Egen­erklæringen

Egenerklæringen er en grovsortering for å finne ut hvem vi skal kalle inn på sesjon. Det vil si at av de rundt 60 000 som får egenerklæringen, så er det rundt 24 000 til 25 000 som inviteres med til neste runde, som er sesjon.

På sesjon tester vi deg fysisk, teoretisk og medisinsk. Og vi vil prate med deg for å høre om hva du er interessert i og motivert for.

I Norge har vi allmenn verneplikt. Det betyr at i utgangspunktet er alle norske statsborgere forpliktet til, en viss periode av livet, å tjenestegjøre for landet vårt.

I 2015 ble verneplikten allmenn, det vil si at også jenter født etter 1997 kan bli pålagt førstegangstjeneste.

Verneplikt er ikke noe du kan velge bort. Verneplikten gjelder fra det året du fyller 19 til utgangen av det året du fyller 44 år.

Vi er et lite land. Hvis det verste skulle skje, og det blir krig, så trenger vi at alle kan bidra.

Verneplikten ble skrevet inn i grunnloven. I § 119 står det at «Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.»

Vi spør om mye forskjellig for å finne dem som er best egnet for tjeneste. En jobb i Forsvaret kan gi ekstreme påkjenninger for mange, både fysisk og psykisk. Forsvaret er til for å trene for krig og krise. Derfor må vi vite mye om dem som skal inn for å finne dem som er egnet til de ulike oppgavene som skal utføres.

Vi har utrolig mange forskjellige jobber i Forsvaret, så vi trenger oversikt over kompetansen som finnes hos oss, så vi kan bruke rett person på rett plass.

Nei, det har de ikke.

Det viktigste foreldrene kan hjelpe med at er å ta dette seriøst og snakke med barna sine om at dette må gjøres grundig. Nå går toget. Det smarteste du gjør er jo å prøve å holde flest mulig dører åpne, og så kan du ta noen valg senere i stedet for å bare lukke døra nå.

Det kan være lurt å snakke sammen på forhånd. Foreldre kan jo for eksempel vite noe om helse, som ikke du husker eller er klar over.

Vi oppgir heller ikke informasjon til foreldre. Skjema sendes også rett til ungdommene, uten varsling til foreldre.

Nei, ingenting, men du må kunne tjenestegjøre i utgangspunktet. De vil si at hvis religionen gir så mye begrensninger at du ikke kan utføre førstehjelp på en person eller ikke kan bo på rommet sammen med en annen, så vil det jo ikke fungere.

I førstegangstjenesten er du soldat og del av et lag – en liten gruppe soldater som skal være sammen 24 timer i døgnet, under ganske krevende forhold, så du bør ikke ha for mye begrensninger i religionen din.

Les om hvordan Iman Meskini fra Skam opplevde det å være muslim i Forsvaret

Ja, det er fullt mulig. Hvis du har en sterk overbevisning og er pasifist. Men du kan ikke nekte å fylle ut egenerklæringen, og du kan ikke nekte å dra på sesjon.

Blir du tildelt tjeneste så kan du nekte. Det finnes det egne søknadsskjemaer for, som ligger på Min side.

Nei. Utdanningen er som før. Tjenestestedene er de samme som før krigen i Ukraina brøt ut. Men mange av de som er inne kjenner nok litt mer på alvoret, og skjønner mer av hvorfor vi har et forsvar og hvorfor vi har verneplikt i Norge.

Det finnes unntak. Vi får stadig henvendelser fra folk som som gjerne vil tjenestegjøre med et annet statsborgerskap.

Hvis du har bodd i Norge lenge, eller har en sterk tilknytning til landet vårt, og har tenkt å bosette deg her videre, så kan du sende en henvendelse til Forsvaret. Det er fullt mulig å få til, men du må kunne sikkerhetsklareres.

Les deg gjerne litt opp på førstegangstjenesten. Sjekk ut de forskjellige tjenestestedene våre.

Tenk over om det du mener nå, kan endre seg i fremtiden.

Forbered deg gjerne også fysisk. Vi spør blant annet om hvor fort løper du 3000 meter, eller hvor mange push-ups du tar. Og det er litt dumt å begynne å trene push-ups mens du fyller ut skjemaet.

Svar så ærlig du kan, med de opplysningene du har.

Med personlighetstester og utfyllende svar så tar det kanskje rundt en halvtimes tid.

Før du egentlig kommer inn i skjemaet, er det en personlighetstest som sjefspsykologen i Forsvaret har laget.

Deretter er det noen spørsmål der du selv skal svare på om du er egnet.

Så er det veldig mange spørsmål knyttet til helsen din, både fysisk og mental helse.

Det er en del spørsmål om treningsvaner og friluftsliv.

Til slutt spør vi om hobbyer, og om du kan andre språk enn de nordiske.

Da vil du få purring. Vi sender ut 2 purringer.

Det er lovpålagt å svare.

Vi har sanksjonsmuligheter, og Forsvaret kan vurdere å gå videre med saken. Hvis du for eksempel gir feilaktige opplysninger eller ikke svarer, så kan du jo få en bot og bli anmeldt til politiet.

Og hvis du med hensikt prøver å unndra deg tjeneste, som det står i loven, så kan du få fengselsstraff, i verste fall.

Teknisk sett, så kan du kan fylle ut flere ganger helt til fristen går ut. Etter fristen blir skjemaet låst. Svarene blir vurdert i en nemnd i Forsvaret bestående av både psykologer, offiserer og leger. Det lages så lister med de som er best egnet. Alle får svar i løpet av april, inkludert de som ikke blir kalt inn til tjeneste.

I hovedsak betyr det at du ryker ut av prosessen. Men det finnes noen unntak. For eksempel hvis du har en sykdom eller skade som du har blitt helt frisk av, så kan du jo sende inn en helsepapirer som bekrefter at alt er i orden.

Og du kan fortsatt søke på høyere utdanninger eller spesielle tjenester som krever opptak – da kan du vurderes på nytt.

Men i hovedsak, hvis du bare ikke nådde opp i konkurransen mot de andre, så er du ute. Derfor kan svarene i egenerklæringsskjemaet ha veldig mye å si for deg.

Du får bare en sjanse til å svare på egenerklæringen.

Når du først er ute av denne prosessen her, så er det vanskelig å komme inn i den igjen.

Det kan være en lang prosess og med mange krav til dokumentasjon, og det kan ta mange uker å få svar.

Vi får inn søknader fra folk som angrer på svarene sine i ettertid, spesielt unge gutter. De kan være litt umodne når de svarer.

Det beste er at du setter av tid uforstyrret og gjør den jobben grundig når egenerklæringen skal leveres.

Det er resultater dine fra testene på sesjonen som avgjør veien videre.

Vi tester evnenivå, fysisk kapasitet, både styrke og utholdenhet og vi gjennomfører legesjekk.

Så er det summen av alt dette som avgjør om du blir innkalt eller ikke.

Hvis du er frisk, relativt trent, og har med deg hodet og klarer å tenke fort, så skal du i utgangspunktet inn til tjeneste.

Av de rundt 60 000 som mottar egenerklæringsskjemaet, og 24 000 til 25 000 på sesjon, så er det altså omtrent 12 000 som skal inn i førstegangstjeneste. Tallene varierer noe fra år til år.

Vi kan lagre den informasjonen som vi kan bruke for å avgjøre om du er kvalifisert, i våre systemer. Det kan hende at noen for eksempel vil ta en lengre utdanning først, og så tjenestegjør i Forsvaret etterpå. Og så kan du søke en del utdanninger flere år etterpå, så da tar vi ta vare på den informasjonen vi trenger for å kunne avgjøre om du kan komme inn eller ikke da.

Forsvaret innhenter og lagrer kun personopplysninger vi er pålagt gjennom forsvarsloven og vernepliktsforskriften. Forsvaret bruker opplysningene fra egenerklæringen kun til seleksjon, og saksbehandlerne er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Egenerklæringen blir registrert i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister, sammen med andre opplysninger vi er lovpålagt å hente inn for å avgjøre hvem som er skikket til tjeneste. Dette omfatter blant annet nødvendige helseopplysninger, opplysninger fra folkeregisteret og vandelsattest.

Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister er et eget gradert system der alle aktivitet blir loggført, og det er kun ansatte med tjenstlig behov som har tilgang til dine personopplysninger. Ingen andre, verken helsemyndigheter eller politi, har tilgang til våre systemer.

Se Forsvarets personvernerklæring for mer informasjon om vår behandling av dine personopplysninger og hvilke rettigheter du har.

Forsvaret utleverer ikke personopplysninger om deg uten at du har gitt samtykke, eller vi er lovpålagt å utlevere slike opplysninger.

Eksempler på slike statlige virksomheter der vi er lovpålagt å utlevere bestemte personopplysninger fra Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister er Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Statens pensjonskasse og NAV. Denne lovpålagte utleveringen omfatter kun relevante og nødvendige personopplysninger du selv har oppgitt i egenerklæringen eller på sesjon.

Hvilke av personopplysningene vi er pålagt å utlevere til de ulike statlige virksomhetene er regulert i lov og forskrift. Utlevering til Statistisk sentralbyrå skjer i henhold til statistikkloven og personopplysningene blir pseudoanonymisert i forkant. Det vil si at identifiserende personopplysninger holdes adskilt fra øvrige personopplysninger.

Forskere og studenter som ønsker å forske på Forsvaret og trenger tilgang til personopplysninger i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister må søke en egen nemnd ved Forsvarets høgskole. All slik tilgang er strengt lovregulert og det blir gjort grundige personvernvurderinger i forkant.

Dette er lovregulert. Vi får informasjon fra folkeregisteret og fra skoleverket, fra databasen VIGO, om videregående utdanning og tilgang til karakterer og fravær, orden og oppførsel.

Vi trenger også påfyll av utdanning inn i organisasjonen vår. Alt fra kokker, til verkstedpersonell eller personer med flyfag. Så vi kan hente info om hva slags fag folk har tatt.

Vi har tilgang til førerkortregisteret og vi sjekker vandel hos politiet. Vi kaller ikke inn folk som har alvorlige anmerkninger til sesjon.

Se liste over hvilke personopplysninger vi henter i vernepliktsforskriften § 5. Opplysningene lagres i Forsvarets verneplikts- og tjenesteregister, og brukes bl.a. til å sende deg brev og vurdere om du skal kalles inn til sesjon og førstegangstjeneste.