Et annerledes minejakt-bidrag til NATO
HUGIN team 1 og KNM Olav Tryggvason er tilbake på Haakonsvern etter nesten tre måneder i NATO-styrken. Underveis ble det gjennomført 14 HUGIN-tokt, åtte havnebesøk og funnet to skarpe krigsbomber fra andre verdenskrig.
Rundturen i Nord-Europa sammen med NATO styrken, Standing NATO Mine Countermeasures Group 1 (SNMCMG1), har gitt verdifulle erfaringer og styrket Norges evne til å drive bekjempelse av miner sammen med våre nærmeste allierte.
Et nytt type bidrag
Sjøforsvaret sender normalt spesialiserte minejakt- og minesveip-fartøy til NATO-styrken. Denne gangen valgte Norge å sende den kontainerbaserte utgaven av minejakt-systemet HUGIN om bord på støttefartøyet KNM Olav Tryggvason.
Magnetiske stålfartøy som KNM Olav Tryggvason må holde seg på utsiden av minebelagt farvann, mens selve HUGIN-farkosten kan sendes inn for å lete etter miner.
– Det er ønskelig å få mer erfaring med å operere ubemannede systemer fra «vanlige» fartøy.
Dette er i tråd med den utviklingsretningen Norge og flere andre NATO-land har valgt for sine fremtidige minebekjempende systemer. Det norske systemet skal stå klar allerede i 2028, sier kommandørkaptein Bengt Berdal, sjef for 1. Mineryddingskvadron.
Beundringsverdig pågangsmot
For å prestere er man helt avhengig av en besetning som er motivert, faglig dyktig og har ønske om å levere et godt produkt.
Dette må være en holdning som strekker seg fra skipssjefen til de vernepliktige.
Personellet fra KNM Olav Tryggvason og HUGIN Team 1 har hatt et godt samarbeid. Fra starten har det vært en stor vilje og evne til å løse oppdrag, noe skipssjef, kapteinløytnant Fredrik Løviknes synes har vært svært beundringsverdig.
– Besetningen har vært svært positive og tilpasningsdyktige og har lykkes godt med å levere en relevant og etterspurt ressurs.
Noe å bygge videre på
HUGIN-teamene benytter en av verdens mest avanserte undervannsfarkoster. Den er designet for å finne objekter på havbunnen og kan kartlegge store områder.
– Bidraget vårt er svært verdsatt i NATO, selv om det ikke fullt erstatter minerydderfartøy og systemene har fungert gjennom hele perioden.
Etter hvert vil vi ta tak i erfaringene fra toktet slik at vi kan utvikle oss videre,
Stor verdi i samtrening
Denne gangen var åtte nasjoner representert i NATO-styrken. Som deltaker i en internasjonal styrke får man jobbet tett med dyktige allierte innen flere ulike fagområder. Dette skjerper innsatsen og gir mulighet for god gjensidig læring på flere nivåer. Et amerikansk minedykkerlag fra Mobile Unit 8, stasjonert i Spania, mønstret på KNM Olav Tryggvason underveis.
.jpg?quality=70)
Dykkerne bidro med å identifisere kontakter fra HUGIN, og samarbeidet fungerte så bra at de endte opp med å bli om bord en hel måned.
Å bidra til NATOs stående styrker er viktig for Norge og for Marinen. For det første er NATO bygget på at de ulike nasjonene bidrar, og for det andre så er evnen til å kunne operere tett integrert med andre NATO-nasjoner en grunnleggende forutsetning for vårt forsvarskonsept.
– Begge deler har blitt ivaretatt gjennom den operasjonen som vi nå har gjennomført. Jeg er veldig godt fornøyd med måten både fartøysbesetningen og HUGIN-teamet har løst oppdraget på. De har vist at de kan og de har oppnådd gode resultater, sier sjef Marinen flaggkommandør Trond Gimmingsrud.
Han legger til at bombene de oppdaget under oppdraget er et godt eksempel på dette.
– De oppdaget to bomber fra 2. verdenskrig og også øvingsminer som ingen har klart å oppdage før. Erfaringene som de har gjort seg tar vi med oss inn i utviklingen av vårt fremtidige system for minemottiltak, avslutter sjef Marinen flaggkommandør Trond Gimmingsrud.