Forsvarets veteraner<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgC9781.jpeg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarets veteranerMøt noen av våre veteraner, les historiene deres, og lær om tilbudene Forsvaret har til de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet
Sikrer soldatene før utenlandstjeneste<img alt="" src="/media/PubImages/tkirakC8056.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Sikrer soldatene før utenlandstjenesteGrundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-til-kontingent
– Og så kom pappa hjem …<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7299b-3.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Og så kom pappa hjem …Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/hjemkomsten
Med medisinsk personell som våpen<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgL7C1984.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med medisinsk personell som våpenAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/min-historie
Krig blant folket<img alt="" src="/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Krig blant folketHva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-og-kultur
Det vanskelige valget<img alt="" src="/media/PubImages/Siem%20Pilot-2-redningsaksjon-foto-Kripos-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Det vanskelige valgetFlere båter med migranter er i ferd med å synke. Hvem skal man redde først? Odvin Nilsen, militær rådgiver på «Siem Pilot», må ta avgjørelsen sammen med styrkesjef Lise Dunham fra politet.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/siem-pilot
Bæreia-effekten<img alt="" src="/media/PubImages/Toppbilde-Bæreia-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Bæreia-effektenHva trekker en ung veteranjente og en barsk MC-kar til Forsvarets veteransenter for å padle kajakk, grille og spille golf med andre veteraner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/baereia
Brobyggeren<img alt="" src="/media/PubImages/20140818th_%205862.jpg" style="BORDER:0px solid;" />BrobyggerenUnder utenlandstjeneste bygget han ofte gode relasjoner mellom soldater fra ulike kulturer. Nå jobber veteraninspektør Tom Guttormsen systematisk for å bedre veteranenes sak på hjemmebane. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteraninspektoren
– By dem ikke krøttervogna!<img alt="" src="/media/PubImages/20150918tk_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– By dem ikke krøttervogna!Jon Michelet: Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/michelet
Duellen<img alt="" src="/media/PubImages/20150820th_-NTY.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DuellenÉn har tjenestegjort i Libanon i 1989, den andre i Afghanistan i 2010. Hva er det egentlig som skiller fortidens og nåtidens veteraner i møtet med internasjonale operasjoner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/duellen
Slik følger Forsvaret opp<img alt="" src="/media/PubImages/_ST_0135.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Slik følger Forsvaret oppFra seleksjon og helsesjekk, til medaljeseremoni og ettårssamling. Dette er noen av tiltakene Forsvaret gjennomfører for å følge opp våre veteraner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteranoppfolging
Ildsjelen<img alt="" src="/media/PubImages/20150630_tk_002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />IldsjelenÅ jobbe frivillig for veteranene er blitt en livsstil for Per Christian «Pekka» Jacobsen (49) etter at han kom hjem fra tjeneste i Bosnia-Hercegovina i 1994.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/ildsjelen
Med livet som innsats<img alt="" src="/media/PubImages/Gorazde_bilde%201.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med livet som innsatsSkuddene hagler, men sanitetstroppen fortsetter likevel evakueringen. Lederen for forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, Johan Brun, kaller dette for det verste kapittelet i Hærens sanitet sin historie. Nå får hele troppen innsatsmedalje. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/med-livet-som-innsats

 

 

By dem ikke krøttervogna!By dem ikke krøttervogna!http://forsvaret.no/media/PubImages/20150918tk_001.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3872Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.

​​​​​​Tekst: Jon Michelet​

​​Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden. Sørlendingen vil gjerne dele sin forargelse med meg, og jeg merker at også jeg blir opprørt av det som hendte skytteren ved hjemkomsten til Norge.​

Historien står i et avisutklipp som sørlendingen har sendt meg. Klippet er fra avisa Tiden i Arendal, og artikkelen er skrevet av signaturen «M.» på avisas Grimstad-kontor. Artikkelen er utstyrt med en stikktittel, en hovedtittel og to undertitler, slik skikken var i norske presse på 1940-tallet. Disse titlene sammenfatter hele historien:

«Takken til sjøfolka:

En skytter fra Fjære forteller

Måtte hyre seg til Norge for 1 kr. måneden

Transport i godsvogn med seks kuer til selskap»

Artikkelen er ikke datert, men det blir nevnt i teksten at hendelsene det fortelles om, har funnet sted et halvt år etter frigjøringa. Så tidspunktet må være ved årskiftet 1945–46.

Tiden var organ for Arbeiderpartiet i Aust-Agder. Høsten 1945 vant Arbeiderpartiet reint flertall i stortingsvalget. Einar Gerhardsen dannet regjering. Så Tiden var altså et regjeringsorgan. Det er verdt å merke seg at en artikkel som inneholder beisk kritikk av myndighetene kunne settes på trykk i Tiden. Det tyder på at avisas redaktør tenkte at kritikken ville vekke gjenklang blant leserne i sjømannsfylket Aust-Agder. Folk i Agder visste ved utgangen av 1945 litt om hvor utakknemlig sjøfolk var blitt behandlet etter krigen.

Avisa skriver: «Grimstad: 'Tiden's meddeler har snakket med en Fjæresjømann som under krigen har gjort tjeneste som kanonmannskap i handelsflåten. Etter freden skulle han sammen med andre militære sendes til Norge med «Stavangerfjord». Denne kunne imidlertid ikke ta alle med på samme turen. En del av mannskapene måtte derfor søke seg andre muligheter for hjemreise. Fjæresjømannen måtte sammen med en del andre mønstre om bord i en lastetramp for å komme billig hjem. Hyren var en kr. pr. mnd. og de måtte arbeide sammen med mannskapet på turen til Norge.'»

Én krone i måneden. Det måtte oppfattes som en simpel hån.​


Sjømannen fra Fjære var utdannet til skytter av Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten. Som utdannet skytter var han marinemann. Men skytterne i handelsflåten ble gjerne mønstret på handelsskip i kombinerte stillinger som skytter/matros. Det å gjøre vanlig skipsarbeid om bord var derfor ikke noe ukjent for mannen fra Fjære. Det er hyrepengene som er skandalen!

Én krone i måneden. Det måtte oppfattes som en simpel hån.

En skytter i matrosstilling fikk under krigen et skyttertillegg på toppen av matroshyra. Dette tillegget var én krone pr. dag.  Så kommer freden, og skytteren fra Fjære må jobbe seg hjem på en båt i trampfart – i løsfart. For denne jobben blir han budt det samme i månedshyre som han tidligere hadde i tillegg pr. dag. Jeg undrer meg på hva det var for slags skipper og rederi som kom med et sånt skammelig tilbud.

Det blir ikke fortalt i hvilken havn han mønstret på. Men sannsynligvis var det i New York, siden det hadde vært snakk om hjemreise med amerikabåten «Stavangerfjord». En tramper brukte normalt et par uker på å krysse Atlanteren fra USAs østkyst til Norge.

Tiden skriver: «Båtens mål var Trondheim og her mønstret de av. Avmønstringen var 50 øre. I Trondheim gikk han til det militære kontor han sorterte under for å bli innvilget permisjon til sitt hjemsted. Her var det imidlertid ingen som ville ha noe med ham å gjøre og for å slippe å ligge på gata om natta måtte han tigge seg til en køyplass. Neste dag henvendte han seg på ny til de militære myndigheter og ble da anvist plass i et godstog til Oslo.

I godstoget ble han sammen med 30 mann stuet inn i en vogn hvor det på forhånd var plassert seks kuer. Under reisen som var alt annet enn behagelig fikk de ikke mat. I alt var han 27 timer uten mat etter hjemkomsten.»

Fra krøttervogna bærer det til møte med et militært byråkrati av verste skuffe.

«Kommet fram til Oslo ble de henvist til Bergen da Oslo ikke ville ha noe med dem å gjøre. Mens de var på det militære kontor kom imidlertid en del sjøfolk og sa at de i Bergen var blitt henvist til Oslo.

De forsto da at de heller ikke hadde noe i Bergen å gjøre og fikk etter en masse bråk billetter til sine hjemsteder … Sine tilgodehavender fikk de imidlertid ikke. De spurte om sine rasjoneringskort, men det eneste de fikk var noen brødmerker og smørkort.

Fjæremannen som har vært ute i seks år ble som ventelig skuffet over behandlingen etter hjemkomsten. Etter alle de store løfter som ble gitt sjøfolka under krigen, mener sjømannen fra Fjære at det minste sjøfolka måtte kunne forlange var en skikkelig hjemreise. Kaos skulle ikke være nødvendig i den militære administrasjon et halvt år etter frigjøringa.»  

Den moralen er meget enkel: By dem ikke krøttervogna!​

Jeg skulle gjerne sett en person som ville være uenig med Fjæresjømannen i spørsmålet om skikkelig hjemreise for sjøens folk etter årelang tjeneste på krigens hav.

Historien hans fra sytti år siden har en moral også for vår tid, når det gjelder hvordan vi behandler dagens soldatveteraner. Den moralen er meget enkel: By dem ikke krøttervogna!

Jeg har vært med i rådet for Forsvarets veteranpris siden starten for tre år siden. At jeg kom med i rådet, skyldtes at jeg hadde engasjert meg i krigsseilernes sak. Derfor visste jeg noe om fordums behandling av veteraner fra sivil og militær tjeneste på sjøen. Mitt mantra i arbeidet for rådet har vært like enkelt som den moralen jeg har nevnt ovenfor. Mantraet er: La oss ikke behandle dagens veteraner like dårlig som det norske samfunnet behandlet sjøfolka etter krigen.

​Jeg vet at det gjøres mye godt arbeid for dagens veteraner, både av veteranene sjøl og fra Forsvarets og myndighetenes side. Men jeg har også hørt historier fra vår egen tid om nedlatende og nedverdigende behandling under veteranenes møte med det offentlige Norge. Historier som leder tanken til Fjæresjømannens møte med militærbyråkratiet.

Det vil alltid være et forbedringspotensial når det gjelder veteranbehandling.

By dem aldri krøttervogna!

Tekst: ​Jon Michelet
Foto: Torbjørn Kjosvold