– For meg var dette bare ett av flere oppdrag
Langt til fjells og med dårlig dekning mottok Lars William Lilleby beskjeden om at han er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett, mens han selv var i full gang med å hedre krigsveteraners innsats fra andre verdenskrig.
April 2021 – Gjefsjøen, Trøndelag: Lars William Lilleby er sjef for Forsvarets spesialkommando (FSK). Han har reist til fjells noen dager, til Gjefsjøen fjellgård i Snåsafjellene, for å bidra i restaureringen av et tidligere hovedkvarter fra krigens dager, sammen med veteranforeningen til spesialstyrkene, Heimevernet og lokale ildsjeler.
Etter dagens arbeidsdont sitter han og de andre fra veteranforeningen, middagstrøtte og varme i kinnene, og slapper av. Det er dårlig dekning på fjellet, Lilleby har ikke sjekket telefonen i løpet av dagen, men nå er de tilbake på hytta med wifi. På skjermen ser Lilleby at det dukker opp et meldingsvarsel. Det er en melding fra sjef Hæren som ber ham ringe opp igjen.
Liileby tar på seg yttertøy, går ut av huset. Det er mørkt. Kaldt. Nordlyset spiller over himmelen, kuene rauter inne fra båsen. Hærsjefen svarer i andre enden: «Gratulerer så utrolig masse med anerkjennelse og dekorasjon.»
Lars William Lilleby er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett.
Lilleby, som er dratt til fjells for å hjelpe til med å hedre krigsinnsatsen til spesialstyrkene under andre verdenskrig, er selv hedret for sin soldatinnsats.
– Jeg ble overrasket og veldig, veldig glad. En stor dag, også for meg som sjef. Flere andre i avdelingen hadde fått velfortjente utmerkelser.
Derfor får han medaljen
Oberst Lars William Lilleby er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for innsats over det forventede under et meget farefullt og utfordrende oppdrag i Afghanistan i 2014. Hans ledelse og snarrådighet var en inspirasjon, og var avgjørende for at flere personer ble brakt i sikkerhet.
Medaljen til Lilleby ble kunngjort i 2021, men han mottar medaljen på markeringen av frigjørings- og veterandagen, på Akershus festning 8. mai i år.
Lilleby blir hedret blant annet som for sin rolle som mentor i en farefull og komplisert operasjon med et uoversiktlig situasjonsbilde. Han la planer, koordinerte og bidro til å få evakuert ut sivile, under et pågående terrorangrep i Kabul. Det høres kanskje ut som en tilbaketrukket rolle, litt utenfor både stridens kjerne og skuddbaner. Det stemmer ikke. Vi drar tilbake til mars 2014, og lar Lilleby tegne opp et bilde av situasjonen i et ustabilt Kabul.
Mars 2014 – Kabul, Afghanistan: Som en del av et NATO-ledet oppdrag er Forsvarets spesialstyrker (FS) til stede i Kabul i Afghanistan. Her har de én hovedoppgave – å være mentorer for CRU 222 – en afghansk spesialpolitiavdeling som er under oppbygning. Hovedoppgaven til CRU er å bekjempe terrorangrep i Kabul.
Det er sent på kvelden, i mars, sånn rundt 21–22-tiden. Lilleby sitter i leirområdet til den norske spesialstyrken, litt utenfor Kabul. De får beskjed om at noe er på gang, på hotell Serena inne i byen.
Hotell Serena er en del av en hotellkjede som har spesialisert seg på å ha sikre hoteller. Det er en yndet plass for vestlige gjester, som grovt sett består av diplomater, journalister og hjelpearbeidere.
CRU har en skvadron til stede inne i byen. Denne rykker raskt ut til hotellet for å skaffe oversikt. De norske mentorene rykker ut sammen med dem. Lilleby blir igjen i leirområdet, og gjør seg klar for å følge etter de andre, sammen med sambandsmannen sin fra Forsvarets spesialkommando. De er i dialog med sjefen for det afghanske CRU.
De setter seg i bilen. Det er en kald og disig kveld. Som det ofte er på vinteren i Kabul. Når de nærmer seg hotellet, ser de blålys og hører skyting. De kjører nærmere, men blir stoppet av masse sperringer. Det er ikke bare CRU-skvadronen som har rykket ut, men også andre afghanske sikkerhetsstyrker, både militære og politi.
– Det rådet en kaotisk stemning. Vi måtte agere og planlegge ut fra situasjonen, slik den er i Kabul. Vi vet ikke alt. Vi har bare et førsteinntrykk og må ta valg basert på det. Vi visste at det var mange folk på hotellet, og mange vestlige gjester. Vi hørte skyting.
Lilleby og sambandsmannen manøvrerer seg gjennom de ytterste sperringene og får kontakt med folkene sine.
Sammen med den norske styrken som allerede har vært på stedet en liten stund, får de et visst overblikk: Dette er en pågående terrorhendelse. Flere personer ligger skutt ved inngangspartiet til hotellet. Bevæpnede terrorister er inne i hotellet.
I tillegg til den uavklarte situasjonen inne på hotellet har Lilleby sikkerhetssituasjonen utenfor hotellet med seg i tankene.
Lilleby vet godt at terroristene er ute etter å gjøre mest mulig skade.
Ingen terrorister må slippe ut, og de må ha kontroll med sivile som flykter ut:
– Vi måtte sikre at de ble tatt imot. De kunne sitte på info som var viktig, inne fra hotellet.
Lilleby vet godt at terroristene er ute etter å gjøre mest mulig skade. De frykter at de går rundt inne i hotellet, fra rom til rom, og skyter gjester og personale.
Flere av gjestene på rommene står ved vinduene, med utsyn ut mot plassen utenfor hotellet der Lilleby står. De ringer ut og bønnfaller om å bli reddet.
Men sikkerhetsstyrkene må først få avklart situasjonen inne i hotellet. De går inn hovedinngangen og kommer inn i et åpent atrium. Med park i midten. Mange vinduer vender også her ut mot plassen.
De går forbi flere personer som regelrett er blitt henrettet. Både utenfor inngangsdøren, og på vei inn i sikkerhetskontrollen i inngangspartiet.
– Vi var ganske utsatt. Mange vinduer vendte ut mot oss, og vi var omgitt av tak på omkringliggende bygninger.
Hvordan skille mellom venn og fiende?
Deler av CRU-teamet er plassert oppe på taket. På rutine skanner spesialstyrker på oppdrag konstant omgivelser etter brå bevegelser.
– Når du ser bevegelse, rykker du til.
– Hvordan skiller du mellom venn og fiende i en sånn situasjon?
– Du ser på uniform. Og kjennemerker. Du kjenner til planen, og vet om det er naturlig at de skal stå der de står. Du opererer likevel med høy gard. Men det er dette grunnutdanningen fra FSK gir oss. Du er årvåken, men samtidig har du ro, sånn at du klarer å ha helhetsoversikt.
Det er litt av grunnen til å holde ledere litt i bakgrunnen.
Lilleby, sambandsmannen og en britisk kollega skanner omgivelsene og prøver å forstå hvordan angrepet startet.
– Vi visste ingenting om hvordan dette hadde skjedd. Det starter ofte med en bil med sprengstoff eller en selvmordsbomber som sprenger de andre inn. Dette var ikke tilfellet her. Vi lurte på hvordan de hadde kommet seg inn.
De går forbi hotellets egen sikkerhetskontroll ved inngangspartiet. Ser deler av CRU-teamet som rydder seg rundt. De blir informert av de andre fra spesialkommandoen om at angrepet mest sannsynlig har startet i restauranten, midt i hotellet. Terroristene har kommet seg inn dit med skjulte våpen, under dekke av å være middagsgjester.
Plutselig blir de gjort oppmerksomme på at det i kjelleren finnes et saferoom, et rom der man kan søke tilflukt ved slike hendelser. Men de vet ikke status i rommet. Er det mange sivile som gjemmer seg der? Vet terroristene også om dette rommet?
Plutselig blir de gjort oppmerksomme på at det i kjelleren finnes et saferoom. Men de vet ikke status i rommet. Er det mange sivile som gjemmer seg der? Vet terroristene også om dette rommet?
– Vi må få kontroll på dette rommet. Sørge for at det er sikret.
Lilleby tar med seg en sambandsmann og noen soldater og går ned trappen til kjelleretasjen.
– Vi var usikre på hva som kunne møte oss bak neste dør, eller rundt neste hjørne. Vi gikk metodisk til verks. Slik vi har drillet mange ganger. Sikret rom for rom.
Dårlig dekning og uten kart
De har hverken kart eller oversikt over hotellet. De vet ikke helt hvor kjellerrommet er. Det er dårlig dekning på sambandet. Korridorene er ikke rette, hjørnene er mange. De ser framover og inn på rommene de passerer, og passer også på at ingen kommer etter. De er heller ikke sikre på om egne styrker er der nede i kjelleren allerede, og kan overrumple dem.
Samtidig tenker Lilleby på hva som skjer på utsiden. Og oppi etasjene over dem. Er det fortsatt kamper? De har ikke samband. Har skytingen opphørt? Har vi skadde?
«En plan overlever ofte ikke første møte med virkeligheten.»
Lars William Lilleby, sjef for Forsvarets spesialkommando
CRU-sjefen ble igjen oppe i hotellet – han har muligens trukket seg nærmere sitt eget team. Lilleby fikk ikke linket opp med ham da de ankom hotellet. Så han tenker også på hvor han er, hva slags situasjonsforståelse han har.
– En plan overlever ofte ikke første møte med virkeligheten, konstaterer Lilleby.
Etter nervepirrende minutter finner de fram til kjellerrommet.
De kikker inn døra. Der sitter det 30–40 sivile. Ingen terrorister. De sivile inne i rommet er lite informert om hva som foregår, de har bare trukket ned i henhold til instrukser.
– De sto med åpen dør, og lurte på om det var over. De var veldig bekymret og glade for at det var vi som kom.
Lilleby får kontakt med mentorene i styrken sin og med CRU. De kommer og overtar sikringen. Deretter jobber Lilleby og laget seg tilbake opp fra kjelleren. Vel oppe får de etter hvert avklart status: CRU har nedkjempet fire terrorister på forskjellige plasser i hotellet.
– Da senkes garden litt. Ingen er såret eller drept i den norske styrken. Mitt ansvar som sjef for gruppen er at det har gått bra med alle mine folk.
Men oppdraget er ikke over. Fortsatt må de klarere hotellet.
Sikre at ingen terrorister har gjemt seg
Alle kriker og kroker skal undersøkes, låste dører må brytes opp. De må være helt sikre på at ingen terrorister har gjemt seg. Eller gjester.
Igjen må Lilleby ha flere tanker i hodet, flere situasjoner under kontroll. Hva er status ute? Er det sårede som trenger hjelp? Som vi må gi førstehjelp. Både blant sivile og afghansk personell.
Min posisjon var å rapportere tilbake, og ha kontroll på eget personell. Vi skulle så trekke oss ut og overlevere resten av jobben til afghanerne.
Så er det tilbake til leiren for debrief og reetablere beredskap. Magasiner blir fylt opp, batterier på sambandet blir byttet, sanitetsutstyr gjennomgått og fylt på, likeså med drivstofftanker.
Neste oppdrag kan komme rett rundt hjørnet.
