Historisk amerikansk medaljemottaker: – Jeg gjorde bare jobben min
Mens harde kamper pågikk rundt helikopteret, landet amerikanske Brian M. Edwards på to hjul i en bratt skråning og fikk reddet ut en gruppe norske spesialsoldater. I dag mottok han St. Olavsmedaljen for den heroiske innsatsen nordøst for Kabul i 2019.
– Jeg gjorde det jeg måtte. Når jeg har fått dem inn, så må jeg også sørge for å få dem ut, sier Brian Michael Edwards.
I 2019 utførte den amerikanske helikopterpiloten et redningsoppdrag i Afghanistan, som i dag har ført ham til Oslo og medaljeseremoni i regi av regjeringen og Forsvaret. Han ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sitt mot, dyktighet og profesjonalitet i et svært risikabelt oppdrag. Han er den første utlendingen etter andre verdenskrig som mottar den norske medaljen.
– Dette er laginnsats
– Jeg er ydmyk. Dette er laginnsats. Jeg tenker ikke at det jeg gjorde er heroisk, Det var nødvendig å få dem ut. Det er en jobb jeg er beæret over å få gjøre, svarer Edwards, på spørsmål om hva medaljen betyr.
Operasjon mot et terrornettverk
For å forstå mer av hvilken bragd dette er, må vi tilbake til juni 2019, til et fjellområde mellom Bagram og Jalalabad, nordøst for Kabul.
Der gjennomførte norske spesialstyrker sammen med afghanske partnere en planlagt arrestoperasjon mot et terrornettverk bestående av en høytstående afghansk leder, og en større gruppe vestlige og lokale fremmedkrigere. Edwards var leder for helikopteravdelingen som støttet denne operasjonen.
Under operasjonen møtte spesialstyrkene sterk motstand fra en godt forberedt fiende. Det utviklet seg til harde kamper som varte gjennom natten. I grålysningen var situasjonen kritisk.
– Ting hadde vart lenger enn de ønsket. Bakkestyrkene hadde holdt på i mange timer sammenhengende. Det var et langt oppdrag, forteller Edwards.
Da hadde spesialstyrkene også blitt beskutt i to omganger mens de tok seg ned mange høydemeter i den bratte fjellsiden, til landsbyen der lederne og fremmedkrigerne holdt til. Der søkte de tilflukt i et hus nede i landsbyen. Stadig under beskytning.
Da dagen demret, ble det bestemt at de norske styrkene og afghanske partnere, skulle trekkes ut.
«De på bakken sa at det var gode sjanser for at dette kunne gå, så da trodde jeg på dem.»
Brian Michael Edwards
Alternativ evakueringsplan
På grunn av kamphandlinger og hvordan fienden hadde plassert seg i terrenget, var de avskåret fra de planlagte uttreknings-posisjonene. Dermed måtte de legge en alternativ plan for uttrekking.
I en uoversiktlig situasjon og med harde kamper som foregikk, skulle Edwards manøvrere helikopteret sitt og foreta en krevende landing.
– Det var utplassert noen bakkestyrker lenger opp fjellsiden. De hadde oversikt og kommandokontroll, og skulle holde stillingen sin der til vi hadde lyktes i å få soldatene nede i landsbyen trygt ut.
Edwards visste heller ikke om det i det hele tatt var mulig å lande, men hadde fått beskjed fra bakkestyrken som satt fast i landsbyen, at det skulle kunne la seg gjøre.
– De på bakken sa at det var gode sjanser for at dette kunne gå, så da trodde jeg på dem.
– Hva tenkte du om sjansene for at dette skulle gå godt?
– Når styrker er på bakken, så må du bare prøve å få dem ut. Det eksisterer en stor gjensidig tillit mellom bakkestyrkene og oss i helikopteret. Vi er en del av et stort lag. Da er jeg forpliktet til å få dem ut. Alle ville bare få dem ut før situasjonen ble verre.
Helikopteravdelingen til Edwards
- Edwards har jobbet 25 år i den amerikanske hæren, hvorav 18 år i 160th SOAR – Special Operations Aviation Regiment (Airborne). Dette er en eliteavdeling som gir luftstøtte til både vanlige styrker og spesialstyrker, med sine MH-47 Chinook-helikoptere.
- Deres oppdrag inkluderer både angrep og rekognosering. De flyr om natten, i høy fart, lavt over bakken og på kort varsel.
- De går under kallenavnet «Night stalkers».
Utfordrende landingsforhold
Edwards fløy et helikopter av typen Chinook. Det har lasteluke bak og seks hjul, hvorav fire av disse er landingshjul.
Da Edwards landet i det bratte fjellterrenget ved bygningen der spesialstyrkene hadde søkt tilhold fikk han kun landet med to hjul ned i bakken. Han senket rampen og holdt helikopteret så stabilt han klarte, mens spesialstyrkene kom seg ombord. Og mens det fortsatt ble skutt rundt dem.
Så skulle helikopteret ta av. Fra en posisjon med kun to landingshjul i bakken. Nå hadde det i tillegg overlast. De hadde fått inn 30 soldater i tillegg til helikoptercrewet på seks personer.
– Helikopteret liker ikke å fly når det er så overlesset. Det har ikke så mye kraft. Vi var akkurat over grensen for hvor tungt det kunne bære under de rådende forholdene, forteller Edwards nøkternt.
Men de klarte likevel å ta av og vendte snuten mot tryggere forhold, og ut av fjellområdet.
– Hva tenkte du da alle var om bord, og dere hadde klart å ta av?
– Jeg var lettet! Av tre grunner. For at vi hadde klart å få dem ut. For vi ikke hadde mistet helikopteret, og at det klarte å lette. Og for at styrkene som var utplassert lengre oppe i fjellsiden var trygge.
Har trolig reddet flere liv
Fredag 27. august var Edwards i Oslo for å motta medaljen. Pandemien har utsatt seremonien, som ellers ville vært avholdt 8. mai i år. Under seremonien avduket også H.M. Kongen det nye nasjonale veteranmonumentet.
– Hva betyr medaljen for deg?
– Jeg er så ydmyk. Dette er en laginnsats. Og det vi piloter gjør fra lufta, kan ikke sammenliknes med bakkemannskapets innsats. Jeg fikk en sjanse til å bidra til å hente dem ut. De utsetter seg for denne type risiko på jevnlig basis.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er på sin side tydelig om Edwards verdifulle innsats:
– Denne hendelsen er et eksempel på ekstraordinær faglig dyktighet, mot og innsats. Den amerikanske piloten sin bragd den natten har med stor sannsynlighet reddet flere liv. Dette er også et eksempel på betydningen av det tette og gode forholdet som er mellom våre styrker og våre nære allierte, uttaler han.