Dette flagget skrev historie i Kabul. Nå har det fått hedersplass i Norge
Gjennom 20 år la norske soldater ned en enorm innsats i Afghanistan. Innsatsen har styrket og modernisert norsk forsvarsevne. Sammen med det amerikanske hang det norske flagget til siste slutt i Kabul i 2021. Nå har det fått hedersplass hos Forsvarets operative hovedkvarter.
Operasjonen i Afghanistan endret karakter fra starten i 2001 og frem til Kabul falt i august 2021. Operasjonen involverte alle deler av Forsvaret, den utviklet vår organisasjon, vår måte å operere på og bidro sterkt til utvikling av Forsvaret og norsk forsvarsevne.
Sammen med det amerikanske var det norske flagget det siste som ble firet da de siste norske soldatene forlot landet under en dramatisk evakuering natt til mandag 30. august 2021. Det avsluttet en epoke i Norges forsvarshistorie.
Norske soldater ble stående til siste slutt i Kabul, skulder ved skulder med våre amerikanske allierte. Det var en innsats som amerikanerne la merke til:
«Jeg skal trekke frem én nasjon som et eksempel på mange: Nordmennene, som opprettholdt sykehuset sitt på flyplassen. Og de var helt avgjørende for den raske behandlingen av våre sårede etter angrepet mot Abbey Gate. Selv etter angrepet gikk nordmennene med på å bli værende på sykehuset for å yte mer dekning for oss.»
General Kenneth F. McKenzie, sjef for United States Central Command (US CENTCOM) som ledet den amerikanske uttrekningen fra Afghanistan.
Det norske flagget fra Kabul henger nå hos Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Der står det som et symbol for innsatsen i Afghanistan gjennom 20 år. Flagget ble overlevert sjef Forsvarets operative hovedkvarter i sommer.
– Ved å ha flagget i det nasjonale operative hovedkvarteret, kan vi hedre alle som har vært en del av forsvarshistorien rundt tiden vår i Afghanistan, sier tidligere sjef for Forsvarets spesialkommando.
Flagget er et symbol på samhold og det å stå opp for noe større enn seg selv. Flagget skal minnes operasjonen, hedre alt vi har erfart, lært, utviklet – og de vi har mistet. Det er mange som har gitt mye i Afghanistan-oppdraget.
– Afghanistan har betydd mye for mange av oss som går på jobb hver dag i Forsvaret. Ble fremhevet ved overrekkelsen av flagget.
Dramatiske dager
I de dramatiske dagene mens Taliban tok makten i Afghanistan, ble en storstilt operasjon for å evakuere sivile og militære fra hele verden.
Under evakueringen gikk det av to bomber ved en av de folkefylte inngangene til flyplassen. Minst 180 afghanere og 13 amerikanske soldater ble drept. Over 100 personer såret, og mange fikk livreddende behandling ved det norske feltsykehuset. Da de siste norske soldatene tok av fra Hamid Karzai internasjonale flyplass i Kabul, ble flyplassen angrepet med indirekte ild. Våre soldater stod på hederlig i en uoversiktlig situasjon til siste slutt.
I flaggstengene ved lufthavnen i Kabul ble ett amerikansk og ett norsk flagg tatt ned. Nå har det norske flagget fått en verdig plassering ved Forsvarets operative hovedkvarter.
– Vi tok i bruk store deler av Forsvaret gjennom tiden i Afghanistan, og operasjonen står igjen som en del av forsvarshistorien. Derfor er det fint at vi har et synlig og konkret symbol for dette her i hovedkvarteret, sier sjef FOH, Yngve Odlo.
Bidrag, tap og flagget på skulderen
I 20 år var Forsvaret til stede i Afghanistan. Dette er det største, mest omfattende og langvarige internasjonale oppdraget Norge har deltatt i. Alle avdelinger – både operative og støtteavdelinger i Forsvaret – var engasjert. Afghanistan-perioden var med på å utvikle Forsvaret i flere dimensjoner, og i løpet av 20 år tjenestegjorde rundt 9200 norske soldater i landet. Av dem døde ti norske soldater i tjeneste. Alle soldatene jobbet for noe større enn seg selv – de bar flagget på skulderen, de representerte nasjonen Norge.
Angrepene på USA 11. september 2001 hjemlet Atlanterhavspaktens artikkel 5 – et angrep på ett NATO-land, er et angrep på alle. Det ble raskt etablert koalisjoner av nasjoner for å bekjempe terrorisme. Krigen mot terror gikk gradvis over til å fokusere på opprørsbekjempelse og langsiktig statsbygging av et demokratisk Afghanistan.
Deltakelse i internasjonale koalisjoner har gitt det norske forsvaret viktig erfaring innen samtrening og utvikling av systemer og prosedyrer. Det førte til et mer moderne norsk forsvar og styrket forsvarsevne her hjemme.
– Mange lærdommer fra Afghanistan har påvirket hvordan Forsvaret jobber og opererer i dag, sier sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Yngve Odlo og fortsetter:
– Vi fikk testet og utviklet vårt materiell og personell på måter vi ikke tidligere ikke har gjort. Erfaringene har stor god overføringsverdi til forsvar av norsk territorium.
Forsvaret fikk erfaring fra skarpe operasjoner, det å drive opprørsbekjempelse og statsbygging. Mange norske soldater fikk erfare viktigheten av å være instruktør og mentorer for afghanere for å lykkes med det overordnede oppdraget.
Disse erfaringene har vi tatt med videre i operasjoner i blant annet Midtøsten, men ikke minst erfaringer som kan legges til grunn når vi nå trener ukrainske soldater.
Afghanistan 20 år med norsk militærinnsats:
Det innledende juridiske grunnlaget for operasjonen var FN sikkerhetsråds enstmmige vedtak av Sikkerhetsresolusjon 1368, den 12. september etter angrepet på USA 11. september 2001. Sikkerhetsresolusjon 1368 bekreftet USAs rett til selvforsvar. NATO uttrykte raskt sin støtte ved å vedta Atlanterhavspaktens første artikkel 5 «kollektivt forsvar».
2001:
Norges deployerer de første styrkene til Afghanistan og Operasjon Enduring Freedom (OEF) mot slutten av året. Dette var spesialstyrker, mineryddere og EOD-personell til Kabul og Kandahar.
2002:
Norge bidro med transportkontroll på flyplassen i Kabul og et transportfly til støtte for Operasjon Enduring Freedom (OEF).
I april 2002 flyttet Norge sin nasjonale kontingentledelse (NCC) og det nasjonale støtteelementet (NSE) fra Kandahar til Kabul.
Mot slutten av 2002 deployerte seks F-16 kampfly som deltok i OEF fra en base i Kirgisistan i seks måneder.
Gjennom hele operasjonen hadde Norge kontinuerlig deployert offiserer i stabsstilinger i ulike hovedkvarter.
2003:
Dro spesialstyrkene for andre gang for å delta i OEF i seks måneder. I tillegg stilte Norge et CIMIC team (sivil-militært samarbeid)
Et kompani fra Hæren depolyerer til Kabul som del av ISAF. Styrken hadde sikkerhetsansvaret for to politidistrikter i byen.
2004:
Norge mistet sin første soldat i ISAF i mai 2004. Det var Tommy Rødningsby som ble drept av en granat i Kabul.
Norge sendte for første gang personell til Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh under britisk ledelse.
Norge leder etableringen av den multinasjonale bataljonsstridsgruppe som ble kalt Battle Group 3 i Kabul mellom juni 2004 til desember 2005. I bataljonsstridsgruppen var det soldater fra Ungaren, Belgia, Italia, Amerikanske og Norske soldater. Latvia hadde også en periode soldater i avdelingen.
Norge deployerer for første gang et kontainerbasert mobilt feltsykehus og en kirurgisk enhet til Kabul.
Norge hadde fra 2004 til 2006 ledelsen av Fire and Rescue på flyplassen i Kabul. Oppdraget bestod i saftey for flyene, men også opplæring av Afghanske brannpersonell, som etter endt opplæring overtok driften av KAIA Fire Department og andre flyplasser i Afghanistan.
2005:
Det regionale hovedkvarteret, Regional Area Coordinator North (RC-N) etableres i Nord Afghanistan. Samtig fokuseres hoved innsatsen til Norge i nord. Norge overtok lederansvaret for PRT Meymane, antallet nordmenn ble fordoblet, samtidig bygges Camp Nidaros i Mazar-e Sharif(MeS) av en ingeniørstyrke fra Norge.
2006:
Norge stiller for første gang personell til Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) som en del av ISAF i nord. Samtidig som Norge fortsatte med ansvaret for PRT Meymaneh. Deployerte feltsykehus til Mazar- e Sharif (Norwegian Depoyable Hospital) og overtok ansvaret for utrykningsstyrken til Regionkommandoen i Nord-Afghanistan (QRF). Antallet nordmenn økter til over 100 personer.
Fire norske F-16 til Kabul.
2007:
Tor Arne Lau-Henriksen ble drept i en skuddveksling i Lowgar i juli 2007.
I november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe (IED, improvisert bombe) i Meymaneh.
Oppdragene i nord fortsetter. PRT Meymaneh tilnærmet dobler segt i størrelse, og hadde i tillegg til ca 280 nordmenn en kontingent på 110 soldater fra Latvia.
Norge sender spesialstyrker som etablerer seg i Kabul under ISAF. Oppdraget med å bygge opp og mentorere den afghanske spesialpolitienheten «Crisis Response Unit» (CRU) startet.
I tillegg påtok Norge seg ansvar for driften av den internasjonale flyplassen i Kabul i en periode.
Norge sender den første militære rådgiveren til FNs misjon i Afghanistan (UNAMA).
2008:
Første gangs deployering av tre helikoptre for medisinsk evakuering til Meymaneh (NAD).
2009:
Trond Petter Kolseth ble drept av en selvmordsbomber i Mazar-e Sharif i april 2009.
Førstegangs deployering av et konvensjonelt norsk mentorbidrag, til å lære opp en afghansk infanteribataljon.
2010:
I 2010 ble fem soldater drept i tjeneste: Claes Joachim Olsson i Ghowrmach i januar, og Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Christian Lian og Trond André Bolle i juni – alle ble drept av en IED.
Norges hovedbidrag i nord forsterkes med mentorer tilknyttet den afghanske hæren og mentorer til distriktspolitiet,
Norge stilte også instruktører til fagskolene til den afghanske Hæren.
I perioden 2010 og 2011 ca 500 norske soldater deployert til Afghanistan.
2011:
1. april 2011 ble oberstløytnant Siri Skare drept under et angrep på leiren til United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) i Mazar-e Sharif.
2012:
Norge sender pånytt spesialstyrker for å fortsette metorering av CRU.
Det norske PRT Meymaneh bidraget i Faryab avvikles og ett C-130J Hercules transportfly deployeres for seks måneder.
2013:
Norge starter med politirådgivning for afghansk nasjonalt politi i Mazar-e Sharif.
Norge stiller rådgivere til militærakademiet i Kabul.
2014:
Politirådgivningslag i Mazar-e Sharif fortsatte fram til midten av 2014. Når politimentoreringslaget i Mazar-e Sharif ble avsluttet ble den norske leiren Camp Nidaros lagt ned.
ISAF operasjon termineres ved nyttårsskiftet.
2015:
Norge fortsetter å mentorere CRU også under NATOs operasjon Resolute Support Mission(RSM). Norsk innsats fortsetter i hovedsak i Kabul-området.
2020:
Norge tar over ledelsen og driften av det multinasjonale Role 2 militære sykehuset i Kabul. Norge ledet sykehuset hvor 12 nasjoner bidro.
2021:
NATO beslutter i april at alle allierte styrker skal trekkes ut fra Afghanistan innen september 2021.
De siste norske soldatene forlater Afghanistan 30. August 2021.
