Et krigsskip på tokt midt i Norges viktigste fredsprosjekt
I høst har et norsk krigsskip, fregatten KNM «Thor Heyerdahl» seilt i de nordlige havområdene rundt Svalbard, tungt bevæpnet, men med formål å bevare fred.
September 2022: Bølgene slår grå og insisterende mot skipsskroget til fregatten KNM «Thor Heyerdahl» der den stamper seg vei ut Isfjorden på Svalbard. Fregatten er på det årlige toktet til øygruppen. Et tokt som handler om å vise flagget og hevde norsk suverenitet over Svalbard og havområdene rundt.
– Dette er et tokt vi har gjennomført i mange år. Svalbard er norsk territorium, og vi viser suverenitet over Svalbard ved å være til stede her med et militært skip, sier skipssjef Martin Bøhn.
Norges suverenitet over Svalbard er nedfelt i Svalbardtraktaten, en internasjonal avtale fra 1925. Traktaten er ratifisert av 44 land og regulerer i dag det meste av aktiviteten på Svalbard. Det er ifølge traktaten ikke lov med faste militære installasjoner på Svalbard, men det er heller ikke forbudt med militær aktivitet.
– Vi er her for å markere at dette er vårt område. Og at det er normalt at vi er her oppe. Forsvaret er til for å hindre krig, så ved å være her oppe og gjøre det rutinemessig, så håper vi det skal ha en de-eskalerende effekt, sier skipssjef Bøhn.
«Norges viktigste fredsprosjekt»
Fregatten har tilbakelagt nesten to uker i farvannene rundt Svalbard. Hun har seilt på vestsiden av øygruppen opp mot Ny-Ålesund, møtt drivis og grov sjø, sludd og lave skyer, men også et Arktis badet i vennlig høstsol.
Varmegrader til tross, området preges av stadig kaldere fronter.
Nordområdene blir kalt «Norges viktigste fredsprosjekt» på regjeringens nettsider. De samme områdene har de siste årene blitt vist stadig større interesse fra våre allierte –og fra Russland og Kina. Det handler om rike naturressurser. Og at klimaendringer har gjort tidligere isdekkede havområder mulig å seile i.
Men det pågår også et sikkerhetspolitisk spill. Mellom stormaktene. På Kolahalvøya ligger noen av verdens mest avanserte atomraketter gjemt nede i Russlands undervannsbåter. På andre siden av havet er USA – verdens største militærmakt.
Møte med sysselmesteren på Svalbard
Midt oppi dette landskapet har altså fregatten seilt. Ett av målene med toktet, i tillegg til å vise tilstedeværelse, er treffe sysselmesteren på Svalbard, Lars Fause.
I møtet med ham var et av temaene forholdet til russerne. På Svalbard finnes det nemlig en russisk bosetning i Barentsburg, cirka 40 km sørvest for Longyearbyen. Her bor og jobber omtrent 400 russere og ukrainere (tall fra 2021) side om side. Byen kan om vinteren nås med snøscooter, eller gjennom hele året via sjøveien eller med helikopter.
– Vi snakket om de daglige problemstillingene de står i i forholdet til Barentsburg. Og så snakket vi mye om den beredskapen Svalbard har på søk og redning, og hva vi kan bidra med inn i en sånn situasjon, forteller skipssjef Bøhn.
Målet med det årlige Svalbardtoktet er å hevde suverenitet over Svalbard. Samtidig får mannskapet også anledning til å trene i nordligere farvann med et annet og kjøligere klima enn hva de er vant til langs norskekysten. Sjøsprøyt som fryser til is kan endre stabiliteten på fartøyet og i verste fall redusere kampkraften. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret 
Målet med det årlige Svalbardtoktet er å hevde suverenitet over Svalbard. Samtidig får mannskapet også anledning til å trene i nordligere farvann med et annet og kjøligere klima enn hva de er vant til langs norskekysten. Sjøsprøyt som fryser til is kan endre stabiliteten på fartøyet og i verste fall redusere kampkraften. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret 
Målet med det årlige Svalbardtoktet er å hevde suverenitet over Svalbard. Samtidig får mannskapet også anledning til å trene i nordligere farvann med et annet og kjøligere klima enn hva de er vant til langs norskekysten. Sjøsprøyt som fryser til is kan endre stabiliteten på fartøyet og i verste fall redusere kampkraften. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret 
Målet med det årlige Svalbardtoktet er å hevde suverenitet over Svalbard. Samtidig får mannskapet også anledning til å trene i nordligere farvann med et annet og kjøligere klima enn hva de er vant til langs norskekysten. Sjøsprøyt som fryser til is kan endre stabiliteten på fartøyet og i verste fall redusere kampkraften. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Russiske «fiskebåter»
Bøhn har deltatt på dette toktet tre ganger før, men i år er hans første gang som skipssjef. Han merker ikke endringer eller økt spenning i områdene som følge av krigsutbruddet i Ukraina. Men han kan bekrefte at de innimellom treffer på russiske «fiskebåter»:
– Vi legger jo merke til noen fiskebåter i hermetegn, som kanskje har en større antennepark på båten enn det en vanlig norsk fiskebåt vil ha. Da observerer vi, tar bilder og rapporterer tilbake til våre overordnede.
Men samtidig bekrefter Bøhn at forholdet til russiske fartøyer er det samme som før:
– Vi merker på ingen måte at russerne har endret oppførsel overfor oss nordmenn. De er høflige, holder trygg avstand, og vi har god dialog når det er behov for det.
Jobber ofte skarpt
Sjøforsvaret jobber ofte skarpt. Det vil si at mens for eksempel hæravdelinger i Forsvaret oftere øver og trener med fiktive scenarier, så kan fartøyene i Sjøforsvaret når som helst kalles ut på reelle oppdrag enten for NATO eller, som på dette toktet, ved at de patruljerer grensene våre til havs. Ofte er mye av virksomheten til Sjøforsvaret stemplet hemmelig og fortelles om først i etterkant. Men akkurat dette toktet skiller seg litt ut:
Fregatten seiler med noe som kaller AIS, et automatisk identifikasjonssystem som kontinuerlig sender ut fartøyets posisjon, navn, kurs og andre data.
– Ved andre tokt slår vi det av for å skjule posisjonen vår. På dette toktet står det på hele tiden, noe som er naturlig når vi ønsker å være synlige i våre nordlige havområder, slår Bøhn fast.
Etter møtet med sysselmesteren satte fregatten kurs mot Bjørnøya, før den krysset Barentshavet mot Fastlands-Norge. Endestoppet for toktet var Bergen og Haakonsvern.