Norsk English
20210527th_ 16619

Psykisk helse og selvmords­­forebyggende arbeid i Forsvaret

Forsvaret er et sted hvor mange mennesker er samlet, enten man er soldat eller er sivilt ansatt. Likevel kan man noen ganger føle seg helt alene. Men selv om tankene blir som mørkest, er det alltid en utvei. Og det hjelper ofte å snakke med noen.

Alle mennesker har en psykisk helse. So what?

Hva kan du bidra med for å utvide samtalen til å romme temaer som kan være tøffe å snakke om? 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse.

Pil til høyre
Force Protection under Iceland Air Policing 2020 på en rutinemessig stref rundt Keflavik Air Base.

Råd til deg som sliter med mørke tanker

Dersom tankene blir for tunge å bære, trenger vi hjelp. Ikke hold tankene for deg selv, men snakk med noen du har tillit til.

Pil til høyre
20210527th_ 16870

Vi har ingen å miste

Temaet «selvmord» kan være vanskelig å snakke om. Men å snakke om det gir oss en mulighet til å hjelpe før det er for sent.

Pil til høyre
20210623th_ 19157
Tegn og signaler
En person som tenker på selvmord gir ofte signaler om dette i forkant.
Hvor kan jeg få hjelp?
Ring grønn linje 800 30 445

Sjef FSAN om tillit og mot til å bry oss om hverandre

Hva gjør jeg hvis

  1. Lytt til det som blir sagt. Vær åpen og spørrende, ikke gi enkle råd.

    Hadde det vært enkelt, hadde personen allerede gjort det.

    Ikke fordøm.

    Det er ikke lov å holde dette hemmelig. Ta kontakt med helsepersonell, helst sammen med personen som er i selvmordsfare.

    Hvis han/hun nekter, ta kontakt for din egen del og søk råd for hva du kan gjøre og si.

    Sitt uansett aldri alene med slik informasjon. Livet til den det gjelder, er for verdifullt for det; han eller hun fortjener at flere bryr seg, og du må ikke brenne ut.

    Dessuten vil du ikke alltid kunne være tilgjengelig.

  2. Spør hvordan det går. Fortell gjerne hva du ser og be om en forklaring.

    Når vedkommende svarer, kjenn etter om du er trygg på at svaret stemmer. Hvis ikke, fortsett å spørre og vær der for vedkommende.

    Involver gjerne flere hvis personen forteller at han eller hun har problemer, uansett hva det gjelder.

    Alle involverte trenger ikke å vite hva som er i veien for å være med å løfte folk ut av vanskelige tanker og følelser.

    Hvis følelsen av utrygghet er stor, vær en sladrehank! Fortell om bekymringene dine til noen som kan støtte deg, gjerne noen med kompetanse på mennesker med problemer, slike som livssynstjenesten, sosialtjenesten, sykestue eller stressmestringstjenesten.

  3. Selvskading kan handle om mye forskjellig, men er aldri et signal på at mennesker har det bra.

    Snakk med vedkommende. Fortell at du har observert det som skjer. Spør hvorfor de gjør dette. Involver helsepersonell, helst sammen med den det gjelder.

    Hvis vedkommende nekter, kontakt helsetjenesten og spør om råd. Sitt ikke alene med slik informasjon. Hvis det ikke er naturlig å snakke med den som selvskader direkte, vær en sladrehank.

    Fortell om det du ser til noen som vet mer om slikt, gjerne stressmestringsteamet, slik at det kan bli tatt tak i av noen som kan hjelpe.

  4. Husk at sorg og uro i slike situasjoner er normalt og helt greit.

    Vær kompis. Spør hva som skjedde, hvis dere er nære nok til at dette er naturlig.

    Vær støttende. Spør hvordan det går. Hjelp vedkommende til å ta kontakt med noen å prate med. Se listen over kontakter.

    Dra vedkommende med på vanlige aktiviteter. Alle trenger normalitet når livet blir kaos.