Forsvarets veteraner<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgC9781.jpeg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarets veteranerMøt noen av våre veteraner, les historiene deres, og lær om tilbudene Forsvaret har til de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet
Sikrer soldatene før utenlandstjeneste<img alt="" src="/media/PubImages/tkirakC8056.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Sikrer soldatene før utenlandstjenesteGrundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-til-kontingent
– Og så kom pappa hjem …<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7299b-3.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Og så kom pappa hjem …Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/hjemkomsten
Med medisinsk personell som våpen<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgL7C1984.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med medisinsk personell som våpenAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/min-historie
Krig blant folket<img alt="" src="/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Krig blant folketHva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-og-kultur
Det vanskelige valget<img alt="" src="/media/PubImages/Siem%20Pilot-2-redningsaksjon-foto-Kripos-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Det vanskelige valgetFlere båter med migranter er i ferd med å synke. Hvem skal man redde først? Odvin Nilsen, militær rådgiver på «Siem Pilot», må ta avgjørelsen sammen med styrkesjef Lise Dunham fra politet.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/siem-pilot
Bæreia-effekten<img alt="" src="/media/PubImages/Toppbilde-Bæreia-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Bæreia-effektenHva trekker en ung veteranjente og en barsk MC-kar til Forsvarets veteransenter for å padle kajakk, grille og spille golf med andre veteraner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/baereia
Brobyggeren<img alt="" src="/media/PubImages/20140818th_%205862.jpg" style="BORDER:0px solid;" />BrobyggerenUnder utenlandstjeneste bygget han ofte gode relasjoner mellom soldater fra ulike kulturer. Nå jobber veteraninspektør Tom Guttormsen systematisk for å bedre veteranenes sak på hjemmebane. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteraninspektoren
– By dem ikke krøttervogna!<img alt="" src="/media/PubImages/20150918tk_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– By dem ikke krøttervogna!Jon Michelet: Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/michelet
Duellen<img alt="" src="/media/PubImages/20150820th_-NTY.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DuellenÉn har tjenestegjort i Libanon i 1989, den andre i Afghanistan i 2010. Hva er det egentlig som skiller fortidens og nåtidens veteraner i møtet med internasjonale operasjoner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/duellen
Slik følger Forsvaret opp<img alt="" src="/media/PubImages/_ST_0135.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Slik følger Forsvaret oppFra seleksjon og helsesjekk, til medaljeseremoni og ettårssamling. Dette er noen av tiltakene Forsvaret gjennomfører for å følge opp våre veteraner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteranoppfolging
Ildsjelen<img alt="" src="/media/PubImages/20150630_tk_002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />IldsjelenÅ jobbe frivillig for veteranene er blitt en livsstil for Per Christian «Pekka» Jacobsen (49) etter at han kom hjem fra tjeneste i Bosnia-Hercegovina i 1994.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/ildsjelen
Med livet som innsats<img alt="" src="/media/PubImages/Gorazde_bilde%201.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med livet som innsatsSkuddene hagler, men sanitetstroppen fortsetter likevel evakueringen. Lederen for forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, Johan Brun, kaller dette for det verste kapittelet i Hærens sanitet sin historie. Nå får hele troppen innsatsmedalje. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/med-livet-som-innsats

 

 

Sikrer soldatene før utenlandstjenesteSikrer soldatene før utenlandstjenestehttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkirakC8056.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3787Grundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.Grundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​– OK, everybody! The enemy starts shooting, now you tell me what to do.
Den bredskuldrede norske soldaten «Lars» kikker utover halvsirkelen med kurdiske peshmerga-soldater.
 
Etter en kort stund prøver en av de kurdiske soldatene seg forsiktig og forteller hvordan de best kan besvare ilden og søke dekning. Tolken oversetter, og «Lars» nikker fornøyd.
 
Nordmannen er en av rundt 50 soldater fra Telemark bataljon i Kurdistan i Nord-Irak for å lære kurdiske styrker grunnleggende soldatferdigheter og stridsteknikk. Varmen er kvelende, og sola henger tungt over det golde og kuperte treningsområdet nedenfor leiren. Bare et par mil unna ligger fronten der kurdiske soldater kjemper en blodig kamp mot islamistgrupperingen ISIL. Den norske opplæringen skal gjøre de kurdiske soldatene enda mer effektive i kampen.

The enemy starts shooting, now you tell me what to do.​

– Jeg håper vi kan være med og hjelpe. Utdannelsen og situasjonsforståelsen vi har, kan vi overføre til kurderne, sier «Lars» og sender sine kurdiske kollegaer tilbake for å spille caset én gang til.

Lang​t løp

«Lars» er en av rundt 100 000 norske soldater som har tjenestegjort i utlandet etter andre verdenskrig. Opplevelsene deres har gitt Forsvaret uvurderlig erfaring og kunnskap. Ikke bare fra strid og kamp, men også om hva som kreves før, under og etter tjenesten ute. For det er ikke bare å stable en kontingent på beina og sende den ut. Det vet generalmajor Odin Johannessen alt om. Da Veteranmagasinet intervjuet ham i august, var Johannessen sjef for Forsvarsstabens operasjonsavdeling. Avdelingen har ansvar for å planlegge Forsvarets operasjoner hjemme og ute. 

– Det er ett ord som er beskrivende for alt norsk militært personell i utlandet: «Samvirke». Det gjelder både mellom nasjoner, mellom departementer og Forsvaret, og internt i Forsvaret. Suksessen i oppdraget avhenger av om vi klarer å samarbeide, sier Johannessen som i dag er generalinspektør for Hæren.​

 

 

Soldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern IraqSoldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern Iraqhttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkirakC8155.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3928«Lars» lærer de kurdiske peshmergasoldatene grunnleggende soldaterferdigheter.
Soldater fra Telemark bataljonen må stoppe bilden da en geitflokk krysser veien i nord Irak / Soldiers from Telemark battalion have to stop, while a goat hurdle cross the road in northern IraqSoldater fra Telemark bataljonen må stoppe bilden da en geitflokk krysser veien i nord Irak / Soldiers from Telemark battalion have to stop, while a goat hurdle cross the road in northern Iraqhttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkirakC8564.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3929Norske soldater løser oppdrag verden over. Her fra landeveien i Kurdistan i Nord-Irak.

​​

VIKTIGE ​​AVTALER

I fjor ba Irak verdenssamfunnet om hjelp i kampen mot ISIL. Den amerikansk-ledede koalisjonen ba Norge om å bidra, og høsten 2014 offentliggjorde regjeringen at Norge skulle stille med inntil 120 instruktører og soldater.
 
Opprinnelig skulle de første nordmennene være på plass før jul, men først våren 2015 var instruktørene på plass i Irak. Da hadde de norske soldatene vært klare i flere måneder, men formaliteter og juridiske avtaler med Irak måtte først være på plass. Slike avtaler må være på plass med alle land som Forsvarets soldater reiser til.
 
– Vi må for eksempel sikre at norske soldater kan operere i uniform og med våpen, og ha rett til utvidet selvforsvar, sier Johannessen.
 
Avtalene sikrer også at en norsk soldat blir rettsforfulgt hjemme i Norge, om soldaten skulle gjøre gale ting i operasjonsområdet. Særlig viktig er det når operasjonen foregår i et land som praktiserer dødsstraff.
 
– Det er helt uaktuelt å sende norske soldater ut uten slike avtaler. Vi vil ikke ta noen snarveier, for da kan vi utsette soldatene for unødvendig risiko, sier Johannessen. ​

Vi må for eksempel sikre at norske soldater kan operere i uniform og med våpen, og ha rett til utvidet selvforsvar​.

Praktis​ke løsninger

For Irak-operasjonen måtte koalisjonslandene gå én og én til irakiske myndigheter og få i stand bilaterale avtaler.
 
– Selvfølgelig skulle vi ha ønsket at hele koalisjonen fikk én felles avtale, men det var nå engang slik det ble i dette tilfellet, sier Odin Johannessen.
 
Han har ikke inntrykk av at diplomatiske og juridiske klareringer har blitt en mer komplisert affære de siste årene.
 
– Nei, dette vil variere fra oppdrag til oppdrag. Prøv å snu på det, at det var Norge som ba om hjelp. Da ville vi også ønsket å ha litt kontroll på styrkene som kommer oss til unnsetning. Vi må respektere at nasjoner har sine systemer og trenger tid. I stedet kan vi bruke ventetiden på å trene og bli enda bedre, sier han.
 
Også det praktiske må være i orden før en norsk kontingent reiser. Forsvarets operative hovedkvarter sender blant annet en rekognoseringsgruppe til operasjonsområdet. Gruppa skaffer informasjon og oversikt over oppdraget. Hovedkvarterer sender deretter et forparti til området. Partiet skal ordne vakthold, bosted, forsyninger og mottak av personell og våpen.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Fra konflikt til kontingent

Slik etableres en norsk styrke/kontingent til en internasjonal operasjon

  • 1 Det oppstår en konflikt, krig eller krise et sted i verden.
  • 2 Styresmaktene i det rammede området ber verden om hjelp, og verdenssamfunnet reagerer. Det vanlige er at FN vedtar en resolusjon som ber noen om gjøre noe.
  • 3 FN-resolusjonen legger grunnlaget for etablering av militær støtte til det kriserammede området. Vanligvis er det FN, Nato eller ulike internasjonale koalisjoner som får ansvaret med å bygge opp en militær operasjon.
  • 4 Det lages en plan for den militære operasjonen. Planen beskriver hva som skal gjøres militært, hvordan dette skal gjøres og hvem som skal gjøre dette. En styrkebehovsliste spesifiserer hva som trengs av personell, soldater og materiell.
  • 5 Behovslista sendes til aktuelle bidragsytere og land for å finne en mulighet som oppfyller både politiske behov og det militære behovet.
  • 6 I Norge skal Stortinget godkjenne alle norske deltakelser i militære operasjoner i utlandet. Politikerne avgjør hvor stort og langvarig det norske bidraget skal være, basert på anbefalinger og kostnadsoverslag utarbeidet av Forsvarsstaben og godkjent av forsvarssjefen.
  • 7 Forsvarets operative hovedkvarter har ansvaret for å avgjøre hvem og hva som skal bidra fra Forsvaret. Arbeidet gjøres i samarbeid med de ulike avdelingene i Forsvaret. Et rekognoseringsparti drar til operasjonsområdet for å finne ut hvordan den vedtatte planen kan gjennomføres.
  • 8 Innenfor rammene Stortinget har satt, avgjør Forsvaret hvem som skal sendes til det militære oppdraget. De aktuelle avdelingene gjør seg klare og gjør de siste forberedelser og øvinger for å være best mulig rustet til oppdraget.
  • 9 Før norske soldater sendes ut, må diplomatiske og juridiske avtaler være på plass med myndighetene i landet der operasjonen finner sted. Avtalene sikrer norske soldater rett til å operere som soldater i henhold til operasjonens mandat og gjeldende engasjementsregler.
  • 10 Når politiske vedtak og juridiske avtaler er i orden, sender Forsvaret et forparti til operasjonsområdet. Partiet håndterer alt fra bosted, forsyninger og vakthold til mottak av soldater og våpen. Deretter ankommer norske soldater og starter oppdraget.

Dette er en generell beskrivelse, og gangen kan variere fra operasjon til operasjon. For eksempel var det ingen FN-resolusjon i bunn ved Kosovo-krigen (1999) og Irak-krigen (2003).

​​

Evig l​æring

Å forberede soldater på operasjoner i utlandet, er en evig prosess. Nye erfaringer ute, både negative og positive, gir viktig læring for neste kontingent. Johannessen mener denne erfaringen har gitt solide og ressurssterke soldater.
 
– Systemet vi har i dag, er veldig bra og bygger på tidligere tiders erfaringer. De dårlige erfaringene som enkelte veteraner sliter med, vet vi kan tilskrives negative erfaringer. Særlig i operasjoner tilbake i tid. Vi ga dem manglende forutsetninger for å dra ut og vi forberedte dem for dårlig. Så ærlig må man være, sier Johannessen.
 
Han karakteriserer den moderne norske soldaten som svært kunnskapsrik og ressurssterk.
 
– Våre soldater er opptatte av å levere kvalitet, men stiller også strengere krav til lederskapet, treningen og utstyret de settes opp med. Vi ser at denne kombinasjonen gir gode resultater. 

 

 

Soldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern IraqSoldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern Iraqhttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkirakR5770.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3927
Soldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern IraqSoldatene fra Telemark bataljonen trener opp de irakiske sikkerhetstyrkene i nord Irak/ Soldiers from the Telemark Battalion train up the Iraqi security forces in northern Iraqhttp://forsvaret.no/media/PubImages/tkirakR5947.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3931Soldatene fra Telemark bataljon trener kurdiske soldater i å bekjempe ISIL mer effektivt.

​​

Varme og s​pråk utfordrer

Tilbake i treningsfeltet i Kurdistan står «Lars» og følger nøye med på hvordan de kurdiske soldatene takler det plutselige angrepet fra den oppdiktede fienden. Dette er «Lars» sin første internasjonale operasjon, og han trives.
 
– Det er varmt, men utenom det, er det bra. Vi har en grei leir og bor bra. I tillegg til varmen, er språkforskjeller den største utfordringen, sier nordmannen.
 
Sjefen hans, major Anders (etternavnet er skjermet), er den første norske styrkesjefen i Irak-oppdraget. Han bekrefter Odin Johannessens beskrivelse av godt forberedte norske soldater.
 
– Dette er et helt nytt type oppdrag i en ny del av verden og med en annen kultur enn det vi er vant med. Men vi er forberedte og har planlagt grundig for dette oppdraget, sier han. 

Sunt bondevett

Naturligvis har det dukket opp noen utfordringer og uventede situasjoner hittil i Irak-oppdraget.
 
– Men jeg føler vi blir ivaretatt av Forsvaret hjemme i Norge, og vi er godt trente. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge forholdene til rette for den neste kontingenten med norske instruktører.
 
Styrkesjefen synes det er nyttig at de kan bruke sin kunnskap og erfaring til å bistå de kurdiske styrkene.  
 
– Norske soldater er flinke til å motivere og har en fin pedagogisk tilnærming. Vi er ydmyke, men samtidig tør vi tenke selv og bruke sunt bondevett.​​


Tekst: ​Anders Fjellestad
Foto: Torbjørn Kjosvold