Norsk English
Italiensk rensestasjon tar i mot norskt CBRNE personell fra hot sone under øvelse Precise Response i Kanada 2019

Vårt viktigste vern mot kjemiske våpen

I stekende hete midt ute i villmarken går norske soldater inn i den forbudte sonen. De har på seg vernedrakter og masker. Det minste feiltrinn kan få fatale følger.

​Vi kjører på en sandete landevei, landskapet er støvete, det er lite vegetasjon. Temperaturen kan nå 40 grader på dagen, det har regnet litt tidligere i uken, men det er ikke normalt. Nærmeste by blir kalt for «Sunshine City» grunnet alle soldagene. Byens egentlige navn er Medicine Hat. Men vi er ikke der du kanskje tror. Vi er i Alberta i Canada – et land som også byr på hete og tørke.

Midt på prærien dukker plutselig en container-by opp i horisonten. Inne i «byen» står en gruppe soldater og tar på seg tykke vernedrakter og vernemaske. De er på vei inn i et område der ingen andre har lyst til å være. Et sted der det kan være kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære trusler eller eksplosiver (CBRNE) Gjør du feil, går alarmen og beredskapen blir aktivert. Du kan faktisk bli syk og forurenset under øvelse Precise Response 2019.

Kjemisk kamp

Kjemiske våpen og eksplosiver er en økende trussel verden over, og Forsvaret har økt innsatsen for å kunne møte truslene enda bedre. Øvelser som Precise Response i Canada er en del av innsatsen, og Norge sendte 17 personer med spesialkompetanse på området for å øve sammen med kollegaer fra elleve andre land. 

Senteret i Canada er et av få i verden som kan holde skarpe øvelser på dette området. Her ligger containere, bilvrak, fly og bygninger som innredes for å lage virkelighetsnære scenarioer. Her skal treningen være så reell som mulig. Gjør deltakerne for mange feil, stopper ledelsen hele øvelsen. De tar ingen sjanser, så da må hver nasjon rykke tilbake til start, uten å få noe belønning. Da er det mye tapt tid og penger for deltagerne, så fokus og konsentrasjon er svært viktig. 

Livsfarlig "hot zone"

Øvingsområdet er delt inn i to sektorer, den farligste sonen går under navnet «hot zone». Det er ingen som får lov til å entre her uten riktig utdannelse og verneutstyr. 

– Da er det snart klart i «Banana Hut», er dere klare? 

Banana Hut er en liten campingvogn der alle skal innom før de går inn i hot zone. Her sjekkes alle for en tetthetskontroll på vernemasken med en sterk luktende spray som lukter banan. Er ikke vernemasken tett, vil du lukte det. Laget som skal ut på oppdrag, begynner å kle på seg. Informasjonen for oppdraget tilsier at det er eksplosiv trussel, med mulig annen kjemisk eller biologisk fare.

–Fravær av det normale og tilstedeværelse av det unormale» er en viktig huskeregel.

Bukse og jakke blir behørig tatt på, det samme blir gummisko og gummihansker. Hanskene tapes på for å være sikker på at det er tett. Fire sett med ekstra gummihansker tas på utenpå de svarte tykke gummihanskene. 

– Tar vi på noe forurenset materiale, må jeg ha muligheten til å ta dem av og ha nye rene hansker under. Men det gjør jo noe med fingerfølelsen og finmotorikken med så mange lag av hansker, forklarer den ene i CBRNE-teamet. 

Stridsvesten har en egen pusteanretning på ryggen. De har vernemaske på, hjelm og vann i eget drikkesystem. De hjelper hverandre. Det er viktig at alt er rett, risikoen er like stor her som om at det skulle vært en ekte operasjon. De går mot den kanadiske rensestasjonen, slusen inn til hot zone. Så krysser de linjen. Nå er sambandet den eneste forbindelsen de har med resten av laget. 

– Observerer et avtrekkskap og en kjølebag. Flere glass med væske og pulver. Kjølebag på gulvet kan være mulig IDD, blir meldt over samband.

En IDD er en improvisert anretning for å spre biologisk, kjemisk eller radiologiske medier. «Fravær av det normale og tilstedeværelse av det unormale» er en viktig huskeregel for operatørene innen disse fagfeltene. Du må lære deg å se det som ikke skal være der. 

– Videre har vi observert gult pulver, klar væske og gul væske, over, lyder det på sambandet.

Fagfolkene utenfor hot zone diskuterer heftig om hva dette kan være. Inne i hot zone tas det prøver av funnet. Pulver og væske blir forsiktig samlet inn og forseglet i egnet beholdere. Kjøleboksen viser seg å være en rigget IDD, akkurat som antatt.

De ufarliggjør boksen så prøvene kan tas. Prøvene må trygt føres fram til rensestasjonen. Videre vil prøvene bli gitt til et laboratorium som kan påvise hvilke stoffer de har funnet. De må bruke riktig beholder, om ikke kan en risikere å smitte personellet på laboratoriet.

Kostbare feiltrinn

Øvelsen varer i tre uker. Dagene starter 05.30 og avsluttes ikke før i de sene kveldstimer. Man skal ikke bare løse oppdrag ute i hot zone, men også skrive rapporter og dokumentasjon. Nye oppdrag står klare, og forberedelser må gjøres. 

Løytnant Trond Olsen (28) fra Ingeniørkompani 5 på Rena har stilling som CBRN-troppssjef. Han har utdannelse som kjemiingeniør fra universitetet Oslo Met og har vært i Forsvaret i ni år. Men dette er første gang han er på dette treningssenteret. 

– I vårt fagfelt er det viktig å få muligheten til å trene på denne måten. Operatørene våre får testet ut prosedyrene på ekte materiale, og de lærer seg å stole på det materiellet vi skal bruke i en skarp situasjon, sier han.

Gjennombløt av svette

Sjefen for den norske gruppen er kaptein Allan Søreng. Han sier øvelsen stemmer godt overens med situasjoner de møter i virkeligheten. I tillegg får operatørene i felt og personellet på laboratoriet trent på å jobbe tett sammen.

– Hvis du ser på helhetsbildet over trusler av denne type som vi finner på denne øvelsen, er det en utvikling av at det blir ofte kombinerte og komplekse sammensetninger av kjemiske stridsmidler og improviserte eksplosiver, sier Søreng.

Temperaturen nærmer seg 40 grader, og det blåser storm i kastene. Vinden gjør at noen av  rensestasjonene må pakkes ned. Man kjenner at den fine sanden fra landskapet fester seg i svett hud, det knaser i tennene når man tygger sammen.

Det er godt at dagen begynner å gå mot hell. For personellet som har vært i hot zone er imidlertid ikke dagen over. Alle bilder skal samles sammen. De skal legges inn i en egen mal med beskrivende tekst og forklaringer. Rapportene er dokumentasjonen på dagens arbeid, på denne øvelsen blir alt vurdert av øvingsledelsen.

Det norske EOD-fagfeltet har rundt 400 oppdrag i året. Som oftest er det etterlatenskaper fra krigen, bortgjemte og glemte eksplosiver eller arv av gammelt militært materiell.

– Finner du noe slikt, skal du ikke røre det. Merk stedet godt og meld fra til politiet. Så kommer vi og ufarliggjør og fjerner det, sier Søreng.