Forsvarets veteraner<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgC9781.jpeg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarets veteranerMøt noen av våre veteraner, les historiene deres, og lær om tilbudene Forsvaret har til de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet
Sikrer soldatene før utenlandstjeneste<img alt="" src="/media/PubImages/tkirakC8056.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Sikrer soldatene før utenlandstjenesteGrundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-til-kontingent
– Og så kom pappa hjem …<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7299b-3.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Og så kom pappa hjem …Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/hjemkomsten
Med medisinsk personell som våpen<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgL7C1984.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med medisinsk personell som våpenAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/min-historie
Krig blant folket<img alt="" src="/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Krig blant folketHva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-og-kultur
Det vanskelige valget<img alt="" src="/media/PubImages/Siem%20Pilot-2-redningsaksjon-foto-Kripos-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Det vanskelige valgetFlere båter med migranter er i ferd med å synke. Hvem skal man redde først? Odvin Nilsen, militær rådgiver på «Siem Pilot», må ta avgjørelsen sammen med styrkesjef Lise Dunham fra politet.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/siem-pilot
Bæreia-effekten<img alt="" src="/media/PubImages/Toppbilde-Bæreia-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Bæreia-effektenHva trekker en ung veteranjente og en barsk MC-kar til Forsvarets veteransenter for å padle kajakk, grille og spille golf med andre veteraner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/baereia
Brobyggeren<img alt="" src="/media/PubImages/20140818th_%205862.jpg" style="BORDER:0px solid;" />BrobyggerenUnder utenlandstjeneste bygget han ofte gode relasjoner mellom soldater fra ulike kulturer. Nå jobber veteraninspektør Tom Guttormsen systematisk for å bedre veteranenes sak på hjemmebane. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteraninspektoren
– By dem ikke krøttervogna!<img alt="" src="/media/PubImages/20150918tk_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– By dem ikke krøttervogna!Jon Michelet: Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/michelet
Duellen<img alt="" src="/media/PubImages/20150820th_-NTY.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DuellenÉn har tjenestegjort i Libanon i 1989, den andre i Afghanistan i 2010. Hva er det egentlig som skiller fortidens og nåtidens veteraner i møtet med internasjonale operasjoner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/duellen
Slik følger Forsvaret opp<img alt="" src="/media/PubImages/_ST_0135.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Slik følger Forsvaret oppFra seleksjon og helsesjekk, til medaljeseremoni og ettårssamling. Dette er noen av tiltakene Forsvaret gjennomfører for å følge opp våre veteraner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteranoppfolging
Ildsjelen<img alt="" src="/media/PubImages/20150630_tk_002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />IldsjelenÅ jobbe frivillig for veteranene er blitt en livsstil for Per Christian «Pekka» Jacobsen (49) etter at han kom hjem fra tjeneste i Bosnia-Hercegovina i 1994.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/ildsjelen
Med livet som innsats<img alt="" src="/media/PubImages/Gorazde_bilde%201.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med livet som innsatsSkuddene hagler, men sanitetstroppen fortsetter likevel evakueringen. Lederen for forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, Johan Brun, kaller dette for det verste kapittelet i Hærens sanitet sin historie. Nå får hele troppen innsatsmedalje. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/med-livet-som-innsats

 

 

Krig blant folketKrig blant folkethttp://forsvaret.no/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4017Hva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Hvordan får du en motvillig landsbyleder i tale? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.Hva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Hvordan får du en motvillig landsbyleder i tale? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.

​​​​​​​​​​​​​Krig var litt enklere før – seierherren var gjerne den som stilte med den største kanonen.

Moderne internasjonale operasjoner dreier seg om noe mer enn å nedkjempe fiender. Man skal bygge nasjoner. Hovedmålet er ikke å erobre land, men å sikre at ens militære styrker kan bevege seg fritt blant folket. For det er her slaget om en stabil nasjon står.

«War amongst the people» – krig blant folket – kaller den pensjonerte britiske generalen, Rupert Smith, moderne krigføring. I Afghanistan var ISAFs strategi å vinne hjerter og sinn. Da trenger man noe mer enn den største kanonen.

Sentral ferdighet

– I dokumentarfilmen Korengal, om amerikanske soldater i Afghanistan, er det en scene der en militær sjef er stygg i kjeften mot lokale landsbyledere. Han viser ingen forståelse for pashtunernes kultur; at man må småsnakke lenge før man kommer til hvordan det er i landsbyen. Du kan se hvordan landsbylederne bare lukker seg, forteller Silje Willassen (30).

Hun har 11 år i Forsvaret og to turer i Afghanistan bak seg og har utviklet seg som soldat i en fase der kulturforståelse har fått stadig sterkere fotfeste. Det er blitt en sentral militær ferdighet og en forutsetning for å kunne utføre oppdraget på bakken. For når slaget står om hjerter og sinn, er det i møtet med mennesker resultatene oppnås.

 

 

20151002tk_946220151002tk_9462http://forsvaret.no/media/PubImages/20151002tk_9462.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4042Silje Willassen har tjenestegjort flere ganger i Afghanistan. De kulturelle forskjellene på de norske soldatene og lokalbefolkningen ga helt andre utfordringer enn hun forventet.Silje Willassen har tjenestegjort flere ganger i Afghanistan. De kulturelle forskjellene på de norske soldatene og lokalbefolkningen ga helt andre utfordringer enn hun forventet.



Kulturkrasj

– I starten forstod jeg ikke betydningen av det vi hadde lært. Det var først da jeg så hvilken effekt det vi sa og gjorde hadde på folk, at jeg så hvor viktig det var å være godt forberedt på det kulturelle gapet, forteller Willassen om kultur- og språkundervisningen hun fikk før deployering til Afghanistan.

Realistiske casestudier fra felt var en viktig del av undervisningen.

– Når du for eksempel går inn i en landsby uten solbriller og hjelm, og med senket våpen, er det et sterkt signal om at du føler deg trygg. Det gjør noe med folk. Afghanerne sier at øynene er sjelens speil. Slike småting betyr noe, sier hun.

Isteden opplevde jeg at når du oppfører deg i henhold til deres koder, viser de deg enorm respekt og du oppnår resultater.​

Utfordret på verdier

– Gjennom treningen fikk vi luket ut dårlige måter å se på andre kulturer på. Vi reflekterte for eksempel mye rundt om det går an å snakke om riktig og gal kultur, fortsetter Willassen og nevner kvinners status som en særlig utfordrende kulturrealitet i Afghanistan.

Hun beskriver en episode der norske styrker tilbød helsehjelp i en avsidesliggende landsby. Alle kvinnene ble jaget bort av landsbylederne, og med dem spedbarna.

– Det var uheldig, siden mødre- og barnedødeligheten var høy, og det sannsynligvis var dem som ville ha mest utbytte av hjelpen, sier Willassen.

Med litt kløkt og takt, ga til slutt landsbyens ledere likevel tillatelse til å ta damene inn i ett av teltene. Den mannlige tolken stod i teltåpningen ‒ med ryggen til ‒ og oversatte kvinnenes helsespørsmål for sanitetspersonellet.​

Respekt

– Jeg trodde jeg kom til å bli mer utfordret på det at jeg var kvinne i møtet med tradisjonsbestemte afghanere. Isteden opplevde jeg at når du oppfører deg i henhold til deres koder, viser de deg enorm respekt og du oppnår resultater, forteller hun.

Willassen beskriver det som utfordrende, men nødvendig, å forholde seg respektfullt selv der verdisyn er på full kollisjonskurs. At man ikke kan endre det store bildet ved å gripe inn i absolutt alt som strider mot ens eget verdisyn, og at det heller ikke er oppdraget.

‒ Men det går en grense. Den taktiske vurderingen er: Er det lurt, er det lov, kan du leve med det?

 

 

norsk soldat leker med barn i kabula norwegian soldier play with some kids in kabulnorsk soldat leker med barn i kabula norwegian soldier play with some kids in kabulhttp://forsvaret.no/media/PubImages/arkiv_fms2005_568_document.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4014I møtet med lokalbefolkningen erfarte de norske soldatene mye om gjensidig respekt, kultur,og det å føle seg trygg.I møtet med lokalbefolkningen erfarte de norske soldatene mye om gjensidig respekt, kultur,og det å føle seg trygg.
en norsk soldat fra isaf-styrken på patrulje i kabula norwegian isaf-soldier on patrol in kabulen norsk soldat fra isaf-styrken på patrulje i kabula norwegian isaf-soldier on patrol in kabulhttp://forsvaret.no/media/PubImages/arkiv_fms2005_1085_document.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=4015Norske styrker blir omtalt som gode rollemodeller, som aldri forsøkte å tre sitt syn ned over hodet på afghanerne, men opptrådte med respekt og vilje til å lytte.Norske styrker blir omtalt som gode rollemodeller, som aldri forsøkte å tre sitt syn ned over hodet på afghanerne, men opptrådte med respekt og vilje til å lytte.

​​

Soldatkultur

I 2011 gjorde media et stort nummer av kamprop og vikingmytologi blant norske soldater i Afghanistan. Willassen mener det hadde med samhold i en ekstrem situasjon å gjøre og ikke reflekterte hvordan norske soldater oppførte seg i felt:

– Vi visste alle sammen at om en soldat oppførte seg dårlig i en landsby, kunne det få store konsekvenser. Det kunne gi alle norske soldater, regjeringssoldatene og det lokale rådet et dårlig rykte.

Willassen mener en solid seleksjonsprosess, kombinert med en god soldatkultur, der du får høre det fra dine egne, gjør at det er langt mellom de sorte fårene.

Skryter av nordmennene

– Norske styrker var rollemodeller. De forsøkte aldri å tre sitt syn ned over hodet på afghanerne, men opptrådte med respekt og vilje til å lytte, mener den tyske generalmajoren Josef Blotz. I 2007 var han sjef for Regional Kommando Nord og hadde ansvaret for fem PRTer – to tyske, én ungarsk, én svensk og én norsk.

– Av de fem, var nordmennene helt klart best på å tilnærme seg afghanerne. Nøkkelordet var aksept, sier Blotz.

Nordmennene var helt klart best på å tilnærme seg afghanerne. Nøkkelordet var aksept.

Han beskriver den største utfordringen for kulturtilnærmingen nettopp som «å akseptere at den afghanske kulturen, i all sin annerledeshet, er verdt å beskytte og respektere». 

Tyske Josef Blotz var sjef for Regional Kommando Nord i 2007 i Afghanistan, og skryter av nordmennenes tilnærming til den afghanske kulturen.– Dersom du ikke oppfører deg som en misjonær som prøver å omvende Afghanistan til et Norge nummer to, men som en som lytter og forsøker å finne ut hva de lokale behovene og kravene er, blir resultatet mer aksept og åpenhet. Det hjelper deg å utføre oppgaven.

Blotz peker på god seleksjon, god opplæring i kulturforståelse og et respektfullt og åpent norsk tankesett som suksessfaktorene.

– Nordmennene hadde dessuten helt klart et godt lytt-og-lær-maskineri, der ny lærdom ble formidlet tilbake til de neste som skulle deployeres.

Manglet nyansene

Faizullah «Faiz» Muradi (24) var tolk for norske styrker i Afghanistan i 2,5 år. Han påpeker at det egentlig ikke går an å snakke om én afghansk kultur.

– Afghanistan består av 22 forskjellige kulturer og språk, og det er en utfordring å få oversikt over alle. Norske styrker var ikke godt nok forberedt på det store spekteret, ei heller på den sterke bindingen mellom religion og kultur, mener Muradi.

Norske styrker var ikke godt nok forberedt på det store kulturspekteret, men var villige til å lære. Uten den viljen ville jobben vært mye vanskeligere, ja, faktisk umulig.​

Han var ofte vitne til at norske soldater tråkket i salaten:

– Det kunne være små ting, som det å glemme å ta av seg støvlene før de gikk inn i et hjem eller en moské, forteller han.

Selv om Muradi mener kunnskapen burde vært dypere, berømmer også Faiz norske styrker for måten de møtte lokalsamfunnet på:

– De var villige til å lære. Uten den viljen ville jobben vært mye vanskeligere, ja, faktisk umulig, sier han, og forteller hvordan soldatene og tolkene hadde ukentlige møter for å identifisere forbedringspunkter.

– Det hadde ikke tolkene i andre lands PRTer, hevder Muradi.

 

 

Faizullah Muradi er en av tolkene fra Afghanistan som fikk oppholdstillatelse. Faizullah Muradi er en av tolkene fra Afghanistan som fikk oppholdstillatelse. http://forsvaret.no/media/PubImages/Faizullah9-2.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3982Faizullah «Faiz» Muradi var tolk for norske styrker i Afghanistan i 2,5 år. Han berømmer de norske soldatene for måten de møtte lokalsamfunnet på.Faizullah «Faiz» Muradi var tolk for norske styrker i Afghanistan i 2,5 år. Han berømmer de norske soldatene for måten de møtte lokalsamfunnet på.

​​

Innebygget

Geir Hilmarsen har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner i Midtøsten og på Balkan de siste tre tiårene – både som soldat og politimann.

Han tilhører en generasjon som ble kastet ut i det, uten nevneverdig innføring i betydningen av kultur eller hvordan man skulle håndtere ulikhet. Men han føler han fikk god hjelp av det han kaller «den norske folkesjela».

– Jeg føler at det verdisettet du har med deg i bagasjen hjemmefra er det viktigste. Som nordmenn har vi med oss en generell respekt og ydmykhet for andre kulturer. Og vi er gode til å lytte.

Min erfaring er at norsk politi og norske soldater har et veldig godt rykte der ute. Blant annet fordi vi klarer å korrigere våre egne​

Kollegaer for mange land

Han påpeker at å forholde seg til den lokale kulturen er én ting. Deltakelse i internasjonale operasjoner innebærer også at man skal forholde seg til kolleger fra et bredt spekter av nasjoner og kulturer.

– Det synes jeg er vel så spennende, sier Hilmarsen og understreker at også i dette samspillet er kulturforståelse avgjørende for evnen til å utføre sitt oppdrag. Man må for eksempel forstå andre lands mer hierarkiske tilnærming til tjenesten og ikke opptre belærende i møtet med mindre trente kolleger.

– Min erfaring er at norsk politi og norske soldater har et veldig godt rykte der ute. Blant annet fordi vi klarer å korrigere våre egne. Vi glatter ikke over, slik jeg har sett tendenser til i andre lands styrker, mener Hilmarsen.

 

 

HilmarsenHilmarsenhttp://forsvaret.no/media/PubImages/20150917tk_001.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3983Geir Hilmarsen har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner i Midtøsten og på Balkan de siste tre tiårene – både som soldat og politimann.Geir Hilmarsen har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner i Midtøsten og på Balkan de siste tre tiårene – både som soldat og politimann.

​​

Tenke sjæl ‒ og mene

Både Geir Hilmarsen og Silje Willassen påpeker at den kulturen de har med seg hjemmefra er vel så viktig som et bevisst og respektfullt forhold til den du møter:

– Norske styrker er for eksempel kjent for å ikke bare være roboter, men for å klare å tenke selv. Vi er oppdratt til å utvise initiativ, ikke bare vente på å bli kommandert. Det gjør at vi står bedre rustet til å løse utfordringer på alle plan, mener Willassen.

– En dansk politisjef sa det slik: Det finnes to kategorier; de som møter en problemstilling de aldri har støtt på før, og går tilbake til sjefen for å spørre hva de skal gjøre, og de som gjør en selvstendig vurdering og løser problemet selv. Han plasserte nordmennene i den siste kategorien, supplerer Hilmarsen, og legger til:

– Jeg føler meg stolt som norsk ute, for vi klarer oss generelt godt både faglig og medmenneskelig.​


Tekst: ​Marianne Alfsen
Foto: Torbjørn Kjosvold og Torgeir Haugaard

 

 

Her har de tjenestegjortHer har de tjenestegjort<p>​<br><strong style="font-size:1rem;line-height:1.625;">Silje Willassen</strong></p><ul><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2004: førstegangstjeneste Panserbataljon</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2008: Afghanistan Telemark bataljon Task Unit</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2010: Afghanistan TMBN Task Unit</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2011: GBK Hærens Befalsskole</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2012-2013: Kampeskadronen</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2013-2016: Krigsskolen</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">Tjene</span><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">stestillinger: Skytter CV90, skytter Leopard 2, Top cover IVECO, SR medic TU, VK Leopard 2, NK tropp.</span><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">​<br></span><br></li></ul><p><strong>Geir Hilmarsen<br></strong></p><ul><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">1981-1982: Tjenestegjorde i Libanon</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">1992: Tjenestegjorde i UNPROFOR, tidligere Jugoslavia, som soldat</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">1994-1995: Tjenestegjorde i UNPROFOR, Bosnia og Kroatia, som politimann</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">1997: Startet opp en politibistandsoperasjon i Albania (Multinational Advisory Police Element, MAPE)</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">1998-2001: Politirådgiver i Western European Union, HQ Military Staff, Brüssel</span><br></li><li><span style="font-size:1rem;line-height:1.625;">2012-2013: Observatør i TIPH, Hebron på Vestbredden <br></span><br></li></ul><p><strong>Hva er kulturforståelse i operasjoner ute?</strong><br> <em>"Norske styrkers forståelse av den lokale konteksten i operasjonsområdet </em><em style="font-size:1rem;line-height:1.625;">og deres tilnærming til lokale moralske, etiske, kulturelle og rettslige </em><em style="font-size:1rem;line-height:1.625;">grenser, i samhandling med både sivilbefolkning, allierte militære </em><em style="font-size:1rem;line-height:1.625;">og fienden." <br></em><em style="font-size:1rem;line-height:1.625;">NUPI, 2010</em></p>http://forsvaret.no/verdtaforsvare_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=7

​​​