Forsvarets veteraner<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgC9781.jpeg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarets veteranerMøt noen av våre veteraner, les historiene deres, og lær om tilbudene Forsvaret har til de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet
Sikrer soldatene før utenlandstjeneste<img alt="" src="/media/PubImages/tkirakC8056.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Sikrer soldatene før utenlandstjenesteGrundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-til-kontingent
– Og så kom pappa hjem …<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7299b-3.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Og så kom pappa hjem …Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/hjemkomsten
Med medisinsk personell som våpen<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgL7C1984.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med medisinsk personell som våpenAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/min-historie
Krig blant folket<img alt="" src="/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Krig blant folketHva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-og-kultur
Det vanskelige valget<img alt="" src="/media/PubImages/Siem%20Pilot-2-redningsaksjon-foto-Kripos-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Det vanskelige valgetFlere båter med migranter er i ferd med å synke. Hvem skal man redde først? Odvin Nilsen, militær rådgiver på «Siem Pilot», må ta avgjørelsen sammen med styrkesjef Lise Dunham fra politet.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/siem-pilot
Bæreia-effekten<img alt="" src="/media/PubImages/Toppbilde-Bæreia-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Bæreia-effektenHva trekker en ung veteranjente og en barsk MC-kar til Forsvarets veteransenter for å padle kajakk, grille og spille golf med andre veteraner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/baereia
Brobyggeren<img alt="" src="/media/PubImages/20140818th_%205862.jpg" style="BORDER:0px solid;" />BrobyggerenUnder utenlandstjeneste bygget han ofte gode relasjoner mellom soldater fra ulike kulturer. Nå jobber veteraninspektør Tom Guttormsen systematisk for å bedre veteranenes sak på hjemmebane. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteraninspektoren
– By dem ikke krøttervogna!<img alt="" src="/media/PubImages/20150918tk_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– By dem ikke krøttervogna!Jon Michelet: Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/michelet
Duellen<img alt="" src="/media/PubImages/20150820th_-NTY.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DuellenÉn har tjenestegjort i Libanon i 1989, den andre i Afghanistan i 2010. Hva er det egentlig som skiller fortidens og nåtidens veteraner i møtet med internasjonale operasjoner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/duellen
Slik følger Forsvaret opp<img alt="" src="/media/PubImages/_ST_0135.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Slik følger Forsvaret oppFra seleksjon og helsesjekk, til medaljeseremoni og ettårssamling. Dette er noen av tiltakene Forsvaret gjennomfører for å følge opp våre veteraner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteranoppfolging
Ildsjelen<img alt="" src="/media/PubImages/20150630_tk_002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />IldsjelenÅ jobbe frivillig for veteranene er blitt en livsstil for Per Christian «Pekka» Jacobsen (49) etter at han kom hjem fra tjeneste i Bosnia-Hercegovina i 1994.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/ildsjelen
Med livet som innsats<img alt="" src="/media/PubImages/Gorazde_bilde%201.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med livet som innsatsSkuddene hagler, men sanitetstroppen fortsetter likevel evakueringen. Lederen for forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, Johan Brun, kaller dette for det verste kapittelet i Hærens sanitet sin historie. Nå får hele troppen innsatsmedalje. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/med-livet-som-innsats

 

 

– Og så kom pappa hjem– Og så kom pappa hjemhttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkR7299b-3.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3919Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​‒ Er du stolt av pappaen din, Nora?
‒ Ja!​

Nora er blitt ni og konstaterer fornøyd at pappa Lasse fortsatt kommer hjem fra jobben hver dag. Hun går for å hente den gule kjolen fra Afghanistan og trenger bare noen sekunder for å ta den på. Den er trang og altfor kort, men gleden hun viser, er uomtvistelig.

 
Slik har det ikke alltid vært. Opp- og nedturene ved å ha en far i Afghanistan i fem perioder har vært mange. Men nå, fire år etter pappas siste tur, møter vi en sammensveiset familie på fire i Elverum ‒ med stasjonsvogn, sjarmerende husregler og både lekestue og trampoline i hagen.

Skrev tes​​tament

Historien begynner i 2001 da Lasse møtte Hege i et bryllup. De rakk ikke engang å flytte sammen før han dro til Kosovo med Telemark bataljon. Etterpå ble de samboere på Fjellhamar en kort periode, før flyttelasset gikk til Rena.
 
‒ Vi rakk å være på Rena i to måneder før han dro, forteller Hege.  – Det var på et vis litt godt at han reiste også, det hadde vært litt turbulent en stund, og jeg trengte tid til å finne ut av ting. Alt ble med ett så veldig alvorlig, blant annet måtte han jo skrive testament før han dro. For å takle frykten og alle tankene, ble det en periode med mye festing og venner på meg. Det var mye tull og tøys. Jeg hadde jo reist langt bort fra min egen familie også, og ting var ikke så lett.

Ville han rekke fødselen? Ville han i det hele tatt komme levende tilbake, slik at han fikk se datteren sin?​ 

Lasse var ute i nesten ett år, og Hege brukte tiden på å finne ut om hun var villig til å godta at han stadig vekk reiste til livsfarlige krigssoner. Hun endte med et «ja» – skjønt det kunne holde hardt.
 
‒ Det var verst høsten 2005. Jeg var høygravid, og vi hadde planlagt å gifte oss. Akkurat da ble Lasse selvfølgelig kalt ut. Det endte det med at vi giftet oss en lørdag i oktober ‒ fire dager før han reiste ut på ny. Og der gikk jeg og sullet hjemme. Ville han rekke fødselen? Ville han i det hele tatt komme levende tilbake, slik at han fikk se datteren sin? Jeg husker ikke alltid tilbake på den tiden med stor glede.

 

 

Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR6765.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3979Lasse rakk fødselen og var hjemme i tre måneder før han dro ut på ny, forteller Hege. ‒ Avskjeden var tøff. Enda en gang var jeg alene, uten særlig morserfaring og med et lass av hormoner.Lasse rakk fødselen og var hjemme i tre måneder før han dro ut på ny, forteller Hege. ‒ Avskjeden var tøff. Enda en gang var jeg alene, uten særlig morserfaring og med et lass av hormoner.
Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR2897.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3920Lasse var ute i nesten ett år, og Hege brukte tiden på å finne ut om hun var villig til å godta at han stadig vekk reiste til livsfarlige krigssoner. Hun endte med et «ja» – skjønt det kunne holde hardt.Lasse var ute i nesten ett år, og Hege brukte tiden på å finne ut om hun var villig til å godta at han stadig vekk reiste til livsfarlige krigssoner. Hun endte med et «ja» – skjønt det kunne holde hardt.


Alene med hor​monene

Lasse rakk fødselen og var hjemme i tre måneder før han dro ut på ny, forteller Hege.
‒ Avskjeden var tøff. Enda en gang var jeg alene, uten særlig morserfaring og med et lass av hormoner. Jeg var usikker på alt og hadde ingen å diskutere det med. Når Lasse ringte, hadde jeg bestemt meg for at han skulle slippe å bekymre seg for oss i tillegg til alle utfordringene i Afghanistan, så jeg sa stort sett bare «fint» når han spurte hvordan det gikk.

‒ Vi ble enige om at vi ikke skulle snakkes om vi hadde en dårlig dag, sier Lasse.
‒ Ingen av oss ønsket å legge sine hverdagsproblemer på den andre. Skulle hun liksom fortelle meg at hun hadde vært på butikken i dag, mens jeg skulle si at jeg har blitt skutt på i dag?

‒ Likevel kunne jeg merke det om han hadde opplevd noe ekstra tøft ‒ for eksempel på en liten skjelving i stemmen hans. Jeg visste jo at om det verste skulle skje, ville Forsvaret ringe med én gang. Men det fikk meg til å tenke på om jeg en dag måtte ringe rundt til familien hans og fortelle at det verste hadde skjedd. Ville jeg takle det? Eller hvor skulle Lasse ligge om han kom hjem død? Det var lett å misunne andre par som kunne trille barnevogna mellom seg.

‒ Jeg tenkte innimellom at Hege i det minste ville få mange millioner om jeg skulle stryke med, sier Lasse. ‒ Og så tenkte jeg at det kanskje ville være bedre enn om jeg skulle komme hjem pleietrengende.

Skulle hun liksom fortelle meg at hun hadde vært på butikken i dag, mens jeg skulle si at jeg har blitt skutt på i dag?​


Straffet av datt​eren

For Lasse ble fraværet ekstra vanskelig etter hvert som datteren ble større.
‒ Nora var 3–4 år da hun begynte å skulle straffe meg. Når jeg ringte hjem, nektet hun å snakke i telefonen. Ved hjemkomsten kunne hun avvise meg sammenhengende i flere dager. Og så straffet hun Hege når jeg hadde dratt igjen.

‒ Hun kunne også få fysiske sinneanfall, forteller Hege. ‒ Hun kunne begynne å slå, og da måtte jeg innføre sanksjoner for å vise at slikt ikke var ok. Jeg skjønte ikke da at den egentlige grunnen var at hun var lei seg fordi Lasse var borte. Men etter hvert som hun ble større og klarte å sette ord på følelsene sine, klarte vi å håndtere det mye bedre, begge to.

‒ Nora regnes kanskje som ei «pappajente», skyter Lasse inn. ‒ Men det er utvilsomt Hege hun snakker mest med.
‒ He-he, Nora leser meg mye bedre enn det Lasse gjør, sier Hege.

 

 

Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR3204-2.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3923Det er ingen tvil om at Nora er stolt av pappaen sin. Men det betyr ikke at fraværet hans alltid har vært lett.Det er ingen tvil om at Nora er stolt av pappaen sin. Men det betyr ikke at fraværet hans alltid har vært lett.
Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR3021.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3922‒ Jeg skal bli som pappa, er et gjengangersitat hos familien Amundsen. Men akkurat nå ligger det an til at Nora blir veterinær og lillebror Max ‒ som ikke kan huske tiden pappa var borte ‒ vakler mellom taxisjåfør, bussjåfør og «flysjåfør».‒ Jeg skal bli som pappa, er et gjengangersitat hos familien Amundsen. Men akkurat nå ligger det an til at Nora blir veterinær og lillebror Max ‒ som ikke kan huske tiden pappa var borte ‒ vakler mellom taxisjåfør, bussjåfør og «flysjåfør».


Måtte skru av fa​milien

Uansett, Lasse medgir at det ikke har vært lett å være så mye borte. For å overleve mentalt lærte han seg tidlig «å skru av» familien.
‒ De er desidert viktigst for meg, men om jeg skulle ut på et oppdrag i Afghanistan i to uker, måtte jeg få dem ut av hodet. I kamp er det livsviktig å fokusere på jobben ‒ både for egen og andres skyld.
                 
‒ Jeg ville også at han først og fremst konsentrerte seg om å bevare livet, sier Hege. ‒ Samtidig tok han med seg jobben de første dagene etter hver hjemkomst. Jeg hadde gledet meg til en å prate med, mens han bare ville opp i skauen for å hogge ved …
‒ Jeg trengte å få tømt hodet, sier Lasse. ‒ De to verdenene mine var så forskjellige at jeg trengte en overgang. En stund for meg selv, rett og slett.

Hege nikker. ‒ På den tiden skjønte jeg ikke hva som foregikk. Ville han ikke være sammen med oss etter alle disse månedene?

Så begynte de å snakke sammen om opplevelser og forventninger. Lasse fortalte hva det krevde å venne seg til å gå på kjøpesenteret uten våpen, eller å kunne legge seg på sofaen uten en kropp i halvspenn. Hun begynte å fortelle om alt som hadde skjedd det siste halvåret, og som han ikke hadde fått med seg.

De siste årene i Afghanistan gjenoppdaget de en kommunikasjonsform som skulle vise seg å bety enormt for begge: Brev. Hege drar fram bunker av brev hun sendte til Lasse, og som han tok vare på som om det var gull:

‒ Brevene var en stor glede, og tegningene deres fikk meg ofte til å humre. Om det ikke kom noe, ble jeg skikkelig skuffa.
‒ Én gang sendte jeg også et bilde av at jeg hadde lukeparkert bilen perfekt, ler Hege. ‒ Så han fikk da et lite innblikk i hverdagsutfordringene også.

 

 

Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR7118.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3917Brevene til Lasse i Afghanistan er prydet med enkle strektegninger av alt fra en kvinne med stor mage – til fly, sol, blå himmel og ei jente i et huskestativ. Eller bare noen kruseduller fra den perioden da Nora så vidt hadde lært å holde i en fargeblyant.Brevene til Lasse i Afghanistan er prydet med enkle strektegninger av alt fra en kvinne med stor mage – til fly, sol, blå himmel og ei jente i et huskestativ. Eller bare noen kruseduller fra den perioden da Nora så vidt hadde lært å holde i en fargeblyant.
Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.Lasse Amundsen med familie. Bildene er tatt i deres hjem på Elverum under et intervju til Veteran satsingen på digital plattform høsten 2015.http://forsvaret.no/media/PubImages/tkR7219.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3918Brevene til Lasse i Afghanistan er prydet med enkle strektegninger av alt fra en kvinne med stor mage – til fly, sol, blå himmel og ei jente i et huskestativ. Eller bare noen kruseduller fra den perioden da Nora så vidt hadde lært å holde i en fargeblyant.

​​

INGEN FORUTSETNINGER FOR Å F​ORSTÅ

Lasses verste opplevelser fra Afghanistan har Hege først fått i ettertid, litt etter litt.
‒ Hvis jeg hadde fortalt i de periodene der jeg reiste fram og tilbake, ville det ikke ha vært positivt i det hele tatt. Hun ville bare ha blitt redd.

En av de siste historiene han fortalte, var fra 2009. Da reiste Lasse og 12 andre nordmenn ut med et afghansk kompani for å beskytte en ringvei Taliban gjorde alt for å stanse byggingen av. Dagpatruljen skulle vise seg å bli et oppdrag på 21 sammenhengende dager.

‒ Om de kinesiske entreprenørene skulle greie å gjøre jobben sin, måtte vi holde stillingene. Vi plasserte oss i noen gamle sovjetiske stridsvognstillinger på et høydedrag og skulle sikre vestover. Det var rolig et par dager før vi begynte å få indikasjoner på at noe var i gjære. Mobildekningen forsvant, og landsbyene rundt oss begynte å tømmes for folk. Akkurat da det ble mørkt, smalt det. Og ikke bare fra ett gevær, men det knatret simultant fra fire–fem ulike maskingeværstillinger. Vi måtte krype sammen i gropa. Stakk vi hodet opp i ett sekund, ville det være slutt. Fortsatt kan jeg høre og kjenne trykket fra kulene som slo ned rundt oss. Der og da var jeg usikker på om jeg ville komme hjem igjen.

Så fikk to av bilene deres startet en sperreild. Ilden oppholdt angriperne lenge nok til at nordmennene kunne stikke hodene opp.

– I løpet av et par minutter fyrte jeg av 600 skudd mot en av fiendens maskingeværstillinger. Etterpå så jeg ingenting derfra, enten traff jeg, eller så hadde han trukket seg tilbake. Med ett ble alt veldig, veldig stille. Så fikk vi endelig flystøtte, og det jagde angriperne unna for godt.

‒ Morgenen etter fant jeg fram satellittelefonen og ringte Hege. Jeg fortalte ikke hva som hadde skjedd, bare at jeg hadde det bra. Angrepet var av en størrelse som ville få omtale hjemme i Norge, og jeg ville at hun skulle slippe å gruble.
Hege nikker. ‒ Jeg er veldig glad for at du ikke fortalte meg detaljene der og da. ​

Men jeg har vært litt sint på ham innimellom og savnet ham masse.​


«Ikke dra, pappa!»

Barna er selvfølgelig spart for enda mer. Likevel vet Nora nok til å kunne slå fast at jula i 2010 var den verste noensinne, for da måtte pappa dra.

‒ Jeg husker at jeg skulle sove og ikke fikk det til. Da gikk jeg til pappa og sa at jeg kom til å gråte hvis han ikke kom tilbake. Han fulgte meg inn i senga og så pratet vi litt om hvor fint det ville være når han kom hjem, i stedet for hvor trist det var at han dro. Og så husker jeg at vi kjørte pappa til flyplassen, og at jeg fortsatt hadde på meg pysj. Og at jeg sa: «Pappa, jeg vil ikke at du skal dra.»

‒ Det husker jeg også, sier Lasse. ‒ Det var veldig, veldig tøft.
‒ Men nå vet jeg hva jeg skal gjøre om han må bort igjen, sier Nora. ‒ Da skal jeg ringe og si at jeg savner ham og sende masse meldinger!

Nora har også hatt fine opplevelser med pappas jobb. Hun husker for eksempel godt at hun var med til Akershus festning da​ Lasse skulle få medalje. Og litt etter litt har det gått opp for henne hva han egentlig gjorde der borte i Afghanistan.

‒ Han har hjulpet andre mennesker for at de skulle få det bedre, og at barna skulle være trygge for krig. Men jeg har vært litt sint på ham innimellom og savnet ham masse. Tross alt er han jo pappaen min.

Tekst: ​Birger Baug​
Foto: Torbjørn Kjosvold

 

 

Familien Amundsens råd til andre intops-familierFamilien Amundsens råd til andre intops-familier​​​<br> <ul><li>​Prat sammen, respekter hverandres liv og at de er veldig forskjellige akkurat nå.<br></li><li>Prøv å s​e ting fra den andres synsvinkel, og ikke lass dine egne problemer over på den andre når dere snakker på telefon.<br></li><li>Ikke lov ting som ikke kan holdes, som for eksempel at «jeg skal ringe hver dag».<br></li><li>Til den som er hjemme: Aksepter at det ikke er alt jeg trenger å vite akkurat nå, vi kan ta det senere.<br></li><li>Vær åpne, men ikke til enhver tid. Finn riktig tidspunkt for å fortelle.<br></li><li>Ved hjemkomsten: Godta at det er to vidt forskjellige verdener som møtes, og ikke legg opp til et steinhardt program første uka. La begge parter få tid, og vit at de første dagene neppe blir rosenrøde.<br></li><li>Bruk mellomlandingen på vei hjem for det den er verdt, og blås ut ordentlig før du kommer hjem!​<br></li></ul>http://forsvaret.no/verdtaforsvare_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=5
Om familien AmundsenOm familien Amundsen<p>​​​<br>Lass​e (36) og Hege (38) Amundsen er gift og har barna Nora (9) og Max (5). Hege jobber i barnehage i Elverum, der de har bodd siden 2012, mens Lasse nå er instruktør ved Hærens våpenskole på Rena.<br><br>​​​​Lasse har vært én periode i Kosovo og fe​m perioder i Afghanistan. De første periodene opererte han som geværmann, deretter som befal, før han på de to siste turene reiste ut som offiser og JTAC (det vil si at han var ansvarlig for å styre flyenes ildgivning fra luften mot bakken).​<br>​</p>http://forsvaret.no/verdtaforsvare_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=4