Flybomben i Elverum
Tenk deg dette: Du jobber på en byggeplass i en militærleir. En tirsdag formiddag, idet du skal til å fullføre arbeidet før lunsj, treffer gravemaskinen din noe hardt. Du går ut for å sjekke, og der, delvis begravd i jorden, ser du ned på en gammel, rusten flybombe fra andre verdenskrig. Hva nå?
Alarmen går raskt hos Trenregimentet. Rundt 700 personer evakueres, inkludert militært personell og sivile i nærområdet. Togtrafikken stanser, og riksveien utenfor gjerdet blir midlertidig stengt.
Stillheten
Terningmoen er nå tømt for folk. Biler står fortsatt parkert på leiren, men det er en merkelig stillhet. Bomben, som har ligget skjult i jorda i over 80 år, inneholder fortsatt eksplosivt materiale som er i stand til å detonere. Over tid kan tennmekanismen ha blitt ustabil og små vibrasjoner eller påvirkninger kan utløse en eksplosjon.
Trenregimentets operasjonssenter (OPS) sørger for koordinering med nødetater, vakthold og oppfølging av ansatte. En sikkerhetssone på 500 meter opprettes.
– Vi har prøvd etter beste evne å informere og koordinere, og spille avdelingene rundt oss så god som mulig, sier garnisonssjef Håkon Oppegård.
Rekruttene og garnisonsoldatene som holder til på Terningmoen til vanlig er sendt til Rena og Rødsmoen, sammen med andre kurselever.
– Jeg synes det er gjort en kjempe god jobb av de som er her. Som lokasjonsmyndighet har vårt hovedfokus vært å sikre liv, verdier og gjenopprette en normalsituasjon, forklarer Oppegård.
Han forteller også at de har fått god støtte fra Rena Garnison. Trenregimentet på Terningmoen har etterhvert understøttet Rena med helse- og kjøkkenpersonell.
Personell fra Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole ankommer Elverum.
– Det første jeg tenker når jeg ankommer stedet er hvor stort skadepotensiale dette kan ha, hvor mange som vil bli påvirket, hvor mange som har blitt evakuert og hvor mange som eventuelt gjenstår å få fjernet, sier sjef EOD-laget.
Det opprettes direkte kontakt med politiets innsatsleder.
Bomben veier rundt 250 kilo og inneholder ca. 125 kilo sprengstoff.
Unntakstilstand
Adgangen til Terningmoen er nå sterkt begrenset. Ingen kan lenger kjøre gjennom hovedvakta; man må ta bakveien. Langs strekningen står vernepliktige vaktsoldater, flinke og tålmodige. Etter første vaktpost, på innsiden av gjerdet, får man kun bevege seg innenfor et mindre område, før man må forbi en ny vaktsoldat. Skal man lengre enn dette må man ha på hjelm og skuddsikker vest.
Etter en kort kjøretur innover i leiren kommer man til den nå forlatte byggeplassen. Fremme ved bomba sitter det en EOD-operatør med et stetoskop og lytter nøye på bomba.
Om han plutselig hører tikke-lyder, vet alle hva de skal gjøre. Jeg blir rådet til å løpe til høyre, bak den mest solide bygningen. Så fort som mulig.
Foran operatøren med stetoskopet arbeider en soldat fra Ingeniørbataljonen med en gravemaskin. Han opererer den store skuffen med en ekstrem presisjon, der den fyller og trykker ned sanden bare centimeter fra den eksplosive gjenstanden.
Bomben er for ustabil til å flyttes. Det tryggeste alternativet er å sprenge den på stedet, på en mest mulig kontrollert måte.
Forsvarsbygg jobber også tett med Trenregimentet med å kartlegge infrastruktur, vann og strøm i leiren. Vinduer sikres for å være best mulig beskyttet for det potensielle trykket.
Soldater ringer inn til OPS-en med et håp om å få hente sivile gjenstander på kasernen. Det får de ikke lov til. Kun biler utenfor en gitt radius kan hentes ut av eieren. Står bilen innenfor radiusen, må EOD-operatørene kjøre de ut.
EOD
- Hvert år rykker Forsvarets eksplosivryddere ut på mellom 400 og 600 oppdrag.
- Oppdragene spenner fra å uskadeliggjøre udetonerte undervannsminer og bomber fra 2. verdenskrig, til håndtering av dynamitt og ammunisjon i hytter og hus.
- Det er Forsvaret gjennom Forsvarets Ammunisjons - og eksplosivrydderskole (FAES) som har ansvaret for utdanningen av ammunisjons- og EOD-personell til hele forsvarssektoren og Politiet.
- EOD står for Explosive Ordnans Disposal.
Hjelp fra Belgia
Metoden som skal brukes for å detonere bomben diskuteres og det er flere ting som må legges til rette for. Flybomben er krevende i seg selv, i tillegg er området rundt fult av vernede bygninger og nybygg som skal huse hundrevis av nye rekrutter allerede i april. Det er befolkningen, eldre, syke, bønder med dyr. Hva blir konsekvensen om oppdraget går galt?
Det opprettes kontakt med Belgia.
– Vi har kjennskap til at belgerne har en annen kapasitet og kunnskap, og vi har opprettet en formell forespørsel om å få bistand av dem, sier kommandérsersjant Chris Maukeng,
Belgia har bevitnet flere krigsetterlattskaper etter 1. og 2. verdenskrig, og har en stor oppdragsportefølje med å håndtere eksplosive trusler i urbant miljø. Kunnskapen og spesialmaterialet de har, er det heldigvis sjeldent vi har behov for her i Norge. Da er det godt vi er med i en allianse der vi enkelt kan spille på hverandre - og jobbe skulder til skulder når behovet oppstår.
I høst var den belgiske EOD-skolen på besøk hos de norske spesialistene, og de har også tidligere øvd med flere av dem i Canada.
– Selvom vi ikke har jobbet sammen på akkurat denne type oppdragsløsning, så har vi gode relasjoner med dem og erfaring med å finne løsninger sammen, sier Makueng.
Fra den formelle forespørselen ble sendt til Belgia, gikk det ikke lang tid før den ble godkjent, og lørdag formiddag er våre allierte venner på plass på Terningmoen leir.
Det er ikke uvanlig å finne bomber og lignende fra 2. verdenskrig i Norge. Forsvaret håndterer mellom 400 og 600 bistandsoppdrag hvert år for å ta hånd om og destruere slike funn. Dersom du finner noe du er usikker på, så anbefaler Forsvaret å ta kontakt med politiet og la gjenstanden ligge i ro.