Forsvarets veteraner<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgC9781.jpeg" style="BORDER:0px solid;" />Forsvarets veteranerMøt noen av våre veteraner, les historiene deres, og lær om tilbudene Forsvaret har til de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet
Sikrer soldatene før utenlandstjeneste<img alt="" src="/media/PubImages/tkirakC8056.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Sikrer soldatene før utenlandstjenesteGrundige forberedelser og juridiske avtaler må på plass før norske styrker kan reise utenlands. Uten dette, øker risikoen for våre soldater.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-til-kontingent
– Og så kom pappa hjem …<img alt="" src="/media/PubImages/tkR7299b-3.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– Og så kom pappa hjem …Når skuddene akkurat har haglet så tett rundt ørene dine at du kan kjenne lufttrykket, er det ikke nødvendigvis så lett å ringe hjem. Spesielt ikke når din fire år gamle datter har bestemt seg for å straffe deg.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/hjemkomsten
Med medisinsk personell som våpen<img alt="" src="/media/PubImages/tkafgL7C1984.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med medisinsk personell som våpenAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/min-historie
Krig blant folket<img alt="" src="/media/PubImages/arkiv_fms2005_1678_document.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Krig blant folketHva gjør du når du tilbyr helsehjelp og mennene i landsbyen jager bort dem som har mest nytte av den? Utfordringene er mange for vestlige soldater i Afghanistan – og nordmenn blir berømmet for sin evne til å løse dem.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/konflikt-og-kultur
Det vanskelige valget<img alt="" src="/media/PubImages/Siem%20Pilot-2-redningsaksjon-foto-Kripos-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Det vanskelige valgetFlere båter med migranter er i ferd med å synke. Hvem skal man redde først? Odvin Nilsen, militær rådgiver på «Siem Pilot», må ta avgjørelsen sammen med styrkesjef Lise Dunham fra politet.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/siem-pilot
Bæreia-effekten<img alt="" src="/media/PubImages/Toppbilde-Bæreia-2.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Bæreia-effektenHva trekker en ung veteranjente og en barsk MC-kar til Forsvarets veteransenter for å padle kajakk, grille og spille golf med andre veteraner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/baereia
Brobyggeren<img alt="" src="/media/PubImages/20140818th_%205862.jpg" style="BORDER:0px solid;" />BrobyggerenUnder utenlandstjeneste bygget han ofte gode relasjoner mellom soldater fra ulike kulturer. Nå jobber veteraninspektør Tom Guttormsen systematisk for å bedre veteranenes sak på hjemmebane. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteraninspektoren
– By dem ikke krøttervogna!<img alt="" src="/media/PubImages/20150918tk_001.jpg" style="BORDER:0px solid;" />– By dem ikke krøttervogna!Jon Michelet: Jeg sitter her med et brev fra en sinna sørlending. Han er ikke sint på grunn av noe som har hendt ham personlig. Han er sint på grunn av noe som hendte en norsk marineskytter for sytti år siden.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/michelet
Duellen<img alt="" src="/media/PubImages/20150820th_-NTY.jpg" style="BORDER:0px solid;" />DuellenÉn har tjenestegjort i Libanon i 1989, den andre i Afghanistan i 2010. Hva er det egentlig som skiller fortidens og nåtidens veteraner i møtet med internasjonale operasjoner?http://forsvaret.no/veteranmagasinet/duellen
Slik følger Forsvaret opp<img alt="" src="/media/PubImages/_ST_0135.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Slik følger Forsvaret oppFra seleksjon og helsesjekk, til medaljeseremoni og ettårssamling. Dette er noen av tiltakene Forsvaret gjennomfører for å følge opp våre veteraner.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/veteranoppfolging
Ildsjelen<img alt="" src="/media/PubImages/20150630_tk_002.jpg" style="BORDER:0px solid;" />IldsjelenÅ jobbe frivillig for veteranene er blitt en livsstil for Per Christian «Pekka» Jacobsen (49) etter at han kom hjem fra tjeneste i Bosnia-Hercegovina i 1994.http://forsvaret.no/veteranmagasinet/ildsjelen
Med livet som innsats<img alt="" src="/media/PubImages/Gorazde_bilde%201.jpg" style="BORDER:0px solid;" />Med livet som innsatsSkuddene hagler, men sanitetstroppen fortsetter likevel evakueringen. Lederen for forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, Johan Brun, kaller dette for det verste kapittelet i Hærens sanitet sin historie. Nå får hele troppen innsatsmedalje. http://forsvaret.no/veteranmagasinet/med-livet-som-innsats

 

 

Med medisinsk personell som våpenMed medisinsk personell som våpenhttp://forsvaret.no/media/Lists/YouTubeVideoList/DispForm.aspx?ID=111https://www.youtube.com/watch?v=Lc3-6hhaOao&feature=youtu.beAmbulanseoppdragene eskalerte kraftig i Afghanistan sommeren 2010. Likevel ble det norske styrkebidraget en suksess. Oberst Rolf Folland vet hvorfor.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Afghanistan 2010​

To norske Bell-helikoptre – ett medisinsk og ett for væpnet støtte – får på basen i Meymaneh i oppdrag å fly og hente en mann som er skutt i hodet. Tilstanden er kritisk. Den hardt skadde mannen fra koalisjonsstyrkene får hjertestans flere ganger under evakueringen, men personellet trosser de 40 brennende varmegradene og holder ham manuelt i live under hele flyturen. De fortsetter hjerte- og lungeredning videre inn i ambulansebilen «Moder Teresa» og hele veien til operasjonsbordet.

Dette var langt ifra det eneste oppdraget for the Norwegian Aeromedical Detachement (NAD) denne lange sommeren hvor oberst Rolf Folland var styrkesjef. Totalt fikk 70 personer behandling disse månedene.

– Det var en eksplosiv økning i både antall oppdrag og økt alvorlighetsgrad på oppdragene. Antallet oppdrag overgikk de foregående 2,5 årene, sier obersten.

Kortere respon​stid

Økningen i antall oppdrag kom ikke ut fra ingenting. Det skjedde en endring sommeren 2010. Fra å ha en responstid på helikoptrene på 30 minutter dag og 60 minutter natt, kom det nye krav om at responstiden kun skulle være 15 minutter både dag og natt.

– Dette var et viktig bidrag for å redde flere liv. NAD ble enda mer relevant, men samtidig førte det til en høyere risiko for oss i NAD-en når vi dro ut. Vi visste mindre om situasjonen ved pick-up-point, forteller Folland.

Vi måtte alltid ha i bakhodet at vi hadde å gjøre med en fiende som gjorde det vanskelig for oss å gjøre jobben vi var satt til å gjøre. ​

Dette kom i tillegg til de andre allerede eksisterende utfordringene.

– Vi måtte alltid ha i bakhodet at vi hadde å gjøre med en fiende som gjorde det vanskelig for oss å gjøre jobben vi var satt til å gjøre. I tillegg er det en annen topografi i Afghanistan enn i Norge. Det er også et relativt ukjent område, det er mørkt, mye sand, lite infrastruktur og dårlig kommunikasjon. Det er ikke noen landsbyer som lyser opp bakken slik det er andre steder, forklarer han. 

I tillegg er ikke Bell 412-helikoptrene ideelt designet til å være et redningshelikopter.

– De er små med plass til kun én liggende pasient og to medics bak, samt en flyger og en maskinist foran, utdyper den tidligere NAD-sjefen. 

 

 

Rolf Folland var sjef for NAD i fem måneder i 2010. Han innførte begrepet helhetlig debriefing. ​Rolf Folland var sjef for NAD i fem måneder i 2010. Han innførte begrepet helhetlig debriefing. ​http://forsvaret.no/media/PubImages/tkL7C0516.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3731Rolf Folland var sjef for NAD i fem måneder i 2010. Han innførte begrepet helhetlig debriefing. ​Chief Norwegian Aeromedical Detatchment LtCol Rolf Folland in the hangar at PRT Camp near Maymaneh in AfghanistanSjef for NAD, Oberstløytnant Rolf Folland foran to Bell 412 SP helikoptere i PRT leieren i Meymaneh, AfghanistanChief Norwegian Aeromedical Detatchment LtCol Rolf Folland in the hangar at PRT Camp near Maymaneh in Afghanistan

​​​

Helhetlig​ debriefing

Hyppige situasjonsoppdateringer, gode operative prosedyrer og god dialog i teamet ble derfor viktige bidrag for å håndtere all usikkerhet. I tillegg tok Folland med seg mange nyttige erfaringer han hadde gjort som sjef for 330-skvadronen hjemme i Norge. Han innførte et verktøy i NAD som heter helhetlig debriefing, og han er trygg på at dette verktøyet bidro til å redusere de negative effektene av usikkerhet og stress.

– Helhetlig debriefing betyr rett og slett at du snakker åpent og ærlig om blant annet usikkerhet i en trygg ramme. Du snakker om ting som opptar deg, og som oppleves som vanskelig. Du får det opp i dagen og får delt det med kollegaene, sier han.

I dette tilfellet hersket det mye usikkerhet knyttet til det faktum at de involverte i NAD-en bare hadde noen minutter på seg fra de fikk melding til de befant seg i helikopteret. De visste lite om hva som ventet dem på bestemmelsesstedet.

Det handler om enkel medmenneskelighet. Du kan si det sånn; folk bryr seg ikke om hva du sier før du viser at du bryr deg om dem.​

– Tillit er alfa og omega i slike situasjoner. Tillit til både op​pdraget, ledelsen, støtteapparatet og verktøyet rundt. Det er her helhetlig debriefing kommer inn. Du får kastet lys på kildene til manglende tillit, og reduserer usikkerheten ved å ha en åpen dialog med kollegaene. Dette fører til at du får en styrket tillit.

Folland er overbevist om at dette gjør deg bedre i stand å løse oppdraget på en mer riktig måte.

– Det handler om enkel medmenneskelighet. Du kan si det sånn; folk bryr seg ikke om hva du sier før du viser at du bryr deg om dem, forklarer han.

Involverte alle – også am​​erikanerne

Den tidligere NAD-sjefen er overbevist om at debriefingen bidro til at operasjonene ble så effektive som de gjorde.

– Vi gjorde den tekniske debriefingen til en opplevelsesmessig debriefing, eller kanskje også en følelsesmessig debriefing. Vi gjorde dette både for å lære og for å bli bedre i det vi gjorde. Vi involverte alle, altså både medisinsk personell, brannmenn, flybesetning, teknikere og stab. Dette foregikk kontinuerlig, og bidro sterkt til at vi ikke fikk konflikter som reiste seg til et destruktivt nivå, sier Folland.

Obersten fikk på samme tid også ansvaret for en amerikansk helikopterstyrke med 42 mann integrert i den norske avdelingen. Dette gjorde den helhetlige debriefingen desto viktigere.

– Dette førte selvfølgelig til endringer, men ved å ha en helhetlig debriefing fanget vi opp kilder til usikkerhet. Alt dette gjorde oss samlet sett i bedre stand til å redde liv, utdyper han.

 

 

tkafgMG17450-1tkafgMG17450-1http://forsvaret.no/media/PubImages/tkafgMG17450-1.jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3955Bell 412-helikoptrene som ble brukt av NAD-en er egentlig ikke designet for redningsoppdrag. – De er små med plass til kun én liggende pasient og to medics bak, samt en flyger og en maskinist foran, sier Folland.Bell 412-helikoptrene som ble brukt av NAD-en er egentlig ikke designet for redningsoppdrag. – De er små med plass til kun én liggende pasient og to medics bak, samt en flyger og en maskinist foran, sier Folland.
Detasjementsjef Rolf Folland i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD).Detasjementsjef Rolf Folland i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD).http://forsvaret.no/media/PubImages/_MG_8365 2 (1).jpghttp://forsvaret.no/media/PubImages/Forms/DispForm.aspx?ID=3870Detasjementsjef Rolf Folland i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD).Detasjementsjef Rolf Folland i forbindelse med hjemkomsten til Norwegian Aeromedical Detachment (NAD).

​​

Å komme hjem​​

Obersten innrømmer imidlertid at det å komme hjem igjen ofte byr på utfordringer selv om en har hatt god dialog med kollegaer underveis i oppdraget. 

– Jeg trodde jeg var ganske godt herdet etter ti år i redningstjenesten, men du merker jo mye på det å være borte fra sine kjære – spesielt barna. Og når du kommer hjem igjen må du omstille deg. Du må legge fra deg den krigstilstanden du levde i, og komme deg tilbake til det normale liv.

Det er ingen fasit på hvor lang tid det tar.

– For meg tok det kanskje 3–4 uker, men dette er veldig individuelt. Det tar uansett litt tid før du klarer å være til stede fullt og helt i daglige gjøremål der hjemme. Du må gi deg selv den tiden. Noen har også opplevd sterkere hendelser enn andre, og da kan det være viktig med profesjonell samtalehjelp etter hjemkomst.

Selv besluttet han å ta en pause fra den ti-årige pendlertilværelsen da han kom hjem fra oppdraget. Han orket ikke å være så mye borte fra familien mer.

Individet og Forsvar​et

Folland retter for øvrig en liten pekefinger mot systematisk gjenbruk. 

– Vi er få spesialister i Forsvaret. Vi driver derfor med en stor grad av gjenbruk både i nasjonale og internasjonale operasjoner. Noen blir svært ofte rammet av dette, og det går utover deres mulighet til å leve normale familieliv, sier han.

Han mener dette i verste fall kan få store konsekvenser både for individet og for Forsvaret.

– Det er viktig at vi balanserer Forsvarets behov versus individets behov. Vi må ikke glemme å bevare individets behov. Hvis ikke, vil dette i ytterste konsekvens gå utover Forsvarets behov gjennom redusert rekruttering og tidlig avgang. ​

Tekst: ​Monique Watne
Foto: Torbjørn Kjosvold og Stian Lysberg Solum​

 

 

Helhetlig debriefingHelhetlig debriefing<p><br>Folland innførte begrepet «helhetlig debriefing». Det betyr at du systematisk gjennomfører en debrief etter et oppdrag. Du håndterer en helhet – både tanker, følelser og handlinger. <br><br>Det vil si at debrief bringes fra det tekniske nivået til også å omhandle det opplevelsesmessige nivået. Ved å bringe alle relevante aspekter inn i dialogen, kan du oppnå økt tillit. Dette gjør deg bedre i stand til å konsentrere deg riktigere om oppdraget du skal løse.​</p>http://forsvaret.no/verdtaforsvare_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=2
Norwegian Aeromedical Detachment (NAD)Norwegian Aeromedical Detachment (NAD)<p>​<br>​​Den norske helikopterstyrken drev med medisinsk evakuering i Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan. Styrken hadde navnet NAD – Norwegian Aeromedical Detachment.<br><br>Styrken skulle først og fremst støtte norske, afghanske og andre allierte ISAF-soldater, men NAD evakuerte også sivile og skadede opprørere.<br><br>NAD besto av en rekke spesialister: medisinsk personell, flybesetning, brann- og redningstjeneste, teknikere og en stab.<br><br>Oberst Rolf Folland var styrkesjef for NAD fra juni til oktober 2010. Han hadde også ansvaret for en amerikansk helikopterstyrke på 42 mann som var integrerte i den norske avdelingen.<br></p>http://forsvaret.no/verdtaforsvare_/Lists/FactBoxList/DispForm.aspx?ID=1