_MG20193 copy_MG20193 copyhttp://forsvaret.no/media/PubImages/_MG20193 copy.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=722

Hvordan forebygge skader

For mange er overgangen fra en sivil hverdag til militær aktivitet brå – og det er lett å bli skadet.  Men med relativt enkle grep kan du forebygge skader.

​Overgangen til militær aktivitet kan for noen være brå, med uvante bevegelsesformer, nytt utstyr og skotøy som ikke er individuelt tilpasset. I tillegg opplever de fleste at betingelsene for treningsdosering, restitusjon og hvile er blitt endret. Alle disse faktorene påvirker kroppen din, og summen kan medføre ugunstige funksjonsendringer og en situasjon der du er mer utsatt for skader.

Klar til innsats

Når du defineres som «klar til innsats» i Forsvaret, innebærer det at både fysiske og mentale forutsetninger er til stede. Tung personlig utrustning krever en grunnleggende styrke, stabilitet og utholdenhet, og spesifikk trening er avgjørende for å møte de utfordringer og krav som stilles. Samtidig er disse faktorene viktige for at du skal kunne forebygge typiske belastningsplager som gjerne oppstår. Vektbærende ledd som knær og hofter, samt rygg og skuldre er spesielt utsatt i situasjoner der du skal bære tung utrustning over lengre tid. Dette er forhold som det må tas hensyn til Forsvaret skal planlegge og gjennomføre fysisk trening.

Ulike skadetyper

Muskel- og skjelettplager omfatter en rekke medisinske tilstander som involverer både muskulatur, sener, leddbånd, nerver og benvev. Skadene kan oppstå enten akutt eller som et resultat av overbelastning.

De akutte skadene oppstår plutselig og har en klart definert årsak og skadetidspunkt, og kan med andre ord skyldes én bestemt hendelse. Akutte skader ser man ofte blant idrettsutøvere i kontaktidretter som håndball og fotball, eller i høyhastighetsaktiviteter som alpint. Men akutte skader oppstår også i forbindelse med militær aktivitet, der både ankelovertråkk, vridning i knær, støtskader og bruddskader er vanlige – både i militær trening og på øvelse. Dersom disse skadene ikke blir tilstrekkelig behandlet og rehabilitert, øker risikoen for at skaden forverrer seg og i verste fall blir kronisk, eller du risikerer at samme type skade oppstår på nytt.

Belastningsskadene skyldes repetitivt stress og gjentatte episoder av overbelastning uten at de har et kjent skadetidspunkt, og kan derfor være vanskeligere både å oppdage og behandle.

For mye, for ofte, for fort

En av de viktigste årsakene til belastningsskader er at de grunnleggende fysiske ferdighetene som styrke, utholdenhet, stabilitet og balanse, er for dårlige. Kombinert med en betydelig økt belastning og tilsvarende redusert restitusjon kan skader oppstå.

Det kan være store variasjoner i fysisk form hos rekrutter og befalselever, og mange er sannsynligvis ikke forberedt på aktivitetsnivået og de fysiske kravene som stilles. Overgangen til et større treningsvolum, høyere intensitet og mindre restitusjon gjør at den totale belastningen blir stor. Kroppen rekker ikke å tilpasse seg de stimuliene den får, og du er mer utsatt for overbelastning og potensielle skader.

Det er vanlig å si at belastningsskader skyldes «for mye, for ofte, for fort – og med for lite hvile». Det er derfor viktig å kjenne til potensielle risikofaktorer og fange opp signalene i god tid. Tidlig iverksetting av skadeforebyggende tiltak er en viktig nøkkel for å unngå skader.

SKADEFOREBYGGENDE TILTAK

  • Gradvis progresjon - øk treningsbelastningen gradvis
  • Variasjon i treningen - unngå ensidig belastning
  • Bruk et individuelt treningsopplegg tilpasset deg
  • Husk oppvarming og uttøying
  • Individuell tilpasning av utstyr
  • Helsekontroll - kan avdekke potensielle problemområder
  • Prioriter god basistrening av kjernemuskelatur, koordinasjon og teknikk.
Publisert 18. november 2014 11:50.. Sist oppdatert 28. juni 2016 10:15.