Forsvarets veteranpris

Ann Helen Dybwad har over flere tiår engasjert seg for veteraner fra operasjonene hun har tjenestegjort i. Fra Libanon via Somalia og Balkan, til Afghanistan, Sør-Sudan og Mali de senere årene. Hun har jobbet med å skaffe forståelse for hva tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer. Hun har vært spesielt viktig for samholdet blant veteraner fra Somalia på begynnelsen av 1990-tallet.

Dybwad har årelangt engasjement for veteransaken på mange ulike plattformer, og har formidlet sine erfaringer til det norske samfunnet i ulike medier. Hun er stadig tjenestegjørende og har vært med på den viktige profesjonaliseringen av Forsvarets engasjement i internasjonale operasjoner. 
Dybwad har nådd langt ut over veteranmiljøet med sin historie, og er viktig for å etablere veteranhistorien i hele samfunnet. Dybwad er en konstruktiv og positiv stemme som er et forbilde og gjør en innsats for Forsvarets veteraners beste.

På grunn av pandemien ble prisen delt ut under konferansen i januar 2023. Dette er foreløpig siste gang prisen har blitt delt ut.

Kompetansemiljøet for veteransaker hos NAV Elverum ble opprettet i 2011, og bestod i starten av Gunn Strand og Guri Hammervold Johansen, som i løpet av kort tid ble bedre kjent som «2G» i veteranmiljøene. Siden oppstarten har Guri Hammervold Johansen dessverre gått bort, og kompetansemiljøet består i dag av Gunn Strand, Mette Seland Pettersen og Carl Bergsvik. Alle tre var tilstede på utdelingen, og mottok prisen.

I begrunnelsen for tildelingen står det:
I innstillingene av årets vinner fremheves særlig deres viktige rolle i å støtte enkeltveteraner i møte med et komplekst system. Selv om man kan si at de bare har utført jobben sin, har de mange vitnesbyrd fra enkeltveteraner gjort meget sterkt inntrykk. Disse forteller om personer som har gått langt ut over det som forventes, og som har satt veteranenes behov i forsetet. Vinnerne har gitt hjelp og støtte langt ut over det som jobben vanligvis ville innebære.

Kompetansemiljøet for veteransaker kan brukes av alle sakbehandlere i NAV, og miljøet har spesialkompetanse i å veilede veteraner som har behov for det i NAV-systemet. Veteraner over hele landet kan også ta direkte kontakt med kompetansemiljøet for veiledning. 

Da Odd Helge Olsen kom hjem fra Libanon på 80-tallet så han at den oppfølgingen soldatene fikk etter tjenesten ikke var god nok. Siden den gang har han jobbet for å bedre oppfølgingen og anerkjennelsen av veteranene. 

Odd Helge Olsen har tjenestegjort i fire kontingenter i internasjonale operasjoner, alle i Libanon, på 80- og 90-tallet. Da fikk han med egne øyne se at den oppfølgingen som soldatene fikk ved hjemkomst ikke var god nok. Disse erfaringene har han tatt med seg i det som siden har blitt til langvarig innsats og engasjement for veteranene fra internasjonale operasjoner.

På den nasjonale veterankonferansen 2019 ble Odd Helge Olsen hedret med Forsvarets veteranpris for sin innsats for veteranene.

– Min første artikkel om ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner skrev jeg i Aftenposten i 1990, uten særlig respons hverken fra Forsvaret eller politiske myndigheter. Hjemkomsten og mottakelsen var under all kritikk, og deretter ble veteranene spredt for alle vinder og overlatt til seg selv og til de kommunene de kom fra. Forsvaret var fullstendig fraværende, ingen oppfølgning. Sånn hadde det vært fra 1947 og mer eller mindre fram til 2004/2005.

I innstillingene av Odd Helge Olsen pekes det spesielt på den innsatsen han har lagt ned for veteranene, også utenom verv i organisasjoner. Både arbeidet for utallige enkeltveteraner, men også arbeidet for en bedre oppfølging og anerkjennelse av veteranene.

– Mitt engasjement for veteransaken startet da svært lite ble gjort for veteraner og pårørende, verken fra Forsvaret, politiske myndigheter eller kommunene. Da jeg var sjef for Norbatt i Libanon gjorde veteranene meg god som sjef. Vi lyktes og løste oppdraget på en meget god måte. Dette har veteranene gjort over tid for alle avdelingssjefer. Da er det vår plikt å stå opp for veteranene når de kommer i en slik situasjon at de trenger hjelp, og myndighetene ikke følger opp.

Over tid har oppfølgingen av soldatene etter tjeneste i internasjonale operasjoner blitt bedre, og i dag følges soldatene etter tjeneste opp på en helt annen måte enn de ble tidligere.

Sammen har de i flere år jobbet for veteraner – nå ble de hedret med veteranprisen.

Det er sjette året på rad Forsvarets veteranpris deles ut. I år vant Arild Lihaug og Bjørn Dåvøy den prestisjetunge prisen. Foran et fullsatt Maihaugsalen på Lillehammer mottok de to prisen onsdag kveld.

Lihaug og Dåvøy er begge kjente navn blant mange norske veteraner. Sammen har de to over flere år gjort en ekstraordinær innsats for veteransaken, særlig i Bergensområdet.

Forsvarets veteranpris tildeles av forsvarssjefen etter innstilling fra veteranprisrådet. Rådet består både av representanter fra Forsvaret og sivile representanter, og ledes av Forsvarets veteraninspektør Finn Kristian Hannestad.

– Veteranprisrådet har vurdert alle de innkomne forslagene, og lagt frem en anbefaling for forsvarssjefen. Årets veteranprisvinner har gjennom flere år gjort en ekstraordinær innsats for veteransaken. Begge to har lagt ned en betydelig og uegennyttig innsats for å ivareta og følge opp enkeltveteraner, sier Hannestad om Lihaug og Dåvøy.

I begrunnelsen fra veteranprisrådet trekkes også frem deres auksjoner og salg av veterankalender, som årlig har samlet inn hundretusenvis av kroner til Stiftelsen Veteranhjelp. I tillegg er de begge aktive i gruppen IntOps Bergen & Omland – OPP og UT. Dette er et gratis lavterskeltilbud til alle veteraner. Siden oppstarten i 2012 har flere tusen veteraner og deres pårørende vært med ut på tur.

For sin mangeårige innsats for veteransaken ble Knut Østbøll hedret med Forsvarets veteranpris.

I begrunnelsen for tildelingen legges det vekt på hans mangeårige innsats for veteransaken, blant annet som ansvarlig for NVIOs kameratstøtteordning, veteranhjelp og Bæreias venner. 
Prisen deles ut årlig til personer eller organisasjoner som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for å fremme veteransaken.

I begrunnelsen legges det videre vekt på at Østbøll alltid stiller opp for de med behov for støtte det og gir det beste av deg selv i troen på at det er mulig å hjelpe alle veteraner som trenger det.

Allerede i 1993 etablerte Fred Gallefoss Norsk veterannettverk – et nettsted for veteraner. Nå vant han Forsvarets veteranpris for sin innsats.

– Oppmerksomheten var lenge ikke-eksisterende, men Forsvaret og myndighetene tok et ansvar for rundt 15 år siden. For meg har det vært viktig å bidra til å spre informasjon til veteranene, sier prisvinner Fred Gallefoss.

I begrunnelsen framhever veteranpriskomiteen spesielt Fred Gallefoss sitt pionerarbeid for veteraner gjennom nettstedet Norsk veterannettverk, norvetnet.no. Han etablerte nettstedet allerede i 1993. Det er rundt to år før de første norske nettavisene ble startet. Han har også utviklet veterannettverket i takt med tiden, og i dag foregår det meste av aktiviteten på Facebook, hvor Norsk veterannettverk er den største gruppen for veteraner fra internasjonale operasjoner.

Komiteen bemerker også hans glød for veteransaken samt hans omsorg og initiativ til arrangementer for veteraner – blant annet veteranturer til tidligere operasjonsområder. Fred Gallefoss arrangerer blant annet jevnlige turer tilbake til Libanon for veteraner som har tjenestegjort i landet. Noen ganger i året arrangerer han også libanesisk aften, hvor veteraner samles for å spise mat som bringer minnene tilbake.

– Dette er en stor motivasjon og inspirasjon til å fortsette, og til å øke innsatsen, sier Gallefoss om prisen.

Det er tredje gong han er i finalen til Forsvarets veteranpris. I år vann endeleg Per Christian «Pekka» Jacobsen. Det var ein glad prisvinnar som tok imot prisen.

– Prisen inspirerer meg til å fortsetje å jobbe, og vise at det vi gjer nyttar, sa Pekka frå scena.

I takketalen trekte Pekka fram alle som jobbar saman for veteranane.

– Utan alle andre får ikkje eg gjort noko. Eg er veldig takknemleg overfor alle dei som samarbeider, både i og utanfor Forsvaret, for våre veteranar.

Pekka tenestegjorde i Bosnia-Hercegovina i 1993–1994, og har i åra etter nærmast blitt ein institusjon i veteranmiljøet. Gjennom sitt personlege engasjement har Pekka vore ei kjærkomen og personleg støtte for mange av sine veterankollegaer. 

49-åringen har lagt ned eit stort arbeid for veteransaken, ikkje minst gjennom etableringa av veteranane sin motorsykkelklubb Norway House i Lommedalen, og i organisasjonen Veteran møter veteran.

– Jeg er stolt. Dette er en ære, og jeg føler det er en anerkjennelse av arbeidet jeg har gjort for veteraner. Det er også utrolig hyggelig å skulle få den i et så godt selskap som de tre andre jeg var nominert med. Juryen har nok ikke hatt det lett, sier Petter Kjendlie selv på telefon til forsvaret.no.

I årevis har oslomannen Petter Kjendlie jobbet for norske veteraner. Kjendlie har tjenestegjort tre ganger i Libanon, siden i Kosovo, Afghanistan og to ganger i Sudan. Kjendlie har også vært en viktig person i veteranforbundene SIOPS og NVIO.

– Når man får en slik pris, står det også veldig mange bak. Mange av de tingene jeg har gjort, hadde jeg aldri klart uten støtte fra andre. Det er alltid noen stiller opp, og det er mange av disse hverdagsheltene blant veteranene, påpeker Kjendlie.

Han brenner for veteransaken, som han har jobbet for fullt med siden slutten av 1970-tallet. Kjendlie legger ikke skjul på at det til tider har vært tungt å jobbe for veteransaken opp gjennom årene.

– Men det er hyggelig å se utviklingen, og at Forsvaret og resten av samfunnet tar dette på alvor. Det er blitt mye lettere å være veteran i dag, sier Kjendlie.

Vinneren tror veteranprisen kan være med på å løfte anerkjennelsen til dem som jobber for veteransaken, og han håper at prisen kan være med på å endre holdninger og skape bedre forståelse for veteransaken.

Nå er hans neste mål å inkludere psykiske skader i kravene for å motta medalje for såret i strid.
– Begrepet «såret» bør også omfatte psykiske skader. En skade på sjelen kan være minst like skadelig som en fysisk skade, påpeker den engasjerte vinneren.

Priskomiteen bemerker at Kjendlie har utmerket seg ved å være en pioner innen direkte veteranivaretakelse siden slutten av 1970-tallet. Dette har han vist ved å følge opp sitt personell gjennom snart 40 år. Han har sett behovet og gjorde noe med det. Han har levd etter mottoet: «Det vil alltid være mine soldater.»

Terje Sæterbø og Jon Ivar Kjellin var de første som fikk Forsvarets veteranpris.

Sæterbø har tjenestegjort i Libanon og på Balkan. I over 25 år har han jobbet for å styrke veteranenes kår og hatt et sterkt personlig engasjement. Gjennom sitt eget firma har han tilbudt arbeid, bolig og et sosialt nettverk til veteraner som har hatt behov for det. Etter utdelingen ble han overøst av gratulasjoner og klemmer fra venner, kollegaer og familie.

– Det er klart det betyr mye for meg å få denne prisen. Jeg har to barn her i dag, og dette er like mye deres pris. Samtidig er det mange andre veteraner som fortjener prisen, og som også skal ha denne æren, sier prisvinneren.

Jon Ivar Kjellin (48) ble også overrasket da han ble kalt til scenen i Bergen.

– Det er så mange fantastiske enkeltpersoner og organisasjoner som fortjener prisen, så jeg er beæret og ydmyk, sier Kjellin, som i dag er kommandørkaptein og sjef for Marinens jegervåpen.

Våren 2010 var han sjef for Kystjegerkommandoen da den ble hardt rammet av to ulike trefninger i Nord-Afghanistan. Fire norske soldater ble drept, og ni ble såret i de to trefningene. Kjellin viste et sterkt personlig engasjement overfor de involverte og deres familier.

– Tar vi ikke vare på hver enkelt veteran, får vi ikke nye soldater som vil dra ut i tjeneste for Norge. Store undersøkelser er én ting, men jeg er opptatt av å se hver enkelt. Vi må løse de tunge enkeltsakene som for eksempel personell med store psykiske traumer. Det er det som er syretesten på om systemet fungerer, sier Kjellin.