Norsk English
Jakten på det perfekte hodet

Jakten på det perfekte hodet

99 prosent av oss kan ikke bli spesialoperatører. Så hva kjennetegner dem som kan holde hodet iskaldt når 50 gisler skal reddes ut?

Forsvarets spesialkommando på Rena har en standardfrase når de beskriver en spesialoperatørs viktigste egenskap: Vi leter etter jegerånden – «den enkeltes innbitte vilje til å løse oppdrag». Men hva innebærer det? Hvor mye «innbitt vilje» er nok vilje? Det er svært mange som har prøvd, men som har fått erfare at det de trodde var nok, slett ikke var det.

​– I søknadsprosessen tar vi utgangspunkt i dem som har god helse, sterk fysikk og et høyt allment evnenivå som et minste felles multiplum, sier «Harald», sjef for «Training Wing», utdanningsseksjonen ved Forsvarets spesialkommando på Rena. 

– Men at de egenskapene er i orden, er ingen garanti for at du greier å prestere like godt under press. Du må ha en sterk psyke, gode holdninger, være i stand til å motivere deg selv når alt ser svart ut.

Selv i slike stunder må du kunne bevare humøret og et glimt i øyet – kort sagt være en som kan være en del av og bidra til å skape en sterk fellesskapsånd. For mange vil det være vanskelig å vite om de faktisk har de egenskapene som skal til før de har prøvd.

Dampende jungel og iskaldt høyfjell

En av metodene er å sende folk ut på marsj alene i fjellet i inntil tre mil og med inntil 50 kilo på ryggen – uten peiling på hvilken tid som kreves for å greie kravet for å komme videre. Slikt tester evnen til å motivere seg selv. En annen er at du i løpet av det ettårige utdanningsløpet blir prøvd ut under ekstreme forhold, først med tre måneder i den dampende hete jungelen i Belize, før du uten overgang kastes ut i høyfjellet på den mest iskalde og snørike tiden av året.​

Begge steder handler det om å kunne lære og å kunne overleve. For hvordan jakter du mat og finner rent vann uansett hvor i verden du er? Hvordan opprettholder du god nok hygiene til å unngå tropesykdommer? Hvordan står det til med vurderings- og læringsevnen når tærne er i ferd med å bli blå –  eller hvordan skyter du med stivfrosne fingre? Hvordan samhandler du med andre når du har så vondt i kropp og sjel at det eneste du egentlig ønsker, er å vende ryggen til?

Spesialoperatør

  1. Sprengningsekspertens oppgave er å åpne dører, vinduer eller fjerne andre hindringer for å få operatørene raskt inn.

     

  2. Med et kort våpen er operatøren klar for strid i bygg og urbane miljøer.

  3. Oppklaringssoldaten har med seg utstyr for lengre oppdrag bak fiendens linjer.

  4. Skarpskytteren er en mester i kamuflasje og har våpen og optikk tilpasset lange avstander.

  5. Spesialoperatørene er utrustet og trent for krigføring under ekstreme vinterforhold.

  6. Med hund kan spesialoperatøren finne spor, avdekke sprengstoff eller effektivt pågripe en fiende.

Nordmenn skyter sjelden 

Felles for de fleste utenlandsoperasjoner de siste årene, er at norske spesialoperatører er blitt kjent for å være tilbakeholdne med maktbruk. De skal rett og slett en del til før «våre» menn og kvinner trykker på avtrekkeren – selv når de er omgitt av tungt væpnede fiender. 

Tross lite skyting blir ikke norske spesialoperatører oftere skadd enn andre – snarere tvert imot. 

– Er det utvalget og treningen som gjør det?

– Vi trener mye på situasjoner der du på ekstremt kort tid må bestemme deg for om du skal skyte eller ikke skyte, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle evnen til å svare med riktig «voldsnivå», sier Harald. – Kombinert med høy kvalitet på søkermassen og sunt, norsk bondevett, kan det hende at mye av svaret ligger der.

– Den eneste fellesnevneren ved spesialjegerne her, er at de er forskjellige.​

Alle mennesketyper

Likevel er det ikke én bestemt type mennesker de to avdelingene rekrutterer, understreker sersjantmajor ved Forsvarets spesialkommando på Rena, Herman Eldorhagen:

– Den eneste fellesnevneren ved spesialjegerne her, er at de er forskjellige. Det er et stort spenn i bakgrunn, alder og spesielle kunnskaper – noen er introverte, andre ekstroverte, noen er fysisk store, andre er mindre. Det er viktig for oss at jegerne utfyller hverandre både fysisk og mentalt, sier han.

Kombinert med nasjonale og internasjonale øvelser der de aldri vet hva de skal møte, er kanskje det grunnen til at Norge stadig blir bedt om å bidra med spesialstyrker til Nato-operasjoner. Soldatene Eldorhagen leder, bekrefter i hvert fall at de så langt har til gode å oppleve en situasjon de ikke har vært i stand til å kontrollere. Det skyldes sammensetningen av mennesker, god utdanning og øvelser som hele tiden tar høyde for det uventede, mener spesialjeger og skvadronsersjant Martin:

– For å si det sånn: Den som skal gjøre ting verre for oss enn det vi allerede har trent på, må stå litt på.​