Et stort teknologisk sprang
Produksjonen av det første nye maritime overvåkingsfly til Norge er under utvikling. I løpet av få år vil Norge få fem nye P-8 Poseidon og en helt ny kapasitet innen maritim overvåking.
Personellet er allerede godt i gang med konvertering og utdanning.
– Det er en viktig jobb å skulle løse et oppdrag for Norge og for NATO. Det å sikre egen suverenitet gir en god følelse, sier vingsersjant Stefan Holst Bergsrud, tidligere radaroperatør på P-3 Orion som nå er under utdanning til P-8.
P-3 Orion sin levetid er snart over. Sakte, men sikkert vil fem norske P-8A Poseidon ankomme Norge. Om alt går etter planen vil de første flyene ankomme Evenes siste halvdel av januar 2022. Den nye basen til P-8 Poseidon blir på Evenes, som er under oppbygging og vil bli en operativ kampflybase for Luftforsvaret innen 2025.
Et kvantesprang
Den største forskjellen på P-3 og P-8 er at sensorsystemene gir et bedre
oversiktsbilde enn det de gjør på P-3, og man har også bedre systemer for å dele denne informasjonen. Noe av forbedringen ligger i evnen flyet har til å prosessere informasjonen bedre og mer effektivt. Samtidig som at systemet evner å bearbeide mye mer informasjon fra den enkelte sensor, klarer det også å synkronisere informasjon fra egne og eksterne sensorer på en langt bedre måte enn P-3. Grunnet den nye teknologien blir kommunikasjonen og samarbeidet med blant annet Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og andre fartøy videreutviklet.
–Vi vil se en helt ny måte å samarbeide med F-35, fregatter, ubåter og andre kapasiteter på og det sies at overgangen fra P-3 til P-8 er like stor som fra F-16 til F-35, sier oberstløytnant Christian Leif Langfeldt, leder innføringsstøtte P-8.
Videre blir det et kvantesprang i «man-machine interface». Det vil si at måten informasjonen vises for operatøren på, gjør ting lettere og mer intuitivt. Den kanskje største utviklingen ligger i P-8 sin evne til å dele informasjon i sann tid i luften.
– Det er et stort teknologisk sprang. Teknologien på det nye P-8 flyet er helt suveren i jakten på ubåter i norske farvann, sier major Per Jørgen Tiller, taktisk koordinator og instruktør.
Samtidig som teknologien er suveren, er også selve flyet utbedret. P-3 er et propellfly, mens de nye P-8 har jetmotorer, som vil øke effektiviteten på oppdragene ved at man kan fly høyere, fortere og lengre. Utstyret ombord er avansert, hvor blant annet ESM (Electronic support measures) er en viktig sensor som lytter etter elektriske signaler fra aktive radarer og annet. Både ESM og Radar kan fange opp ting over havoverflaten, mens det under havoverflaten brukes bøyer som en akustisk sensor for å innhente informasjon.
– Det finnes passive bøyer som lytter, og så har vi aktive bøyer som sender ut frekvenser og venter på ekko. ESM er en viktig sensor som lytter etter elektriske signaler fra aktive radarer og annet, sier majoren.
Tett samarbeid
Utdanningen for personellet som skal jobbe med P-8 er et samarbeid med US Navy, som har pågått i rundt fem tiår. Amerikanerne er svært glade for å ha dette samarbeidet med Forsvaret og Norge. Utdanningen skjer på Naval Air Station Jacksonville i Florida. Den amerikanske basen er stor, med litt over 20 000 mennesker. Stefan Holst Bergsrud og andre ansatte landet i USA tidlig i februar, og var klare for utdanning og sertifisering på nye P-8. Nå er de godt i gang, og et skritt nærmere oppdragsløsning i Norge.
– Vi er en god gjeng, det er både nye lærelystene soldater som er med, men også erfarne systemoperatører og flygere, sier vingsersjanten.
Det er allerede 12 ansatte som er utdannet, seks av de er instruktører for de som nå utdannes. De seks andre er på Naval Air Station Patuxent River i Maryland og driver med operasjonell testing og evaluering (OT&E). Det handler om å tilegne seg størst mulig kompetanse før flyene tar av på sine første oppdrag fra Evenes.
– Det er spennende å være en del av en ny start for 333 skvadronen, samtidig som samarbeidet mellom US Navy og Norge fortsetter å vokse, sier Tiller.
Sertifiseringen er i gang
Gjennom tiden i USA, skal elevene bli kjent med den nye teknologien som befinner seg om bord på de nye P-8A flyene. Flyet har de samme arbeidsoppgavene som tidligere, og skal sørge for å opprettholde norsk suverenitet i norske farvann. Sammenlignet med US NAVY har Norge større fokus på overvåkning og informasjonsinnsamling.
Siden 1969 har norske soldater tatt utdanning på maritime patruljefly i USA, og det er et godt samarbeid mellom de allierte nasjonene. Norge har sitt fokus i nordområdene, noe som amerikanerne setter stor pris på. Det krever høy ekspertise for personellet om bord på de nye P-8 flyene.
– Jeg føler meg veldig heldig som får fortsette å ha denne jobben, sier Bergsrud.
Tiden som gikk fra da han sendte søknaden til han fikk vite at han skulle ta utdanning på P-8 gikk ganske fort. Plutselig var han i Jacksonville, USA, og skulle begynne på den seks måneders lange utdanningen. Han oppfordrer alle som er på jakt etter en spennende og sikker jobb om å søke.
– Det arbeidsmiljøet vi har på 333 skvadronen er helt suverent! Man er gode kamerater som jobber sammen, sier radaroperatøren.
I løpet av få år vil Evenes være den nest største basen til Luftforsvaret, og skal huse både de nye maritime flyene, samt være fremskutt base for F-35.
Fra 737 til P-8
P-8A er et militarisert fly basert på Boeing 737-800. Videreutviklingen ble satt i gang på midten av 80-tallet fordi den tidligere P-3 Orion mistet deler av rekkevidden sin når nytt og tyngre utstyr skulle være med om bord. Prosjektet skulle dessuten minske drift- og vedlikeholdskostnader, etter krav fra US Navy.
I 1989 fikk Lockheed en fastpriskontrakt til å bygge to prototyper under navnet P-7. På grunn av en heftig kostnadsoverskridelse be prosjektet i 1990 kansellert. En ny konkurranse ble satt i gang i år 2000, hvor Boeing og Lockheed lagde hvert sitt luftfartøy. Boeing vant og fikk tildelt kontrakten i 2004.
Produksjonen av det første P-8 flyet ble satt i gang i 2008, og i 2009 var dette i luften. I 2013 kunne man begynne å bruke P-8 i tjeneste.