Fokus 2021: Stort spenn i trusselbildet
Kombinasjonen av ulike virkemidler – sivile og militære, åpne og fordekte, fysiske og digitale – gjør trusselbildet i 2021 utfordrende og sammensatt, konkluderer Etterretningstjenesten i sin årlige trusselvurdering Fokus.
– Det er et stort spenn i trusselbildet for 2021.
Det var konklusjonen da sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, la frem Fokus 2021 under en pressekonferanse i Oslo, mandag 8. februar.
Fokus er Etterretningstjenestens årlige åpne vurdering om internasjonale forhold som påvirker norsk trygghet her hjemme, og norske interesser i utlandet. Du kan lese hele rapporten her.
Mindre tydelig skille mellom stats- og samfunnssikkerhet
– De tradisjonelle sikkerhetsutfordringene er endret, samtidig som nye kommer til, sa Stensønes og pekte på at skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mindre tydelig. Sikkerhetsutfordringene nå er sektorovergripende.
Dette ble også understreket ved at Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la frem sine åpne trussel- og risikovurderinger i en felle pressekonferanse med Etterretningstjenesten.
– De tre rapportene utgjør en helhet som samlet inngår i beslutningsgrunnlaget til dem som tar avgjørelser om vår sikkerhet, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen da han innledet pressekonferansen.
Drivkrefter bak trusselbildet for 2021
Stensønes trakk frem tre utviklingstrekk som illustrerer spennvidden i trusselbildet:
- Etterretnings- og påvirkningstrussel
- Økt militær aktivitet i nord
- Terrortrusselen mot Europa er ikke borte
Etterretning og påvirkning
Norsk forsvars- og utenrikspolitikk er av stor interesse for utenlandsk etterretning. Internasjonale aktører søker gjennom etterretning og påvirkningsaktiviteter å påvirke politiske prosesser.
Til høsten er det stortings- og sametingsvalg i Norge.
– Det prioriteres høyt hos sikkerhetsmyndigheter at vi har evne til å fange opp forsøk på innblanding. Det understreker behovet for tett og godt samarbeid mellom Norges hemmelige tjenester, politi, forsvar og øvrige myndigheter, sier Stensønes.
Trusselen er størst fra Russland og Kina. Ekspertisen og handlingsrommet til russiske og kinesiske etterretningstjenester har også vokst de siste årene.
Økt militær aktivitet i nord
I nord har den militære aktiviteten økt. Det bygges militære baser, nye avanserte våpensystemer utvikles – for eksempel antisatelitt-våpen og våpen som kan ramme undervannsinstallasjoner.
– De siste ti årene var vi sett langt mer bruk av russisk militær makt. Russisk forsvar har gått fra å være skalert for storskalakrig til å være et fleksibelt maktapparat, slår Stensønes fast.
Terrorfare
I 2020 var det for første gang siden 2017 en økning i antall islamistiske terrorangrep mot mål i Vesten.
– ISIL er ikke slått. Vi har sett at karikaturstriden tok seg opp igjen i fjor. Islamistiske grupperinger bygger seg opp i Europas randsoner, sier Stensønes.
Han peker også på at terrortrusselen fra høyreekstreme miljøer øker.
– Høyreekstremistisk propaganda sprer seg til et voksende publikum.
Stensønes oppsummerer sin introduksjon til Fokus-rapporten med å understreke enda en gang at stats- og samfunnssikkerhet må ses under ett:
– Kombinasjonen av ulike virkemidler, sivile og militære, åpne og fordekte, i det fysiske såvel som i det digitale rom, gjør trusselbildet i 2021 utfordrende og sammensatt.
