Emneside for OPS4101 Militære fellesoperasjoner 1
Hva lærer du
Emne Militære fellesoperasjoner - del 1 bygger videre på emnet Politikk, strategi og militærmakt og søker å sette studentene i stand til å forstå og kritisk reflektere omkring de militærstrategiske og operasjonelle nivåenes roller og oppgaver knyttet til utvikling av ulike strategiske mål og handlingsalternativer for bruk av militære styrker.
Emnet skal gi studentene avanserte kunnskaper om og innsikt i relevante forhold som påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av militære fellesoperasjoner. Følgelig vil emnet vektlegge kritisk analyse av sentrale faktorer som påvirker anvendelsen av militære styrker og virkemidler i rammen av politiske føringer og strategiske mål. Det settes også søkelys på planleggingsaktiviteten som gjennomføres på militærstrategisk og operasjonelt nivå og forhold som påvirker den militære problemløsningen på disse nivåene. I dette perspektivet behandles også sentrale aspekter omkring operasjonsmiljøet og hvordan ulike fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner.
Emnet gir studentene det teoretiske og analytiske grunnlaget for det etterfølgende praktiske innrettede emnet Militære fellesoperasjoner - del 2 (FOPS 2).
Emnet deles inn i fire deler:
Del 1 - Strategiske omgivelser: Emnets første del (en uke) setter søkelyset på utvalgte deler av de strategiske omgivelsene i Norge og NATO. Hensikten er å gi studentene en fordypet innsikt og kunnskap omkring ansvar, myndighet og oppgaver som er tillagt aktører i de strategiske omgivelsene og hvordan aktørene evner å støtte det militærstrategiske kommandonivået.
Del 2 - Militær problemløsning; Emnets andre del (en uke) fokuserer på militær problemløsning på militærstrategisk og operasjonelt nivå. Utgangspunktet vil være en problembasert analyse av NATOs doktrine for operasjonsplanlegging (AJP-5), hvor studentene vil diskutere og problematisere sentrale begreper og delprosesser på veien mot å identifisere og forstå problemet, det tilhørende militære oppdraget, og hvilke handlingsalternativer som kan utvikles og velges for å løse problemet.
Del 3 - Operasjonsmiljøet og dets innvirkning på militære styrker: Emnets tredje del (en uke) setter fokus på dagens og morgendagens operasjonsmiljø. Emnet omhandler forhold og faktorer i operasjonsmiljøet som påvirker militære styrkers muligheter og begrensninger under gjennomføringen av fellesoperasjoner, både i fm intra-statlig og inter-statlig konflikt.
Del 4 - Militærstrategisk analyse: Emnets fjerde del (en og en halv uke) retter fokuset mot analyse og operasjonsplanlegging på militærstrategisk nivå. Denne delen innledes med en introduksjon av sentrale elementer og faktorer som inngår i en militærstrategisk analyse (SACEUR Strategic Assessment - SSA). Dette anvendes som grunnlag for å utvikle ulike militærstrategiske valg (Military Response Options - MRO) for bruk av militære styrker i NATO-rammen
-
Kunnskap:
Etter endt emne skal studenten ha:
- inngående kunnskap om militære styrkers rolle og prinsipielle anvendelse i samspill med andre politiske maktmidler (Instruments of Power) og aktører i et konfliktområde.
- avansert kunnskap om hvilke faktorer som påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner i et operasjonsmiljø.
Ferdigheter:
Etter endt emne kan studenten:
- analysere militærstrategiske valg (militærstrategi), operasjonskonsepter og gjeldende doktriner innenfor militære fellesoperasjoner.
- analysere og kritisk reflektere omkring hvordan forhold som politikk, militærstrategi, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner.
- analysere og forholde seg kritisk til teoretisk og praktisk militær problemløsning.
Generell kompetanse:
Etter endt emne kan studenten:
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere omkring faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner knyttet til anvendelse av militærmakt, både med andre spesialister innenfor fagområdet og til allmennheten.
-
Emne Militære fellesoperasjoner - del 1 er bygget opp av fire ulike tematiske deler. Alle delene er i hovedsak teoretisk innrettet, og består i tillegg til plenumsundervisning av gruppediskusjoner, seminarer og selvstudium.
Den første delen (første uke) søkes gjennomført ved Stabsskolen og handler om å sette studentene inn i sentrale problemstillinger knyttet til de militærstrategiske omgivelsene i Norge og i NATO. Grunnet pandemisituasjonen i Norge, gjennomføres det ikke besøk til Etterretningstjenesten (E), Forsvarsstaben/Operasjonsavdelingen (FST/O) eller Forsvarets operasjonelle hovedkvarter (FOH). I stedet planlegges det med forelesninger, seminarer og gruppediskusjoner som skal gi studentene innsikt i de militærstrategiske omgivelsene, ulike aktørers ansvar, oppgaver og arbeidsprosesser, samt viktige problemstillinger knyttet til dette. De nye studiegruppene, hvor emnestudentene inngår, etableres tidlig i denne uken.
Emnets andre del (andre uke) søkes gjennomført digitalt og vil i sin helhet omhandle militær problemløsning og tilnærming til operasjonsplanlegging på militærstrategisk og operasjonelt nivå. En problembasert analyse av NATOs doktrine for operasjonsplanlegging (AJP-5) er sentral. Uken starter med introduksjonsforelesninger om militære doktriners rolle og funksjon og om viktige elementer knyttet til militær problemløsning. Videre gjennomfører studentene individuelle studier og forberedelser, før det arrangeres et digitalt gruppeseminar om militær problemløsning. Som avslutning på uken innleverer studentene emnets første arbeidskrav (gruppeinnlevering).
Emnets tredje del (tredje uke) søkes gjennomført digitalt. Denne delen setter søkelys på operasjonsmiljøet og sentrale faktorer som påvirker anvendelsen av militære styrker. Med utgangspunkt i historiske eksempler, dagsaktuelle caser og globale trender skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan ulike aktører, «den menneskelige dimensjonen» og etiske problemstillinger innvirker på den militære oppdragsløsningen. I rammen av Human Security/Protection of Civilians drøftes dilemmaer ved rolle- og trusselforståelse, bruk av makt og sivilmilitært samarbeid. Gjennom uken vil det også tas opp utfordringer knyttet til etterretning og hybride/multidomain operasjoner. Operasjonsmiljøet vil således diskuteres innenfor rammen av både inter-statlig og intra-statlig konflikt. For å tilrettelegge for en dypere analyse og refleksjon vil studentene gjennomføre et digitalt seminar der sentrale problemstillinger knyttet til disse forholdene vil bli diskutert. I løpet av uken vil studentene også delta i et pedagogisk eksperiment som inkluder ny læringsteknologi, trusselanalyse, militære responsopsjoner og beskyttelse av sivile. Som avslutning på uken innleverer studentene emnets andre arbeidskrav (individuell innlevering).
Emnets fjerde del (fjerde og halve femte uke) søkes gjennomført digitalt og setter fokus på utvalgte deler av den militærstrategiske analysen i NATO. Det gis innledende forelesninger om militærstrategisk analyse og etterretningens rolle og funksjon på militærstrategisk nivå i NATO. I denne delen av emnet introduseres scenarioet som benyttes i fm operasjonsplanlegging og praksisarena Joint Effort under FOPS 2. Som en opptakt til studentenes analyse av SACEUR’s Strategic Assessment (SSA), får studentene en orientering om dette scenarioet og konfliktbakgrunnen, med hovedvekt på politiske perspektiver og målsettinger. Studentene etablerer strategiske plangrupper og analyserer SSA, før de utvikler militærstrategiske valg (Military Response Options) for den kommende operasjonsplanleggingen. Emnet avsluttes med emnesyntese.
-
Totalt antall sider (anvist) pensum er 624 sider:
Andersen, M. (2016). Hva er fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).
Andersen, M. og Ydstebø P. (2016). Hva er operasjonskunst. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13 s.).
Andersen, M. og Sookermany, A. McD. (2021). The Making of Military Strategy: The Gravity of an Unequal Dialogue. I J. H. Matlary og R. Johnson (Red.), Military Strategy in the 21st Century - The Challenge for NATO. London: C. Hurst & Co., s. 131-152 (22 s.).
Andersen, Morten (2016). Militære doktriner - effektive styringsdokumenter eller teoretiske støvsamlere? Kungl Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift, Nr 2/2016, s. 15-46 (31 s.).
Beadle, A.W. (2014). Protection of civilians - military planning scenarios and implications. FFI-rapport 2014/00519, s. 7-21 (14 s.).
Berkebile, Richard E. (2018). Military Strategy Revisited - A Critique of the Lykke Formulation. I Military Review Online Exclusive - May 2018, s. 1-7 (7 s.).
Berntsen, T. A. og Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125 (21 s.).
Brantley, Aaron og Smeets, Max. (2020). Military Operations in Cyberspace. I A. Sookermany (Red.), Handbook of Military Sciences. Hentet fra: https://link.springer.com/referencework/10.1007/978-3-030-02866-4#toc. (13 s.).
Bruscino, T. (2020). The Leavenworth Heresy? Carlisle: US Army War College. Hentet fra: https://warroom.armywarcollege.edu/articles/the-leavenworth-heresy/ (4 s.).
Cook, M. L. (2015). The Role of the Military in the Decision to Use Armed Force. I J.T. Johnson & F. Patterson (Red.), The Ashgate Research Companion to Military Ethics. Burlington: Ashgate, s. 49-56 (8 s.).
FFI (2020). Globale trender. Viten 1/2020. Hentet fra: https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:6740/20-01409.pdf. (40 s.).
Fierke, K.M. (2007). Identity. I Critical Approaches to International Security. Polity Press, s. 75-98 (23 s.)
Holen, S.V. (2020) Humanizing Security: The Military as Protection Actor. I NATO Office of the Secretary General Human Security Unit, Protecting Civilians: A Humanitarian Obligation. Essay Series on the Protection of Civilians, Children and Armed Conflict and Cultural Property Protection. Brussels. s. 7-9 (3 s.).
Holen, S.V. (2020). Civilians under Attack: Diverging Threat Perspectives. I Enstad, K. & Holmes-Eber, P. (Red.), Warriors or Peacekeepers? Building military cultural competence. Springer (21 s.).
Johansen, S. R. og Staib, J. T. (2016). Operasjonell rett. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-499 (25 s.).
Kahneman, D. (2012). Thinking, fast and slow. Penguin classic, s. 3-15 og 19-30 (23 s.).
Kaldor, M. (2013). In defence of new wars. Stability: International Journal of Security and Development, 2 (1) (12 s.)
Karlsen, Geir Hågen. (2016). Strategisk kommunikasjon: NATOs modell for informasjon og påvirkning. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 291-316 (25 s.).
Kelly, J. & Brennan, M. J. (2010). The Leavenworth Heresy and the perversion of operational art. Joint Force Quarterly (56), s. 109-116. (7 s.).
Libyautvalget (2018). Evaluering av norsk deltagelse i Libya-operasjonene i 2011. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, s. 48-63 (15 s.).
NATO (2010). AJP-3.4 (A), Allied Joint Doctrine for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Brussels: NATO Standardization Agency, kapittel 1, 2 og 3 (41 s.).
NATO (2013). Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive (COPD Interim V2.0). Brussels: NATO, s. 1-1 - 1-17, 2-2 - 2-10, 3-8 - 3-49 og 4-24 - 4-31 (71 s.).
NATO (2016). AJP-2(A), Allied Joint Doctrine for Intelligence, Counterintelligence and Security. Brussels: NATO Standardization Agency, s. 2-1 - 2-5 (4 s.).
NATO (2019). AJP-3 (C). Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations - Edition C Version 1. Brussels: NATO, s. 1-1 - 1-44 og B-1 - B-5 (49 s.).
NATO (2019). AJP-5 (A), Allied Joint Doctrine for the Planning of Operations (Edition A Version 2). Brussels: NATO, s. 1-1 - 4-37, A-1 - B-14 (70 s.).
NATO (2019). MC 362/2, NATO Rules of engagement. Brussels: NATO, s. 2-16 (14 s.).
Prescott, Jody M. (2020). Moving from Gender Analysis to Risk Analysis of Failing to Consider Gender, The RUSI Journal, DOI: 10.1080/03071847.2020.1831950, (11 s.)
UK Development; Concept and Doctrine Centre (2011). Decision-Making and Problem Solving: Human and Organisational Factors (Joint Doctrine Note 3/11). Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 1-1 - 1-5 (4 s.).
UK Development; Concept and Doctrine Centre (2016). Understanding and Decision-Making. Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 3-18 (15 s.).
Valeriano, Brandon G. & Jenson, Ben (2019). The Myth of the Cyber Offense: The Case for Cyber Restraint. Cato Institute Policy Analysis, No. 862 (10 s.).
Støttelitteratur:
Andersen, M. og Ødegaard, G. (2016). Operasjonell manøver og ild. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 257-278.
Andersen, M. og Stræte, Pål. (2016). Beskyttelse. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 281-288.
Andersen, Morten (20XX). Upublisert lesehefte: Militær operasjonsplanlegging - tanker omkring problemløsning og beslutningsfatning.
Andreassen, Yvonn. (2016). Etterretning. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 243-255.
Beadle, Disen, Nyhamar, Bostad (2019). Globale trender mot 2040 - et oppdatert fremtidsbilde. FFI- rapport 19/00045, s. 14-84 (70 s.).
Beaumont, R. A. (1993). Joint military operations: A short history. Westport: Greenwoood Press, s.148-155 og 172-174.
Borgen, Lars. (2016). Logistikk. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 319-327.
Christensen, M.M., Haugegaard, R. Linnet, P.M. (2014). War amongst the people and the absent enemy: towards a cultural paradigm shift? København: Royal Danish Defence College (12 s.).
Citino, Robert M. (2004), Blitzkrieg to Desert Storm - The Evolution of Operational Warfare. Kansas: University Press, s. 275-290.
Clark, B., Patt, D og Schramm, Harrison (2020). Mosaic Warfare. Exploiting Artificial Intelligence and Autonomous Systems to implement Decision-Centric Operations. Center for Strategic and Budgetary Assessments, s. 1-64.
Cooper, Camilla Guldahl (2019). NATO Rules of Engagement - on ROE, Self-Defence and the Use of Force during Armed Conflict, BRILL/Nijhoff.
Duffey, T. (2000). Cultural issues in contemporary peacekeeping. International Peacekeeping, 7(1), s. 142-168. doi: 10.1080/13533310008413823.
Ekhaugen, L. og Hansen, B. T. (2016). Comprehensive Approach - NATOs tilnærming. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 127- 139.
Fautua, D. (2000). The paradox of joint culture. Joint Force Quarterly, 26(3), s. 81-86.
Forsvaret (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets stabsskole, s. 79-108 (30 s.).
Forsvarets forskningsinstitutt (2015). Globale trender mot 2040 - implikasjoner for Forsvarets rolle og relevans. Kjeller: FFI, s. 12-57 og 132-156.
Forsvarets stabsskole (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole.
Fournier, S. (2009). NATO military interventions abroad: How ROE’s are adopted and jurisdictional rights negotiated. I S. Manacorda & A. Nieto (Red.), Criminal Law Between War and Peace: Justice and Cooperation in Criminal Matters. Cuenca: Universidad de Castilla-La-mancha, s. 113-122.
Fuglset, A. (2013). Genderperspektiv i operasjonsplanlegging og stabsarbeid. I A. Schjølset (Red.), Gender i Forsvaret - fra teori til praksis. Oslo: Abstrakt forlag, s. 149-170.
Gjørv, J. og Gjørv G. H. (2016). CIMIC. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 329-344.
Gundersen, Per Christian. (2016). Kommando og kontroll. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 231-241.
Handel, M. I. (1990). Intelligence and military operations. Intelligence and national security, 5(2), s. 1-95.
Hatlebrekke, K. A. & Smith, M. L. R. (2010). Towards a new theory of intelligence failure? The impact of cognitive closure and discourse failure. Intelligence and national security, 25(2), s. 147-182.
Hatlebrekke, Kjetil A. (2019). The problem of secret intelligence. Edinburgh University Press.
Heier, T. (2009). Sivil-militær samordning i Afghanistan - et militært stebarn? Norsk militært tidsskrift, 179(1).
Homan, K. (2008). The military and human security. Security and Human Rights, 2008 no. 1.
Luttwak, E. N. (1987). Strategy: The logic of war and peace. Cambridge: Belknap, kapittel 6 og 7.
Muggah, R. og Sullivan, J.P. (2018). The Coming Crime Wars. Foreign Policy (7 s.).
Nakasone, Paul M. (2019). A cyber force for persistent operations. Joint Forces Quarterly, 92(1), s. 10- 14 (5 s.).
NATO (2009). Multiple Future Project - Navigating towards 2030. Brussels: NATO.
NATO (2018). AJP-3.19, Allied Joint Doctrine for Civil-Military Cooperation. Brussels: NATO Standardisation Office.
NATO (2015). AJP-3.4.5 (A), Allied Joint Doctrine for the Military Contribution to Stabilization and Reconstruction. Brussels: NATO Standardisation Office.
NATO (2015). Gender Functional Planning Guide. Mons: SHAPE.
NATO (2015). Military Guidelines for the Prevention of, and Response to, Conflict-related Sexual and Gender-based Violence. EAPC.
NATO (2019). AJP-3 (C). Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations - Edition C Version 1.
Norheim-Martinsen, P., Nyhamar, T. (2015). International Military Operations in the 21st Century: Global trends and the future of intervention. Abigdon: Reutledge, s.1-37 og 215-230 (52 s.).
Røseth, Tom og Weaver, John M. (2020). Intelligence relations in the 21st century. Palgrave MacMillan.
Schadlow, Nadia and Richard A. Laquement (2009). Winning Wars not just Battles: Expanding the Military Profession to Incorporate Stability Operations. I S. C. Nielsen & D. M. Snider (Red.), American Civil-Military Relations: The Soldier and the State in a New Era. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press.
Sulmeyer, Michael (2017). Campaign planning with cyber operations. Georgetown journal of international affairs, Vol. XVIII, No. III, s. 131-136 (6 s.).
U.S. Army TRADOC (2018). The U.S. Army in multi-domain operations 2028, s. 6-45 (40 s.).
Venable, H. and Donnelly J. R. (2019). Scaling the Levels of War: The Strategic Major and the Future of Multi-Domain Operations. Hentet fra https://warontherocks.com/2019/05/scaling-the-levels-of-war-the-strategic-major-and-the-future-of-multi-domain-operations/ (5 s.).
Williams, Brett (2014). The joint force commanders guide to cyberspace operations, Joint Forces Quarterly, 73(2), s. 12-14 (3 s.).
Willmot, Mamiya, Sheeran, Weller (Red.) (2015). Protection of Civilians. Oxford Scholarship.
-
Vurderingsform: mappevurdering - 2 rapporter. I emnet OPS4101 FOPS 1 inngår to arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent, og som må være godkjent for at studenten skal få innleveringsmappen vurdert..
Karakterskala: A-F
Vurderingsformen i emnet inngår i en felles mappeinnlevering for emnene grenvis fordypning (OPS4201/OPS4301/OPS4401), FOPS 1 (OPS4101) og FOPS 2 (OPS4102). Innleveringsmappen for den enkelte student omfatter de emner denne skal gjennomføre i tråd med egen utdanningsplan. De enkelte arbeidskrav i de gjennomførte emner må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.
