Robothunder og selvkjørende biler tar Forsvaret inn i fremtiden

Raskere, tryggere, billigere

På bransjedagen ble det presentert eksempler på hvordan ny teknologi kan løse utfordringer og håndtere militære operasjoner mer effektivt, med mindre risiko for soldater, og til en lavere kostnad.

Det ble fortalt om selvkjørende beltevogner, 3D-printing av reservedeler ute i felt, og ubemannede minesveipere. Deler av teknologien er allerede tatt i bruk, andre er fortsatt under uttesting og utvikling.

Mens militære ledere fra både det norske forsvaret og NATO, ledere for sivile beredskapsetater, og andre inviterte gjester ble servert både fingermat og det siste nye av militær teknologi, svinset en hund mellom bena på gjestene, helt uaffisert av det pågående arrangementet.

Hunden heter «Freke», har fire bein og klassisk hundefasong, men mangler pels og skarpe tenner. Han er en robot som forskerne på Forsvarets forskningsinstitutt bruker for å teste ut hvordan roboter kan samhandle både seg imellom, og med soldater. Og hva denne samhandlingen kan bidra med for Forsvaret. «Freke» er skikkelig god til å gå i trapper, og er allerede i gang med å jobbe på norske oljeplattformer.

Forskerne ser i første omgang på om «Freke» kan fungere som en sensor:

– Han kan bære rundt på kamera og akustiske sensorer og samle inn informasjon som kan gi soldatene i Forsvaret en økt situasjonsforståelse. Han kan også brukes til å passe på et område, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tønnes Frostad Nygaard.

Roboten tar vaktholdet

Der vi i dag har vakt- og sikringssoldater som patruljerer et område, kan «Freke» sendes rundt på rekognoseringsrunder: 

– Da gjør det ikke noe om det regner eller snør. Og det er lettere å holde vakt kontinuerlig, sier Nygaard.

«Freke» kan også gå sammen med tropper som skal rykke fram til steder og fange opp ting som de ikke kan fange opp selv.

Det er lett å stoppe «Freke». Hvis fienden setter en hindring i veien for ham når han er ute og patruljerer, vil roboten stoppe opp. Derfor jobber forskerne nå med å gjøre «Freke» helt selvgående – både i stand til å lese terreng og forsere hindringer inne og ute.

Risiko for maskiner, ikke menneskeliv

Mens «Freke» tripper rundt, kjører «Tor» rundt blant gjestene på bransjedagen med et litt tyngre fotavtrykk.

«Tor» er en UGV (unmanned ground vehicle), eller ubemannet bakkekjøretøy på norsk. En fjernstyrt beltevogn med matchvekt på 1,7 tonn. Den kan drives av både batterier og drivstoff. 

«Tor» styres per nå enten av fjernkontroll eller ved det forskerne kaller gjenspeiling. Det vil si at forskerne leier den rundt i en løype først, som Tor så klarer å følge selv.

Forskerne jobber for at også «Tor» skal bli autonom og kunne agere på beskjeden «gå tre km den veien, finn en rød hytte, se om det er noen der, og og kom tilbake».

– Målet er at det skal være så enkelt som mulig å være operatør og sende ham ut på ulike oppdrag, om det innebærer vakthold, logistikk fra A til B eller å følge etter et kjøretøy eller en person, sier Eilert Andre Menzoni, ingeniør på Forsvarets forskningsinstitutt, med spesielt ansvar for «Tor».

Slik kan oppdrag som nå innebærer risiko for menneskeliv, etter hvert legges over på maskiner.

Droner som hjelper hverandre

Men for at autonome systemer skal virke, trengs 5G. For 5G handler ikke bare om raskere internett. Det har vi allerede i dag. 5G handler om at stor mengder enheter kan koble seg til nettet og snakke sammen.

Sindre Høyer Føllesdal er en av Norges fremste eksperter på 5G. Han er senioringeniør og jobber på Cyberforsvarets våpenskole. For tiden er han involvert i et prosjekt som ser på hvordan Forsvaret skal ta i bruk 5G. Prosjektet er et samarbeid mellom Cyberforsvarets og Hærens våpenskole, Combat Lab.

– 5G har en mye lavere tidsforsinkelse, sier Føllesdal, og forklarer:

– Hvis en drone jobber med andre droner og er på kollisjonskurs, kan en annen drone lynrask si fra om en hindring og få den første til å endre kurs. 

Mer innebygget sikkerhet i 5G

Et annet aspekt ved 5G som Føllesdal  og kollegaene i prosjektet er særlig opptatt av, er sikkerhet. 5G-nettet har naturlig innebygget en høyere grad av sikkerhet enn 4G har.

– Det er færre mulige luker å åpne for å komme seg inn i 5G. Sikkerhet er innebygget i systemet på en annen måte enn med 4G. Vi trenger ikke å legge på like mye for å få det like sikkert, som det vi må med 4G, sier han, og gir et eksempel på en fordel med dette:

– Med 5G åpner det seg mulighet for sikker samhandling mellom beredskapsaktører i samfunnet. Vi ser nå på om 5G kan gi oss den muligheten at vi kan snakke sammen uten at noen andre som bruker nettet kan se hva vi snakker om.

Enklere å kommunisere direkte med andre lands forsvar

Sindre og hans kolleger ser for seg at Forsvaret i framtiden får sin egen del av mobilnettet:

– Da kan vi distribuere elektroniske sim-kort til dem som har behov for å snakke sammen i en krise eller krig, også utenfor Forsvaret, sier Føllesdal, og sikter til sivile beredskapsaktører som politi, rednings- og helsepersonell.

– 5G er kommersiell teknologi som hele verden skal bruke. Vi ser for oss at det vil bli enklere å kommuniserer med andre nasjoner på øvelser og enklere å kommunisere med andre lands forsvar. Hvis både Norge og andre land benytter seg av 5G-teknologi så skal det mindre jobb til for å få alle til å kommunisere sammen direkte. 

For å få til dette spiller en stor grå tilhenger en rolle. På bransjedagen har nemlig Føllesdal med seg et rullende autonomt mobilnettverk:

– Mobilnettverket kan klare seg helt selv, det er ikke avhengig av annen infrastruktur enn det vi har med oss inni vogna. Med denne vognen har vi mulighet til å skape dekning der den har blitt ødelagt. 

Forsvaret – et hestehode foran motstanderen

På bransjedagen ble det trukket fram at samarbeid mellom forsvarssektor og kommersielle aktører er en smart måte å komme endrede behov i møte på.

– Verken politi eller Forsvaret er i stand til å utvikle den teknologien vi behøver på egen hånd, så da er vi helt avhengige av å ha samarbeid kommersielt. Og det virker det som om Forsvaret får til på en utmerket måte, sier politidirektør Benedicte Bjørndal, som var til stede på bransjedagen.

Hun får støtte fra Stein Gundersrud, leder for innovasjonssenteret hos Forsvarets forskningsinstitutt, ICE Worx.

– Vi må ta tilgjengelig teknologi og tilpasse den eller få den til å virke i arktiske forhold, eller til militære formål. Da er vi avhengige av kommersielle aktører for å få til dette, sier han og fortsetter:

– Tenk om vi kunne bygge en digital grunnmur, støtte oss på industrien og nyttiggjøre oss av teknologien. Da kommer vi mye raskere fram til utvikling. På den måte kan Forsvaret kanskje komme et hestehode foran motstanderne sine.