3D-printing i felt sparer tid, plass og miljø
De printer panserlåser til Forsvarets Scania lastebiler eller klips til ryggsekker. I stedet for å bruke 48 timer på å sende 2000 reservedeler fra Bardufoss til Alta, kan de sende en datafil på et øyeblikk, og printe ut det troppene trenger, der troppene er.
Når en panserlås på en lastebil ryker ute i felt, sitter Stian Fuglehaug og Pål Myrum i en container litt bak fronten og printer en ny de kan erstatte med på stedet. De jobber begge med blant annet krigsskadereparasjoner på teknisk avdeling på Sessvollmoen.
For anledningen har de flyttet med seg en container og to 3D-printere til Alta og øvelse Nordic Response. Der sitter de tett på øvingsaktiviteten og tester grensene for hva de kan få til å lage.
Over 3D-printeren står fem forskjellige materialtyper – alt fra karbonforsterket nylon til selvlysende materiale.
De har utstyr til å 3D-scanne deler for å lettere kunne replikere dem og deretter printe nye.
Fuglehaug og Myrum sjekker styrken i materialet og undersøker hvor det ryker og hvorfor det ryker. Deretter forbedrer de printingen ved neste runde.
Finner ut hva som er mulig
– Det er jo relativt nytt i Forsvaret å bruke 3D-printing aktivt. Da må vi jo vite hva kan vi gjøre, hva vi ikke bør gjøre hvis ting ryker underveis. Og vi må ha med oss sikkerhetsaspektet også når vi tester og finner ut hva som er mulig, sier Fuglehaug.
– Nå driver vi med en type reimhjul for dynamo på beltevogn, sier Myrum, og forklarer:
– Vi har prøvd oss med to forskjellige utgaver. Den første gikk i stykker med én gang. Mens neste varte lenger. Så ser vi på styrken i materialet, hvor det ryker, hvorfor det ryker, og så forbedrer vi til neste runde, sier Myrum.
Materialet de printer med, er karbonforsterket nylon.
– Hva kan dere lage?
– Alt. I teorien i hvert fall, sier Fuglehaug.
– Vi bruker øvelsen til å prøve å lage forskjellige deler. Vi prøver oss fram til hva styrken på materialet er. Hvor mye det må tåle, hvor lang tid det tar, og hva vi kan få til sånn størrelsesmessig, sier han.
«3D-printing bidrar til å kutte i Forsvarets miljømessige fotavtrykk»
Når behovet for reservedeler oppstår, kan de raskt printe en ny og fylle på med deler. Hvis en del ryker, kan det ta for eksempel 48 timer å få fraktet en ny del fra Bardufoss. Gitt at vær og trafikale forhold spiller på lag. I en 3D-printer tar det rundt tre timer å få ferdig en del som kan brukes.
Når behovet oppstår ute i felt, kan 3. linje printe delen på direkten og sende den rett ut. Med andre ord – stor effektivisering og kortere nedetid. I tillegg sparer man kjøring, reduserer utslipp og belastning på veinett og kjøretøy. 3D-printing gjør dermed Forsvarets miljømessige fotavtrykk mindre.
– Og vi kan sette igjen halvparten av delecontainerne våre et annet sted. Så logistikken blir mye lettere, sier Fuglehaug.
Med færre reservedeler som må fraktes fram og tilbake, blir det også mer plass til ammunisjon og andre viktige ting.
– Vi flytter en datafil i stedet for en fysisk del, sier Fuglehaug.
Materialet de printer med, er karbonforsterket nylon. Foto: Forsvaret 
3D-modellene tegnes og klargjøres for printing. Foto: Forsvaret 
Stian Fuglehaug og Pål Myrum jobber begge på teknisk avdeling for krigsskadereparasjoner på Sessvollmoen. Foto: Forsvaret 
En 3D-printet BV 206 Beltevogn. Foto: Forsvaret 
Kontaineren de sitter i, er en såkalt KSR3-container. Eller kort forklart en krigsskadereparasjonsenhet, 3. linje. Foto: Forsvaret
Tett på felt
Kontaineren de sitter i, er en såkalt KSR3-container. Eller kort forklart en krigsskadereparasjonsenhet, 3. linje. Forsvaret opererer med nummer på linje for å forklare hvor langt framme i front noe befinner seg.
Innen reparasjon er førstelinje vognføreren selv, som utstyres med en liten veske med utstyr og får litt opplæring i enkel reparasjon. Andre linje er teknikerne som følger troppen.
– Vi er tredje linje, som er en litt større og mer permanent installasjon, sier Fuglehaug.
Under øvelse Nordic Response 24 har de også jobbet tett med allierte.
– Vi har U.S. Marines her med mange vogner sammen med oss nå, så vi hjelper jo dem stadig vekk, vi, sier Myrum.
– Så det blir litt alliert samvirke på 3D-fronten også?
– Ja, det òg. Det gir jo oss veldig mye, for det er jo dette vi lærer, sier Fuglehaug.
