Norsk English
20200618FR-0759

Lærer å bli ledere

Hvordan leder man en tropp med soldater? Det får krigsskole-kadettene svar på i løpet av det seks uker lange troppssjefkurset.

​– Kontakt! Gjør klar røyk!

Slik lyder ordren Jon Øyvind Polden roper over sambandet. 30 sekunder senere er kadettene effektivt skjult av en vegg av røyk. I ly av røyken rykker de raskt frem til hus nummer 1 i øvingsbyen ved Rena leir. 

Når Forsvaret utdanner fremtidige ledere, skjer det på en ganske annen måte enn i det sivile liv.

De neste ukene skal de kommende troppssjefene og kadettene lære seg å lede soldater. Troppssjefkurset holdes av Hærens våpenskoles fagskoler på Rena, og foregår innen fagfeltene manøver, ingeniør, sanitet, samband, logistikk og artilleri. Fagkursene arrangeres på Rena og i Oslo.

– Kursingen er viktig for at de kommende troppssjefene skal få praksis i å styre en tropp mens en fiende slår tilbake mot dem, sier Stig Rasmussen som er kursansvarlig ved Manøverskolen.

Avansert «lasertag»

En av kursdeltakerne er Jon Øvind Polden. Etter flere år som lagfører i Telemark bataljon ble han oppfordret til å søke krigsskolen. Nå er Polden andreårs krigsskoleelev – eller kadett som det heter i Forsvaret. Om et drøyt år er han ferdig og skal lede sin egen tropp i Hæren.

Men noen av medkadettene hans, de som går tredjeåret, blir løytnanter og troppssjefer i Hæren allerede etter sommerferien. Da må de få med seg mest mulig kunnskap fra de seks intensive kursukene.

– Troppssjefene skal få praksis i å styre en tropp mens en fiende slår tilbake mot dem.

I øvingsbyen har Polden og de andre kadettene kommet frem til hus 4 etter å ha vært i flere kontakter med fienden som spilles av soldater fra Telemark bataljon. I skogen på utsiden av byen, ligger skarpskyttere fra 2. bataljon og titter inn mens kadettene går fra hus til hus.

Vanskelig balansekunst

Med et avansert lasersystem på stridsvest, hjelm og våpen, får kadettene realistisk trening ved at de får tilbakemelding hele tiden på om de har treff, eller selv blir truffet. Systemet gir også mulighet for å simulere indirekte ild som for eksempel nedslag fra artilleri, bombekaster eller støtte fra fly. 

Ved siden av øvingsbyen kommer det CV90 stormpanservogner som skal sikre og unngå at fiendes vogner får fri ferdsel inn i byen.

– Balansegangen mellom det å ha kontroll under ryddingen på hvor man har egne, og det å vite hvor vognstyrken er, kan være veldig utfordrende, sier Polden.

Annerledes kurs

Tidligere ble det gjennomført flere kompanioperasjoner enn under årets gjennomføring. På bakgrunn av tidligere evalueringer har kursledelsen valgt å kutte noe ned på antallet gjennomføringer for kadettene. Hovedårsaken til årets gjennomføring er covid-19 og begrensningene pandemien har medført.

– Hovedhensikten med alle linjene er uansett at elevene skal få testet seg flest mulig ganger som troppssjefer i kontrollerte rammer ved våpenskolen før de møter i egen avdeling, forteller Stig Rasmussen.

– Å få et pusterom der de kan få i seg god mat og varmet seg litt, betyr mye.

Han er en av flere ved manøverskolen som har satt sammen kurset. I år har de også etablert et feltkjøkken som serverer både lunsj og middag til alle som deltar på kurset. Et feltkjøkken er et stort gult telt som har vaskestasjoner for håndvask, et fullt innredet kjøkken og sitteplasser til rundt 40 stykker.

– De som kommer inn her, lyser opp. Å få et pusterom der de kan få i seg god mat og varmet seg litt, betyr mye. Folk er veldig fornøyde, sier Henrik Holopainen fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte.

Han er en av de rundt fem som jobber på det gule feltkjøkkenet under øvelsen. Feltkjøkkenet har blitt et sted for å sette seg ned, snakke sammen og få tankene over på noe annet. Med andre ord – et tiltak som både holder motivasjon oppe, og kostnader nede.

20200618FR-0357.jpg
Fredrik Vinningland og de andre kadettene under kurset. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Planlegger operasjoner

I skogen sør for Elverum står kadett Fredrik Vinningland sammen med resten av fagkurset for ingeniør og ser utover langstrakte jorder.

– Jeg ville nok ha satt ut miner her for å stanse og forsinke fienden, sier Fredrik Vinningland mens han ser utover området.

Sammen med syv andre i laget skal han de neste dagene legge en plan for hvordan de ville sinket og forsvart seg mot en fiende. 

– Det er gøy å få se litt av de spesifikke tingene innenfor fagfeltet man skal jobbe med etter krigsskolen. Det at vi får testet det å være i en planleggingsfase frem til det å lede soldater med en potensiell fiende er bra læring for oss, forteller Fredrik Vinningland som har gått to år på den operative linjen.

Resten av det seks uker lange kurset skal han lede ingeniører. Da skal de søke etter kjemiske våpen og improviserte eksplosiver, eller de skal grave sperrehindre for å sinke fiendens fremrykning.

Gir dem trygghet

Både i år og til neste år skal Vinningland og de andre kadettene fylle viktige stillinger på troppsnivå i Hæren. Derfor er det viktig at skolen bidrar til at de lykkes med lederjobben.

– Vi må gi dem tryggheten de fortjener når de snart skal møte troppen sin. Vi må gi dem grunnlaget, sammen med Krigsskolen, for det yrkesvalget de har tatt, sier brigader Lars Huse som er sjef for Hærens våpenskole.

Samtidig må en sikre Hærens operative evne ved at de kommende lederne har grunnkompetansen som må til.

– Derfor er troppssjef fagkurs et kurs Hærens våpenskole prioriterer og vektlegger. Mye innsats legges ned av skolens instruktører for å gi kadettene et best mulig utgangspunkt for videre karriere, sier Huse.