. Det er viktig å passe på at fullmakter er i orden i tilfelle det skulle skje uforutsette ting ute eller hjemme.<br></p><h2>Forsikringer</h2><p>Det anbefales at dere går gjennom familiens forsikringer og kompletterer alle forsikringer ved behov. Les også mer om forsikringer her.<br></p><h2>Familiedag før utreise</h2><p>Pårørende anbefales å delta på familiedag i forkant av utreisen for å få informasjon om operasjonen. Mange opp­lever det positivt å møte de andre som soldaten skal reise ut sammen med, og å møte andre pårørende.<br></p><h2>Kommunikasjon</h2><p>Det kan være lurt før avreise å avklare hvordan dere best kan kommunisere. Når passer det best å snakke på telefon? Hvor ofte er det sannsynlig at man kan ringe hjem? Er det mulig å bruke e­post og sosiale medier?</p><p>Å diskutere hverdagens utfordringer på telefon kan bli vanskelig når man er langt fra hverandre. Det kan derfor være lurt å bli enig i forkant om det er ting dere ikke ønsker å snakke om på telefon.<br></p><p>Meld dere på PREP samlivskurs for par i god tid før avreise. Forsvaret arrangerer kursene i alle regioner. Familievernkontorene gir også tilbud om parsamtaler.<br></p><h2>Nettverk</h2><p>Det er viktig at dere sammen mobiliserer et godt nettverk rundt den som skal være hjemme. Snakk med venner, kollegaer, naboer og familie om hva som skal skje. Kontakt gjerne andre pårørende som er i samme situasjon. Det er alltid godt å ha noen å støtte seg på. Avdelingens familiekoordinator vil kunne være en god støttespiller og rådgiver.<br></p><h2>Avreisen</h2><p>Planlegg avreisen sammen i god tid, spesielt om det er barn i familien. Forbered barna på den planen dere har lagt. Det anbefales at dere setter av den tiden som trengs til avskjeden. Det er ikke lett å ta farvel, men det er viktig både for den som skal reise og for dem som skal være igjen hjemme.<br></p><h2>Barn</h2><p>Bruk tid på å forberede barn. Det beste for barn er om man er ærlig med dem og fortelle hva man skal og hvor man skal. Barna vil da oppleve at de er en del av beslutningen, og føle en større grad av trygghet. Samtidig legger man opp til at dette ikke skal være vanskelig å snakke om.</p><p>Forsvaret har laget egne nettsider for barn <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=64d23c85-92a1-4c3b-9794-cb78596f01e9" title="Forsvarets sider for barn og ungdom">forsvaret.no/hjemmehelt</a> samt barne- og ungdomspakker som deles ut før avreise. Disse kan det være lurt å sette seg inn i og bruke som utgangspunkt for forberedelsene av barna.</p><p>Underveis kan det være lurt å sende bilder hjem til barnet som viser hverdagen der man befinner seg slik at de kan se hvordan den som er ute har det. <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=60715a65-7d39-483e-9522-92067e98431a">Les også om vanlige reaksjoner hos barn</a>​.​</p><h2>Hverdagen</h2><p>Tenk sammen om hvordan hverdagen hjemme skal gå opp med jobb, henting, bringing, aktiviteter osv. Ansatte med barn vil få familietillegg mens de er ute. Dette skal kompensere for ekstrautgifter man kan få for å avlaste den hjemme. </p><p>Informer personalet i barnehage og på skole om forandringen. Det kan være lurt å diskutere med personalet hvor mye de skal ta opp dette temaet med barnet, og hva de bør snakke om. Den som skal være hjemme bør gi beskjed til sin arbeidsgiver og sine kollegaer om den nye situasjonen.</p>

 Under tjenesten

 

 

Hva skjer ved hjemkomst?Hva skjer ved hjemkomst?<p>​Når tjenesten er avsluttet i operasjonsområdet, reiser de tjenestegjørende som regel ikke rett hjem. De vil først ha et stopp i utlandet som kalles mellomlanding. Under mellomlandingen vil det bli utført debrief og samtale med psykolog. Det kan også bli gjennomført en medisinsk undersøkelse om dette ikke er gjennomført i operasjonsområdet. Personellet blir også hedret med en bedre middag.<br><br>Overgangen fra livet i operasjonsområdet til livet hjemme er ofte stor. Derfor er det viktig for de tjenestegjørende å få disse dagene på mellomlandingen slik at de får mulighet til å senke skuldrene litt før de kommer hjem. Etter mellomlandingen vil det være en medaljeseremoni for å anerkjenne personellet. Seremonien blir de pårørende invitert til å delta på, og Forsvaret dekker reise for inntil to pårørende.<br><br>Personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner som enkeltpersoner, for eksempel stabsoffiserer og observatører, blir kalt tilbake til en såkalt etterlanding. Etterlandingen har tilsvarende innhold som mellomlandingen, men gjennomføres i Norge og vanligvis i en weekend slik at ledsager har anledning til å delta. Medaljeseremoni gjennomføres da som del av etterlandingen og Forsvaret dekker reise og opphold for ledsageren.</p>
Hvordan komme tilbake til hverdagen?Hvordan komme tilbake til hverdagen?<p>​Etter en lang ventetid er endelig dagen kommet hvor man skal få se hverandre igjen for første gang på lenge! Men selv om det for de aller fleste er en positiv og god opplevelse å endelig være sammen igjen, så er det helt vanlig at det kan ta litt tid å finne tilbake til hverandre. Ofte er det like mye fundering og følelser rundt hjemkomsten som ved avreisen. Problemet er at vi ofte er mye dårligere forberedt på det som skal skje når den ansatte kommer hjem, for da skal jo alt «bare» bli normalt igjen.<br></p><h2>Å venne seg til å være sammen igjen</h2><p>Nå blir gjerne ikke alt «bare» normalt igjen av seg selv. Det tar både tid og krefter å på nytt få hverdagen til å fungere. Ofte kan både den som har vært ute og den som har vært hjemme vært veldig sliten etter en lang tjenestegjøring, og da kan det være litt vanskeligere å finne kreftene som trengs.<br><br>Man har brukt lang tid på å venne seg til å skulle leve fra hverandre. Man har vært nødt til å finne nye måter å gjøre ting på slik at hverdagen skulle fungere. Da er det naturlig at det kan bli utfordrende å skulle velte om på rutiner for igjen å tilpasse seg den nye situasjonen. <br></p><h2>Sett av tid til hverandre</h2><p>Selv om man kan føle at relasjonen til den som har vært ute har endret seg, så trenger det ikke være til det negative. Sett av godt med tid til å være sammen i fred og ro. Den økte belastningen som mange opplever kan lede til et sterkere og dypere forhold. Man har klart noe stort sammen, og kommet gjennom det selv om oppgavene måtte løses på forskjellige kanter av verden.<br></p><h2>En ny hverdag</h2><p>For mange av dem som har vært ute kan det være vanskelig å komme tilbake til hverdagen igjen. Ofte kan de ha vanskeligheter med å finne sin plass i familien når de kommer hjem. Deres oppgaver har plutselig blitt overtatt av noen andre eller ting i huset har endret seg. Kanskje har gutterommet hjemme blitt overtatt av et yngre søsken? Når man har vanskelig for å finne sin plass hjemme er det ofte lett å lengte tilbake til det livet man levde ute og det kameratskapet som man var helt avhengig av for å kunne løse de oppdragene som skulle løses.<br><br>Det å venne seg til den nye situasjonen kan ta tid uansett hvilken familiekonstellasjon man lever i, og det er viktig å ta den tiden det tar.</p>
Stressreaksjoner etter hjemkomstStressreaksjoner etter hjemkomst<p>​Tjeneste i internasjonale operasjoner setter som regel sine spor hos den som har vært ute. De aller fleste som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Forsvaret har vært utsatt for en eller annen form for stress og har i tillegg gjerne levd med høyere belastning over tid. Det kan dreie seg om fysisk, mentalt, emosjonelt, sosialt eller eksistensielt stress. Det å få stressreaksjoner etter en traumatisk opplevelse er helt normalt, på samme måte er det helt normalt å få stressreaksjoner etter å ha levd med høy belastning over en lengre tidsperiode.<br></p><h2>Generelt om stress</h2><p>Man trenger ikke å ha følt seg stresset for å påvirkes over tid. Det er heller ikke uvanlig at man føler at man ikke har vært utsatt for stress, da selv situasjoner som man har oppfattet som positive kan hope seg opp til stressreaksjoner over tid. Det å oppleve stress og stressreaksjoner er i seg selv ikke farlig, og blant personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner er dette helt normalt og forventet. Denne formen for stress er på ingen måte sykdomsrelatert, og vil gå over av seg selv i løpet av noen uker.<br><br>Derimot kan ubearbeidede stressreaksjoner og det å ikke ta seg tid til å hente seg inn føre til psykisk sykdom. Det er derfor viktig å være oppmerksom, og å ta reaksjoner som for eksempel dårlig humør, irritasjon, søvnproblemer, mareritt, forhøyet alkoholkonsum og problemer med sexlivet på alvor. Hvis disse reaksjonene ikke avtar i løpet av 4–6 måneder bør man ta kontakt med avdelingens psykolog eller stressmestringsteam. Denne typen stressreaksjoner er veldig enkle å behandle dersom man søker hjelp tidlig, og så godt som alle vil da bli helt frisk igjen.<br><br>Les også mer om helseoppfølging før, under og etter internasjonale operasjoner.<br></p>
Tips ved hjemkomstTips ved hjemkomst<p>​Dette er en samling tips om hva den tjenestegjørende og pårørende kan forberede seg på før hjemkomsten. Disse tipsene er basert på erfaringer fra personell som tidligere har reist ut, og deres pårørende.<br><br>Familie og venner utvikler seg også mens du er borte. Det å kommunisere kan være vanskelig til å begynne med. Hver og en har sin historie og opplevelser, og det vil ta tid før dere blir ordentlig «kjent» med hverandre igjen.<br></p><h2>Til deg med barn</h2><p></p><ul><li>Når man har vært lenge borte kan man oppleve at yngre barn kan se på deg som en fremmed.</li><li>Barn har behov for å bli sett og hørt, og trenger derfor ekstra oppmerksomhet når du kommer hjem.</li><li>Det kan være lurt å være fleksibel med hensyn til de husreglene som nå gjelder.</li><li>Vær forberedt på utagerende adferd. Dette kan være barnets måte å si fra at det har mislikt ditt fravær, eller uttrykk for frykt for at du igjen skal bli borte.</li><li>Det kan være lurt å tenke seg om når det gjelder hvilke opplevelser man deler med barna fra perioden ute. Barn har små forutsetninger for å forstå krigshandlinger fullt ut, og kan derfor bli skremt når de får høre om det. Det er likevel viktig å la barna få stille spørsmål ut fra sine forutsetninger, og at man svarer ut fra deres alder og forståelsesevne.</li><li>Det er veldig vanlig at den som kommer hjem føler seg sliten, og kan være oppfarende. Dette er helt normale stridsreaksjoner. Det er lurt å snakke med barna om dette, og forklare hvorfor man er sliten og fort kan bli sint. Da er det lettere for barna å forstå at det ikke handler om dem.<br></li></ul><h2>Til foreldre</h2><p></p><ul><li>De tjenestegjørende kommer hjem med mange opplevelser og erfaringer, og er som regel veldig stolt over den jobben de har gjort. Det er derfor fint om du tar deg tid til å lytte til de erfaringer og opplevelser din sønn eller datter har hatt.</li><li>Husk at også du som forelder kan kontakte Forsvaret på et av numrene du finner i brosjyren.<br></li></ul><h2>Til ektefelle, samboer eller partner hjemme</h2><p></p><ul><li>Ofte er begge slitne etter lang tid fra hverandre med utfordringer på hver sin kant. Snakk derfor sammen på forhånd og legg en felles plan for hvor mye aktivitet dere orker den første tiden.</li><li>Normale omstillingsreaksjoner som problemer med kommunikasjon, spising, søvn, og seksualitet kan gjøre noe med dere som par. Dette er vanlige reaksjoner som kan være krevende for noen.</li><li>Du som har vært hjemme har fått god erfaring i det å administrere et hjem alene. Det er viktig å kommunisere de forandringer som er gjort og ikke ta for gitt at den som kom mer hjem uten videre er enig i alt.</li></ul>
​Kontakt med Forsvaret etter hjemkomst​Kontakt med Forsvaret etter hjemkomst<p>Hvis du skal fortsette å tjenestegjøre i Forsvaret, er det normalt hjemmeavdelingen som er ditt primære kontaktpunkt for ytterligere informasjon.<br><br>For deg som avslutter din tjeneste i Forsvaret er Administrativ foresatt avdeling i tolv måneder etter hjemkomst det primære kontaktpunkt.<br><br>Den tjenestegjørendes Administrativ foresatt avdeling vil likevel fortsatt være et viktig kontaktpunktet for både familien og den tjenestegjørende frem til ett år etter hjemkomst. Forsvarets proaktive oppfølging går over ett år. Ettårsprogrammet begynner med mellomlanding eller etterlanding, og avsluttes med en avslutningssamling ca. ett år etter hjemkomst fra internasjonal tjeneste.<br><br>Vær klar over at du når som helst, livet ut, kan kontakte <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=e5af4296-85ba-42b8-80fd-bb65cf919d62">Forsvarets åpne dør for veteranhenvendelser</a> hvis du ønsker ytterligere informasjon vedrørende ulike tilbud i Forsvaret og samfunnet.</p>

 Etter tjenesten

 

 

Hva skjer ved hjemkomst?Hva skjer ved hjemkomst?<p>​Når tjenesten er avsluttet i operasjonsområdet, reiser de tjenestegjørende som regel ikke rett hjem. De vil først ha et stopp i utlandet som kalles mellomlanding. Under mellomlandingen vil det bli utført debrief og samtale med psykolog. Det kan også bli gjennomført en medisinsk undersøkelse om dette ikke er gjennomført i operasjonsområdet. Personellet blir også hedret med en bedre middag.<br><br>Overgangen fra livet i operasjonsområdet til livet hjemme er ofte stor. Derfor er det viktig for de tjenestegjørende å få disse dagene på mellomlandingen slik at de får mulighet til å senke skuldrene litt før de kommer hjem. Etter mellomlandingen vil det være en medaljeseremoni for å anerkjenne personellet. Seremonien blir de pårørende invitert til å delta på, og Forsvaret dekker reise for inntil to pårørende.<br><br>Personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner som enkeltpersoner, for eksempel stabsoffiserer og observatører, blir kalt tilbake til en såkalt etterlanding. Etterlandingen har tilsvarende innhold som mellomlandingen, men gjennomføres i Norge og vanligvis i en weekend slik at ledsager har anledning til å delta. Medaljeseremoni gjennomføres da som del av etterlandingen og Forsvaret dekker reise og opphold for ledsageren.</p>
Hvordan komme tilbake til hverdagen?Hvordan komme tilbake til hverdagen?<p>​Etter en lang ventetid er endelig dagen kommet hvor man skal få se hverandre igjen for første gang på lenge! Men selv om det for de aller fleste er en positiv og god opplevelse å endelig være sammen igjen, så er det helt vanlig at det kan ta litt tid å finne tilbake til hverandre. Ofte er det like mye fundering og følelser rundt hjemkomsten som ved avreisen. Problemet er at vi ofte er mye dårligere forberedt på det som skal skje når den ansatte kommer hjem, for da skal jo alt «bare» bli normalt igjen.<br></p><h2>Å venne seg til å være sammen igjen</h2><p>Nå blir gjerne ikke alt «bare» normalt igjen av seg selv. Det tar både tid og krefter å på nytt få hverdagen til å fungere. Ofte kan både den som har vært ute og den som har vært hjemme vært veldig sliten etter en lang tjenestegjøring, og da kan det være litt vanskeligere å finne kreftene som trengs.<br><br>Man har brukt lang tid på å venne seg til å skulle leve fra hverandre. Man har vært nødt til å finne nye måter å gjøre ting på slik at hverdagen skulle fungere. Da er det naturlig at det kan bli utfordrende å skulle velte om på rutiner for igjen å tilpasse seg den nye situasjonen. <br></p><h2>Sett av tid til hverandre</h2><p>Selv om man kan føle at relasjonen til den som har vært ute har endret seg, så trenger det ikke være til det negative. Sett av godt med tid til å være sammen i fred og ro. Den økte belastningen som mange opplever kan lede til et sterkere og dypere forhold. Man har klart noe stort sammen, og kommet gjennom det selv om oppgavene måtte løses på forskjellige kanter av verden.<br></p><h2>En ny hverdag</h2><p>For mange av dem som har vært ute kan det være vanskelig å komme tilbake til hverdagen igjen. Ofte kan de ha vanskeligheter med å finne sin plass i familien når de kommer hjem. Deres oppgaver har plutselig blitt overtatt av noen andre eller ting i huset har endret seg. Kanskje har gutterommet hjemme blitt overtatt av et yngre søsken? Når man har vanskelig for å finne sin plass hjemme er det ofte lett å lengte tilbake til det livet man levde ute og det kameratskapet som man var helt avhengig av for å kunne løse de oppdragene som skulle løses.<br><br>Det å venne seg til den nye situasjonen kan ta tid uansett hvilken familiekonstellasjon man lever i, og det er viktig å ta den tiden det tar.</p>
Stressreaksjoner etter hjemkomstStressreaksjoner etter hjemkomst<p>​Tjeneste i internasjonale operasjoner setter som regel sine spor hos den som har vært ute. De aller fleste som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Forsvaret har vært utsatt for en eller annen form for stress og har i tillegg gjerne levd med høyere belastning over tid. Det kan dreie seg om fysisk, mentalt, emosjonelt, sosialt eller eksistensielt stress. Det å få stressreaksjoner etter en traumatisk opplevelse er helt normalt, på samme måte er det helt normalt å få stressreaksjoner etter å ha levd med høy belastning over en lengre tidsperiode.<br></p><h2>Generelt om stress</h2><p>Man trenger ikke å ha følt seg stresset for å påvirkes over tid. Det er heller ikke uvanlig at man føler at man ikke har vært utsatt for stress, da selv situasjoner som man har oppfattet som positive kan hope seg opp til stressreaksjoner over tid. Det å oppleve stress og stressreaksjoner er i seg selv ikke farlig, og blant personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner er dette helt normalt og forventet. Denne formen for stress er på ingen måte sykdomsrelatert, og vil gå over av seg selv i løpet av noen uker.<br><br>Derimot kan ubearbeidede stressreaksjoner og det å ikke ta seg tid til å hente seg inn føre til psykisk sykdom. Det er derfor viktig å være oppmerksom, og å ta reaksjoner som for eksempel dårlig humør, irritasjon, søvnproblemer, mareritt, forhøyet alkoholkonsum og problemer med sexlivet på alvor. Hvis disse reaksjonene ikke avtar i løpet av 4–6 måneder bør man ta kontakt med avdelingens psykolog eller stressmestringsteam. Denne typen stressreaksjoner er veldig enkle å behandle dersom man søker hjelp tidlig, og så godt som alle vil da bli helt frisk igjen.<br><br>Les også mer om helseoppfølging før, under og etter internasjonale operasjoner.<br></p>
Tips ved hjemkomstTips ved hjemkomst<p>​Dette er en samling tips om hva den tjenestegjørende og pårørende kan forberede seg på før hjemkomsten. Disse tipsene er basert på erfaringer fra personell som tidligere har reist ut, og deres pårørende.<br><br>Familie og venner utvikler seg også mens du er borte. Det å kommunisere kan være vanskelig til å begynne med. Hver og en har sin historie og opplevelser, og det vil ta tid før dere blir ordentlig «kjent» med hverandre igjen.<br></p><h2>Til deg med barn</h2><p></p><ul><li>Når man har vært lenge borte kan man oppleve at yngre barn kan se på deg som en fremmed.</li><li>Barn har behov for å bli sett og hørt, og trenger derfor ekstra oppmerksomhet når du kommer hjem.</li><li>Det kan være lurt å være fleksibel med hensyn til de husreglene som nå gjelder.</li><li>Vær forberedt på utagerende adferd. Dette kan være barnets måte å si fra at det har mislikt ditt fravær, eller uttrykk for frykt for at du igjen skal bli borte.</li><li>Det kan være lurt å tenke seg om når det gjelder hvilke opplevelser man deler med barna fra perioden ute. Barn har små forutsetninger for å forstå krigshandlinger fullt ut, og kan derfor bli skremt når de får høre om det. Det er likevel viktig å la barna få stille spørsmål ut fra sine forutsetninger, og at man svarer ut fra deres alder og forståelsesevne.</li><li>Det er veldig vanlig at den som kommer hjem føler seg sliten, og kan være oppfarende. Dette er helt normale stridsreaksjoner. Det er lurt å snakke med barna om dette, og forklare hvorfor man er sliten og fort kan bli sint. Da er det lettere for barna å forstå at det ikke handler om dem.<br></li></ul><h2>Til foreldre</h2><p></p><ul><li>De tjenestegjørende kommer hjem med mange opplevelser og erfaringer, og er som regel veldig stolt over den jobben de har gjort. Det er derfor fint om du tar deg tid til å lytte til de erfaringer og opplevelser din sønn eller datter har hatt.</li><li>Husk at også du som forelder kan kontakte Forsvaret på et av numrene du finner i brosjyren.<br></li></ul><h2>Til ektefelle, samboer eller partner hjemme</h2><p></p><ul><li>Ofte er begge slitne etter lang tid fra hverandre med utfordringer på hver sin kant. Snakk derfor sammen på forhånd og legg en felles plan for hvor mye aktivitet dere orker den første tiden.</li><li>Normale omstillingsreaksjoner som problemer med kommunikasjon, spising, søvn, og seksualitet kan gjøre noe med dere som par. Dette er vanlige reaksjoner som kan være krevende for noen.</li><li>Du som har vært hjemme har fått god erfaring i det å administrere et hjem alene. Det er viktig å kommunisere de forandringer som er gjort og ikke ta for gitt at den som kom mer hjem uten videre er enig i alt.</li></ul>
​Kontakt med Forsvaret etter hjemkomst​Kontakt med Forsvaret etter hjemkomst<p>Hvis du skal fortsette å tjenestegjøre i Forsvaret, er det normalt hjemmeavdelingen som er ditt primære kontaktpunkt for ytterligere informasjon.<br><br>For deg som avslutter din tjeneste i Forsvaret er Administrativ foresatt avdeling i tolv måneder etter hjemkomst det primære kontaktpunkt.<br><br>Den tjenestegjørendes Administrativ foresatt avdeling vil likevel fortsatt være et viktig kontaktpunktet for både familien og den tjenestegjørende frem til ett år etter hjemkomst. Forsvarets proaktive oppfølging går over ett år. Ettårsprogrammet begynner med mellomlanding eller etterlanding, og avsluttes med en avslutningssamling ca. ett år etter hjemkomst fra internasjonal tjeneste.<br><br>Vær klar over at du når som helst, livet ut, kan kontakte <a href="/_layouts/15/FIXUPREDIRECT.ASPX?WebId=43a4d28e-fa33-4cd8-8cd4-6b9b23fa35c6&TermSetId=c596c3f3-d867-47f0-9cd6-e496b09e0600&TermId=e5af4296-85ba-42b8-80fd-bb65cf919d62">Forsvarets åpne dør for veteranhenvendelser</a> hvis du ønsker ytterligere informasjon vedrørende ulike tilbud i Forsvaret og samfunnet.</p>

Publisert 20. februar 2014 14:19.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:52.