Midt i stormhavet tar lasteskipet fyr. Da starter en heroisk innsats.
Langt utenfor kysten av Florø jobber Ronny Langvassli og elleve andre soldater intenst for å slukke brannen på lasteskipet «Britannia Seaways». Han jobber blant eksplosjoner og flammer i 10 meter høye bølger. Nå mottar han Forsvarets medalje for edel dåd.
På frigjørings- og veterandagen 8. mai overrekkes Forsvarets medalje for edel dåd til kommandérsersjant Ronny Langvassli.
Den får han for sin innsats under en svært dramatisk brann om bord på det store lasteskipet «Britannia Seaways».
Veteranen Ronny Langvassli bor og jobber i dag på Bardufoss i Nord-Norge. Han har lang militær erfaring, har opplevd mye og jobbet i krevende miljøer på land både i Norge, Tsjad og i Afghanistan. Det han og kollegaene opplevde 13. november 2013 på det 200 meter lange lasteskipet «Britannia Seaways», overgår likevel det meste.
Langvassli tjenestegjorde da i Ingeniørbataljonen som vedlikeholdsoffiser, og bataljonen skulle som en del av Brigade Nord delta på en øvelse på Vestlandet. Brigadens materiell skulle transporteres fra Sørreisa til Bergen med «Britannia Seaways». Materiellet om bord var alt fra stridsvogner, lastevogner, feltvogner, beltevogner, containere, ammunisjon, våpen, drivstoff og mye mer. Lasten var fordelt på flere dekk.
– Jeg var en av tolv fra Hæren som var med for å passe på materiellet, og forestå lasting og lossing, forteller Langvassli.
På seilasen sørover ble det stadig mer vind og vær, bølgehøyden kunne være opp i 10 meter. Det var ettermiddag da de befant seg i området nordvest for Florø. I den kraftige sjøen ble det svære lasteskipet kastet fra side til side. Inventar raste ned fra hyller og fløy rundt inne i skipet.
– På dette tidspunktet satt noen av oss i en sofa i messa med utsikt forover i skipet. Sofaen og alt annet som ikke var fastmontert seilte fra ene siden av rommet til den andre. Ved et par anledninger gikk sofaen gjennom veggen til byssa før den returnerte til andre siden av messa. Det hørtes stadig knuselyder fra byssa, treningsrom og andre tilstøtende rom etter hvert som skipet rullet kraftigere i sjøen. Det var nærmest umulig å holde seg på bena dersom man prøvde å reise seg, sier kommandérsersjanten.
Kapteinen på skipet ba først passasjerene fra Hæren om å forholde seg rolige der de var. De ble da værende ved vinduene og fikk oversikt over hvordan det gikk med lasten.
Den omfattende lasten de var satt til å følge, var begynt å løsne i all rullingen, og noe av materiellet skled fra side til side i takt med bevegelsene. Det var for farlig å gå ned på dekk for å prøve å sikre lasten bedre. Man kunne bli klemt i hjel i forsøket.
Drivstoffkanner løsnet etter hvert og kom i klem. Det resulterte i at større mengder drivstoff rant ut på dekk. Gnister oppsto idet flakene og containere skled fra side til side. Det var sannsynligvis dette som antente drivstoffet og startet brannen om bord.
– Flammene fikk raskt godt tak og det brant kraftig rundt drivstoff-flak og containere med flere tusen liter drivstoff, forteller Langvassli.
Så kom ordren om at hærpersonellet skulle flytte akterover på skipet, ledsaget av båtens kokk, mens mannskapet startet slukningsarbeidet. Utstyrt med redningsvester startet passasjerene fra Hæren med å finne frem slukkeutstyr og slanger i området der de befant seg. Dette skulle først brukes til å kjøle ned ammunisjonscontainerne dersom brannen skulle komme videre akterover.
Skipets kaptein besluttet deretter at Langvassli og hans folk skulle evakueres med helikopter. Samtidig ble det opplyst at flere andre båter i området kom til unnsetning, og at fregatten KNM «Helge Ingstad» var på vei.
– Det brant nå kraftigere fremme på dekk, og eksplosjoner hørtes stadig, antagelig fra drivstoffkanner som antente. Himmelen rundt oss lyste opp som i en Hollywood-film. Vi gjorde oss klare til evakuering og helikopteret ankom, sier den erfarne soldaten.
Et nytt problem oppstår
Gleden over at helikopteret var der, ble kortvarig. De enorme bølgene og skipet som rullet, gjorde det umulig å hente ut passasjerene. Det var fare for sammenstøt mellom helikopteret og antennemastene på skipet.
Det var da Langvassli og de andre fikk bistå mannskapet i slukkingen. Mannskapet var naturlig nok svært slitne. Et nytt problem oppsto. Beholdningen av skum på «Britannia Seaways» var i ferd med å ta slutt. De ville etter hvert gå tom.
Hærpersonellet rullerte da opp og ned på dekk og deltok i slukkingen med brannslanger for å bekjempe flammene. Samtidig hørtes en stor eksplosjon nede under dekk, antageligvis drivstoff og gasser fra drivstoff som hadde antent på et av de underliggende dekkene.
Nå fryktet de at eksplosjonen hadde ført til at lastedør på babord side var blitt skadet eller åpnet seg i trykket. Skipet begynte samtidig å få slagside til babord.
– Vi antok at vi nå kunne komme til å ta inn vann, forteller kommandérsersjanten, fortsatt med rolig stemme.
Stadig større slagside
Sent på kvelden, etter mange timers intenst arbeid, ankom KNM «Helge Ingstad». Med vannkanoner ble flammene betydelig redusert. Alt vannet ga nå enda en utfordring ettersom skipet fikk stadig større slagside.
Men utpå natten kunne alle om bord senke skuldrene og konstatere at flammene nå var under kontroll. Skipet hadde også kommet nærmere Florø, og været hadde roet seg.
Kort tid etter ankom helikopter med ekstra slukkemiddel og brannmannskaper. Da kunne de konstatere at brannen var slukket, og at skipet kunne fortsette til Bergen for egen maskin.
I Bergen viste det seg at skadeomfanget på fartøyet og materiellet var langt mindre enn fryktet, men stålet i dekket hadde «slått seg» i den enorme varmeutviklingen.
– Dekket så ut som en middels humpete fylkesvei, sier Ronny og smiler.
På spørsmål om hva han tenker om å motta medalje for innsatsen, svarer en ydmyk kommandérsersjant:
– Jeg er selvfølgelig beæret. Samtidig vil jeg påpeke at uten mine elleve medsoldater fra Hæren og mannskapene på «Helge Ingstad» og «Britannia Seaways» hadde utfallet neppe blitt det samme.
– Var du redd?
– Det var såpass intenst da det sto på, at det egentlig ikke var tid til å føle frykt. Men selvfølgelig, i det tidsrommet det var snakk om evakuering, var ikke tanken på å kanskje måtte hoppe i havet i den bølgehøyden særlig hyggelig, sier Langvassli og legger til:
– Mine erfaringer fra internasjonale operasjoner var en styrke under denne hendelsen. Sammen med erfaringer fra livet generelt og arbeidslivet, der man har lært seg å takle frykt og se etter løsninger når situasjoner oppstår.
Dette er innstillingen
Edel dåd 8. mai 2023.
Forsvarssjefen besluttet 17. mars 2023 å tildele Forsvarets medalje for edel dåd til kommandérsersjant Ronny Asbjørn Langvassli.
Langvassli tildeles medaljen for sin innsats i forbindelse med skipsbrann på ro-ro-fartøyet «Britannia Seaways», 16. november 2013. Skipet var da på vei fra Sørreisa til Bergen med materiell tilhørende Brigaden. Det var tolv norske militære som fulgte lasten, og var passasjerer om bord i det danske fartøyet. Den 16. november var det storm, med vindstyrke 25 m/s, med en bølgehøyde på 10 meter.
Klokken 19.10 brøt det ut brann om bord i fartøyet, nærmere bestemt på skipets framdekk. Brannårsaken var ifølge den danske granskningskommisjonen bevegelse på lasten på dekk, kombinert med olje og bensin søl på dekk. Lasten bestod 301 kjøretøy som lastevogner og beltevogner, 50 containere og 30 hengere. I tillegg fraktet skipet tankflak med drivstoff, samt jerrykanner med bensin. Til sammen var det 85 000 liter bensin og flydrivstoff. Brannen forårsaket også at det skjedde en eksplosjon i en elektrisk sentral, som var så kraftig at to vanntette dører ble blåst ut. Sjøforsvarets senter for skipsteknikk og sikkerhet har gitt følgende vurdering av situasjonen: «Det er liten tvil om at dette har vært en svært dramatisk situasjon med så mye brennbart materiale på dekk, så mye vind og det faktum at det ser ut som at all last til slutt sliter seg.» Takket være innsatsen til Langvassli og de andre militære som fulgte lasten samt fra mannskapet på fartøyet, greide de å forhindre at skipsbrannen spredte seg. En spredning av brannen ville i ytterste konsekvens ført til at skipet forliste.
Skipssjef på KNM «Helge Ingstad», kommandørkaptein Per Rostad, har uttalt om hendelsen:
«Men det var soldatene og mannskapet om bord på ‘Britannia Seaways’ som skal ha mesteparten av æren for at dette ikke utviklet seg til en katastrofe. De sto på og gjorde en heroisk innsats.»
KNM «Helge Ingstad» kom havaristen til unnsetning og var skadestedsleder. Om bord på skipet var også (da flaggkommandør) Nils Andreas Stensønes. Stensønes ga følgende uttalelse til NRK om mannskapets innsats: «Mannskapet og soldatene har gjort en formidabel innsats, og har gjort en kjempejobb med å klare å holde brannen under kontroll med det utstyret de hadde. Det er bare å berømme dem, kapteinen om bord, redningsledelsen på ‘Helge Ingstad’».
Også daværende brigader, Odin Johannessen, har rost mannskapet ovenfor NRK: «De har jobbet på skift og byttet på å stå fremst med brannslangene. De har samarbeidet ekstremt godt som et lag og klart å holde situasjonen under kontroll.»
