150 000 timer med Bell 412
Bell 412-helikopteret har nå rundet 150 000 timer i lufta. Dette er en stor bragd for menneskene i Luftforsvaret, som stolt kan se tilbake på flere minnerike oppdrag gjennom årene.
Helikopteret runder 150 000 timer, men eventyret er ikke over.
Etter så mange timer med Bell 412, har mannskapet blitt utrolig godt kjent med helikopteret. Det er både relativt rimelig og enkelt å vedlikeholde sammenlignet med mer moderne systemer. Dette har vært grunnlaget for hvorfor Bell 412 har blitt brukt såpass mye og nå har nådd 150 000 timer i lufta. Anledningen ble brukt til å trene formasjonsflyvning, samtidig som de fikk markert milepælen.
– Bell 412 er en skikkelig arbeidshest. Jeg er stolt av jobben de dyktige folka våre på teknisk og operativ side har gjort gjennom alle disse årene, og fortsatt gjør hver eneste dag, for å holde beredskapen høy og løse krevende oppdrag, sier generalmajor Rolf Folland, sjef Luftforsvaret.
Hva er Bell 412?
Bell 412 er et multirolle-helikopter som i løpet av sin levetid har hatt en variert oppdragsportefølje i form av støtte til Forsvarets spesialavdelinger, Hæren, politiet, transport av personell og materiell, rekognosering og overvåking.
I tillegg til dette har Bell 412 også bistått med støtte til andre forsvarsgrener samt sivile institusjoner, gjennom blant annet slokking av skogbrann, søk og redning eller som mobil kommandoplass. For å nevne en liten del av oppdragene som er løst.
Fra 2019 har helikoptrene og 339 Special Operations Aviation Squadron (339 SOAS) imidlertid vært dedikert til spesialstyrkene. Der totalt 18 Bell 412 helikoptre er fordelt mellom en operativ avdeling på Rygge, og en utdanningsavdeling på Bardufoss.
Forsvarets potet
De første Bell 412-helikoptrene ankom norsk jord først i 1987, ved Sola Sjø i Stavanger. Fra produksjonslandet USA ble helikoptrene fraktet med skip og satt sammen av det sivile firmaet Helikopterservice. I 1990 ankom de siste helikoptrene. Siden da har Bell 412 vist seg å være et stabilt luftfartøy, med et normalt behov for større vedlikehold.
– Med lite tekniske feil og dermed lave driftskostnader, blir Bell-helikopteret ansett som en svært pålitelig arbeidshest, forteller oberstløytnant Olav Kleiv, fagsjef helikopter i Luftforsvaret og flyger på Bell 412.
Maskinen er lett å navigere under visuelle flyforhold og opereres normalt av en flyger og systemoperatør eller to flygere. En besetning kan også inkludere Door Gunner Rope Master (DGRM).
Fra minus 40 til pluss 50
Gjennom tiden har Bell 412 vært med på mange forskjellige oppdrag, både her i Norge, men også utenlands. Både under treningsoperasjoner og skarpe operasjoner har helikoptrene fått testet sine egenskaper. Oppdrag fra Finnmark til Afghanistan har vist at Bell 412 er arbeidsvillig i temperaturer fra 50 plussgrader til 40 minusgrader.
Det første skarpe utenlandsoppdraget til Bell 412 fant sted i Bosnia-Hercegovina. Fra 1993 til 1996 bidro helikoptrene i Bosnia-Hercegovina som helikoptervingen NORAIR. Denne helikoptervingen besto av fire Bell 412 og 40 personer. De holdt til på «Blue Factory» i Tuzla, nord i landet. I løpet av det tre år lange oppdraget tilbrakte helikoptrene 4700 timer i lufta, og fikk utført over 200 medisinske evakueringsoppdrag.
Bell 412-helikoptermiljøet i Luftforsvaret, sammen med Rygge flystasjon og Luftforsvarets Forsyningskommando på Kjeller spilte viktige nøkkelroller i opprettelsen og understøttelsen av NORAIR. Gjennom NORAIRs oppdrag fikk miljøet høstet viktige internasjonale erfaringer. Personellet fikk brukt forskjellig utstyr og metoder, samt gjennomført krevende helikopteroperasjoner, som ikke kunne blitt utført i Norge. Bell-helikoptrene har fått mye skryt for sitt harde arbeid under oppdraget.
Norge bidro også sterkt i Kosovo fra 1999 helt fram til 2004. Bell 412 bisto KFOR, en flernasjonal militær styrke, som en del av NORDET (Norwegian Detachment). NORDET var en avdeling sammensatt av personell og avdelinger fra hele Forsvaret. Utgangspunktet var de to taktiske helikopterskvadronene; 339 skvadron på Bardufoss og 720 skvadron på Rygge. NORDET vant raskt tilliten til avdelingene som de samarbeidet med, og ble etterhvert en svært etterspurt og fleksibel ressurs.
Luftforsvaret bisto KFOR med helikopterstyrker både i 2001, og i perioden 2004–2005. Under oppdragene ble det brukt fem Bell 412-helikoptre, disse var essensielle for KFORs daglige operasjoner og trening. Hovedoppgavene til helikoptrene var å støtte den taktiske reservestyrken til KFOR, da spesielt ved behov for å bli fløyet inn. Derfor ble det brukt en del tid på å trene med disse styrkene. Oppdragene kunne variere mye, noen av bidragene til Bell 412 var operasjoner mot smugling, våpen søk, overvåking, rekognosering, transport, VIP-oppdrag og enkelte «undercover»-oppdrag.
Et av de mest profilerte oppdragene til Bell 412 var bidraget i Afghanistan fra 2008 til 2012. I 2001 gikk USA og koalisjonsstyrker til angrep mot al-Qaida og støttespilleren Taliban. Dermed startet kampen mot terror, og Afghanistan ble en viktig arena. I desember 2001 ble stabiliseringsstyrken International Security Assistance Force (ISAF) etablert. Her bidro det norske forsvaret med bakkestyrker og etterhvert også et helikopterbidrag, Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Det bestod av medisinsk personell og helikopterstyrken.
Selv om Bell-helikopteret er et pålitelig helikopter som er lett å navigere, vet man aldri hva man kan forvente utenfor kjente trakter. Det var flere grunner til at oppdraget med medisinsk evakuering i Afghanistan ble utfordrende.
– Vær, vind og infrastruktur spilte en viktig rolle for flyvningene, forteller generalmajor Rolf Folland, sjef Luftforsvaret. I 2010 ledet han det norske helikopterbidraget i Afghanistan.
På grunn av værforholdene vi har her i Norge og den gode treningen som ble gjort i forkant, gikk flyvningene bedre enn forventet.
Vært i alle kriker og kroker
Bell 412 har hatt en lang historikk i det norske forsvaret. Uten alvorlige uhell, har helikopteret utført flere forskjellige oppdrag opp gjennom årene. Bell 412 har flere ganger vært på oppdrag der helikopterbesetningene har utsatt seg selv for fare. På utenlandsoppdrag har det for eksempel vært hendelser der det er oppdaget kulehull i setet til helikopterbesetningen etter endt oppdrag. Det er ikke noe menneskene på helikopterskvadronen selv snakker så mye eller høyt om. De er dedikerte og lojale og gjennomfører oppdragene, det er jobben deres i ytterste konsekvens å dra ut på farefulle oppdrag. Noen av de mange historiene og oppdragene har nådd offentlighetens lys allerede.
I boken, Luftforsvarets historie fortalt gjennom 75 gjenstander, er et par av dem nevnt.
1. mars 1994 var helikoptrene stasjonert i Bosnia-Hercegovina. Det sies at den norske helikopteravdelingen tok oppdrag som ingen andre ville ta, eller ikke behersket. Sjefen som disponerte de norske helikoptrene, Sir Michael Rose, sendte Bell 412 med britiske spesialstyrker til den beleirede Maglaj-enklaven. Det sies at det var i ytterkant av FN-oppdragets mandat, likevel ble det betydningsfullt. Operasjonen muliggjorde å åpne en korridor hvor FN-hjelp kunne bringes fram til befolkningen der, med viktige forsyninger som mat og medisiner. Suksessen til dette oppdraget var meget viktig for å øke annerkjennelsen og troverdigheten til FNs fredsbevarende misjon.
Under et oppdrag i Afghanistan 2. mai 2010 landet Bell 412 for å evakuere sårede nærmest midt i det som er beskrevet som de hardeste kampene norske soldater har deltatt i siden 2. verdenskrig. Prosedyren om å fly med to og to helikoptre ble satt til side. For å redde de to mest alvorlig skadde soldatene valgte flyger Johan Fulford å fly tilbake til sykehuset uten følgehelikopteret som kunne beskytte de med ildkraft. Avgjørelsen reddet trolig soldatenes liv, og vitner om mot, dristighet og handlekraft i en ekstremt vanskelig situasjon.
– Våre maskiner og vår teknikk, og ikke minst måten vi trener på, gjør at vi kan operere over hele verden, forteller major Thomas Knudsen, fagansvarlig for taktiske helikoptre i Luftforsvaret.
339 SOAS i dag
339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS) utgjør den tredje komponenten i spesialstyrkenes kampsystem, sammen med Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen. 339 SOAS er derfor en egen helikopteravdeling som kontinuerlig står på beredskap og er forberedt på å støtte MJK og FSK under operasjoner både i og utenfor Norge.
Fra 2 år til 17 år med Bell 412
Major Thomas Knudsen forteller at han opprinnelig jobbet med Sea King på Banak flystasjon. Etter hvert fikk han tilbud om å jobbe med Bell 412, noe han syntes virket veldig interessant.
– Jeg har ikke angret én dag, sier Knudsen smilende.
Egentlig skulle Knudsen kun jobbe to år med Bell, men endte opp med å tilbringe hele 17 år til sammen. Under hans tid med Bell 412 har han opplevd mange minneverdige oppdrag.
– Jeg har heist folk ned på en brennende båt! Det var spennende, forteller han.
Bell 412-miljøet
– Hvis det er ett varemerke for skvadronen, så er det samhold og god stemning, sier oberstløytnant Olav Kleiv.
Med flere operasjoner og oppdrag både utenlands og her i Norge, er det ikke tvil om at samholdet hos Bell 412-miljøet er unikt. Når man jobber så tett sammen mot et felles mål, er det essensielt med et godt og samlet miljø. Ikke bare er det utrolig viktig for trivselen for dem som jobber sammen, men det resulterer også i et mye bedre resultat.
Selv om Bell-helikopteret har flydd så mange timer, betyr det ikke at dens tid er helt over enda, men gjeldende stortingsvedtak tilsier at Bell 412 skal erstattes av mer moderne helikoptersystemer både til spesialstyrkene og til støtte for Hæren i løpet av de neste årene.