Spesialistveien er enklere og bedre enn noen gang
Befalskolelevene er mer mottagelige for læring og vet hva de vil.
Fem kull etter at befalsskolen ble omstrukturert, er den nye ordningen godt implementert. OR-ordningen skal være på plass 1. januar 2021, og forsvarssjefen melder at vi er i rute.
Etter vi slo sammen grenenes individuelle befalsskole til en felles befalsskole, ser Forsvaret allerede tegn til at elevene er mer mottagelige for læring, vet hva de vil, og har større respekt for hverandre.
Og med nye utdanningsordninger innrullert, er det nå enda enklere å satse på en karriere som spesialist.
– Jeg likte godt å være soldat og dyrke farget.
Forsvarssjefen er på besøk hos befalsskolen for å få en status på skolen. Sjef for befalsskolen, oberstløytnant Christine Huseby Torjussen, forteller engasjert at med mer modne soldater inne til befalsutdanning, har elevene et helt annet perspektiv på lederskap. Før gikk store deler av befalsskolen til å lære grunnleggende soldatferdigheter og militær fagkunnskap, men nå går nesten all tid til lederskapsutdanning.
En annen bonus med den nye ordningen er at elever fra alle forsvarsgrener lærer sammen. Det bygger respekt for hverandres jobb og bakgrunn. Selv om en lett rivaliserende tankegang bygger avdelingskultur og prestasjon, må det være en underliggende innsikt i hverandres jobb for å kunne samarbeide godt.
– Før korona gjennomførte vi en av øvelsene våre i Bergen, og satte elevene til å løse oppdrag i havaritreneren til Sjøforsvaret. Der måtte de være med å øve på evakuering i et skip som tar inn vann, og respekten for arbeidskravene til dem som tjenestegjør på fartøy, skøt i været. Sjøforsvaret går ut med toppscore i respekt etter en sånn opplevelse, forteller Torjussen.
Gjennomsnittseleven er 25 år, med rundt fire års fartstid.
Samtidig med at forsvarssjefen besøker befalsskolen, er Forsvarets personell- og vernepliktssenter i ferd med å avslutte høstens og vinterens Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). Vi treffer en av kandidatene som har søkt og er nå på opptak til befalsskoleutdanning.
Eirill på 24 jobber til vanlig i Kystvakten som sambandsbefal. Med en sivil utdannelse og kadettid om bord på KV «Svalbard», er spesialistveien fremtiden for Eirill. Hun hadde ingen tanker om et liv på sjøen før førstegangstjenesten overbeviste henne. Nå er hun på FOS for å kvalifisere til befalsskolen.
– Jeg har lært veldig mye om meg selv, og lederegenskaper jeg ikke visste jeg hadde. Jeg ser frem til å fortsette det på befalsskolen om jeg får plass.
Selv om Eirill sluttet og tok en sivil utdannelse, visste hun at det var tilbake til Kystvakten hun ville. Med ny ledelseserfaring, ser hun frem til å returnere til fartøyet. Og selv om Eirill kunne fått jobb på et sivilt fartøy, er det i Forsvaret hun ønsker seg en karriere.
– Jeg vil hele tiden få mulighet til å videreutvikle meg. Få videreutdanning, og få andre stillinger som jeg lærer nye ting av igjen.
Og hva vil hun si til seg selv som 18-åring?
– Ikke si til deg selv at du ikke er god nok, det kan noen andre gjøre for deg.
