Norge med komplett beholdning av F-35
Denne måneden ankom de to siste av i alt 52 nye norske kampfly av typen F-35A til hovedflybasen på Ørland. Begivenheten ble markert med stor seremoni på Ørland i dag.
Ny teknologi gir flyene en unik luftkontroll for både Norge og resten av NATO-landene. Innkjøpet er den største forsvarsinvesteringen som er gjort, og gjør Norge ledende innenfor luftforsvar i Europa.
I 2012 ble det bestemt at Forsvaret skulle kjøpe inn 52 nye kampfly av typen F-35. De første flyene ble levert til Norge i 2017, og denne måneden ble de to siste F-35-flyene overlevert. Med det er Norge det første landet av i alt 20 land som har hele bestillingen i havn. Det gir det norske forsvaret en helt spesiell posisjon.
Egen base
Militærbasen på Ørland har blitt hovedflyplass for de nye flyene. Basen har en lang historie. Den ble bygget av tyskerne under krigen, lagt ned etter krigen, og deretter etablert på ny med penger fra NATO. Og nå er det igjen nytt liv på Ørland. Basen er igjen under en enorm opprustning. Det er satt av rundt 6 milliarder kroner etter at Ørland ble hovedbase for de 52 nye kampflyene.
Ute ved havgapet i det flate landskapet står fortsatt bygninger fra krigens dager, men mest av alt er det nå ny infrastruktur, oppussing, utbygging og rundt 2000 ansatte som preger området. Ørland flystasjon er i dag en av Norges mest operative baser.
Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Tore O. Sandvik foran Joint Strike Missile og F-35. 
Det første Joint Strike Missile (JSM) som er blitt levert til Luftforsvaret. Her ved siden av det siste norske F-35 som ble levert til Luftforsvaret. 
Oberstløytnant «Morgan» er en av dem som jobber tett på kampflysystemet. 
Vaktsoldat foran det første Joint Strike Missile (JSM) som er blitt overlevert, og det siste norske F-35 som ble levert til Luftforsvaret. 
Sjef 132 luftving, oberst Ole Marius Tørrisplass.
Lang prosess
Det var altså i 2012 at det for alvor ble bestemt at Norge skulle kjøpe inn 52 fly av typen F-35 fra vår viktigste allierte og samarbeidspartner, nemlig USA, med en daværende prislapp på rundt 81 milliarder kroner. Flere ulike alternativer lå lenge til vurdering før F-35 ble valgt. Det forteller Endre Lunde i Forsvarsmateriell.
– Vi kan gå helt tilbake i 2006. Det var mange spørsmål å ta stilling til. Skulle vi fortsette å oppdatere F-16, trenger vi kampfly i det hele tatt, finnes det andre systemer eller kunne vi brukt ubemannende systemer, altså droner? Vi endte opp med å kjøpe noe nytt, sier Lunde.
Anskaffelsen ble endelig besluttet i 2012, men valget av flytype, der valget sto mellom F-35 og Gripen, ble gjort allerede i 2008.
Lunde legger til at det flere år før anskaffelsen var et faktum ble bestemt at Norge og flere andre land skulle være med på utviklingen av F-35 sammen med USA. Norge ble partner i det som ble kalt JSF-programmet allerede i 2002.
Rå maskin
Utseendemessig ser F-35 kraftigere ut enn F-16. Den er sterkere, tyngre og har våpnene også montert inni flyet, og ikke bare utenpå slik som på F-16. F-35 er vanskelig å oppdage, og er en slags flyvende datamaskin der pilotene får informasjon på visiret på hjelmene og på en skjerm i cockpit.
Flyet gjør at Norge nå er bedre rustet til å rykke ut, og med sensorene i flyet kan det finne, følge og identifisere fly fra langt større avstander enn før, lenge før fienden kan oppdage det. Alt dette er med på å sikre bedre kontroll over norsk luftrom og gi effektiv støtte til sjø- og landstyrker.
I forbindelse med seremonien ble det også utdelt Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste (FMIT) til personell som har vært i den norske F-35-styrken i Polen. Sjef Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, delte ut medaljene. 
I forbindelse med seremonien ble det også utdelt Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste (FMIT) til personell som har vært i den norske F-35-styrken i Polen. 
Sjef Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, utdeler Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste (FMIT) til oberstløytnant «Morgan«, som var sjef for den norske F-35-styrken i Polen.
Gir unik tilstedeværelse
Sjef for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, sier det er en merkedag at alle de 52 flyene nå er på plass.
– Det er av stor betydning for vår forsvarsevne. Vi kan på kort tid ta av og bevege oss langt ganske raskt. Og med base på Ørland og Evenes kan vi nå store deler av Norge, Barentshavet og områdene rundt på svært kort tid. Vi kan være til stede, observere og med det være i stand til å hevde norsk suverenitet relativt raskt. Vi har også en viktig NATO- beredskap som står på Evenes. Den er jevnlig ute og hevder NATOs og Norges suverenitet, sier Gunnerud.
Ny våpenanskaffelse
F 35 er fortsatt kun et kampfly. Hvilke våpen det har, er helt avgjørende for hvilken slagkraft flyet har.
– Vi bestemte oss derfor i 2012 for en våpenanskaffelse til dette flyet som var framtidsrettet og basert på høy teknologi. Snart får vi våpenet Joint Strike Missile som skal ha en troverdig avskrekkende evne, legger Gunnerud til.
Stadige oppdateringer
Endre Lunde i Forsvarsmateriell sier at det vil foregå jevnlige oppdateringer av flyet i mange år framover.
Vi har nå fått de siste flyene, men den første runden på oppdateringer er allerede på vei med nye datasystemer og ny programvare. Dette skal komme jevnlig med et par års mellomrom gjennom hele levetiden til programmet, sier Lunde.
– Vi har planlagt dette helt til rundt 2050. Vi ser bruken av ubemannede systemer i krigen i Ukraina og at konflikten har blitt veldig fastlåst på bakken. En del av forklaringen her er at hverken Russland eller Ukraina har en moderne luftmakt av den typen som mange av NATO-landene har. De har ikke evnen til å bekjempe motstanderens luftvern som mange av NATO landene har, påpeker Lunde.
Viktig samarbeid med USA
Pilot Ståle «Steel» Nymoen var en av de første som fløy F-35 på norsk jord. Han har flydd F-16 i mange år tidligere.
.jpg)
– Det første jeg reagerte på, var de enorme kreftene som flyet har. Som jagerflyger har du bedre oversikt fra F-35 enn fra F-16, sier Nymoen. Han viser til at samarbeidet med USA hele veien har vært viktig.
– Vi er avhengige av et godt bilateralt forhold til USA som vår viktigste allierte, også med tanke på F-35, da det handler om videreutvikling, nye behov, og tilgang til riktig våpen og teknologi for at F-35 skal være spydspissen i Forsvaret ut flyets levetid, sier han.