Første skarpe luftoppdrag

På 1980- og 1990-tallet endte voldsomme motsetninger på Balkan i voldelig konflikt. Kosovo-albansk gerilja kjempet for selvstendighet, og serbiske styrker ble beskyldt for etnisk rensing. Hundretusener ble drevet fra sine hjem. Samtidig ble serbere utsatt for overgrep, og kriminalitet var et utbredt problem. Operation Allied Force ble innledet 24. mars 1999, og var første gang NATO gikk til aksjon uten FN-mandat. Operasjonen hadde som mål å stanse serbiske militære operasjoner og overgrep i Kosovo – som til da hadde sendt over 700 000 mennesker på flukt til nabolandene. Etter 21 år drar nå de siste norske soldatene hjem fra Kosovo.

«Krigen er i gang»

Finn Kristian Hannestad var våren 1999 sjef for operasjonsgruppen ved Bodø hovedflystasjon, og ledet det norske luftbidraget fra basen Grazzanise i Italia. I hele perioden skrev han dagbok. Onsdag 24. mars står det: «Ordre om å iverksette flyangrep. Krigen er i gang, og ca. kl. 20:00 traff de første rakettene mål i Kosovo og Serbia». Dagen etter deltok norske jagerfly i den første skarpe luftoperasjonen etter andre verdenskrig.

– Å se de første norske flyene ta av for å delta i krigsoperasjoner var veldig spesielt. Det var utrolig godt å få flyene tilbake, snakke med gutta og høre at alt gikk som planlagt, uttalte Hannestad tilbake i 1999.

I løpet av tiden operasjonen varte deltok norske jagerfly i luftpatruljering, eskorte og jagersveip over Kosovo, og fløy over 2000 timer. Luftoperasjonen våren 1999 var rettet mot mål i både Serbia og Kosovo. Målet med bombingen var å tvinge Serbias president Slobodan Milosevic til å stoppe krigshandlingene og trekke tilbake alle serbiske styrker fra Kosovo.

– Selv om oppdraget var skarpt deltok vi ikke i kamp. Vi slapp ikke bomber. Men vi var tett på, og pilotene kunne blant annet fortelle om at de observerte Tomahawk-missiler som ble skutt opp fra havet, og at de så missilene fly innover landskapet, fortelle Hannestad.

Usikkerhet

Samtidig var det en stor utfordring for bidraget at de norske F-16-flyene ennå ikke hadde gjennomført nødvendige oppgraderinger. Det ble blant annet sagt at flyene ikke kunne fly om natten.

– Vi kunne fly om natten, men vi manglet gjengjenningsutstyr for å identifisere fiendtlige fly, sier Hannestad.

I dagboken søndag 18. april skrev han: «Gutta måtte forlenge CAPen (luftpatruljeringen) i kveld, siden tåka kom inn over Aviano. Vi fløy dermed turer på 8,3 timer, tanket på natt.» De norske pilotene ble nødt til å løse oppdraget sitt med de ressursene de hadde tilgjengelig. Samtidig var oppdraget preget av usikkerhet om varigheten.

– Hele perioden var preget av usikkerhet rundt når vi skulle hjem igjen. Vi hadde vært der siden januar, og skulle egentlig hjem i april. Men så startet krigen i mars. Usikkerheten ga oss store utfordringer med tanke på rullering av personell, forteller Hannestad i dag.

Operasjonene på Balkan som startet høsten 1998 ble starten på et langvarig norsk engasjement. Siden den gang har Norge bidratt i flere ulike operasjoner. I år avsluttes det norske bidraget på Balkan når de siste soldatene forlater Kosovo Force (KFOR).

Ble raskt mer profesjonelle

Mens Hannestad var sjef for detasjementet var Lars Christian Aamodt sjef for flyoperasjonene høsten 1999. I tillegg til å lede flyoperasjonene fløy han selv flere oppdrag med F-16 over Balkan.

– Hverdagen bestod av å fly luftpatruljer og kontrollere luftrommet. I det ligger forberedelser, etterretningsbrifer, planlegging og selve flytoktet, forteller Aamodt.

Operasjonene på Balkan var første gang F-16 ble brukt i en skarp operasjon. Det gav de norske soldatene både utfordringer og en bratt læringskurve.

– Vi hadde lenge forberedt oss, men det var også veldig mye nybrottsarbeidet før og underveis. Avdelingen var relativt klar for operasjonen, men systemet nok ikke like godt forberedt. Det ble mye improvisasjon og ad hoc-løsninger, men vi lyktes. Vi ble raskt mer profesjonelle, sier Aamodt.

Han er også tydelig på at erfaringene fra operasjonene på Balkan har gjort Forsvaret bedre i dag.

– Det kom en erkjennelse av at klartider var blitt kortere. Vi måtte være mer klare, både personell, materiell, treningsstandard, ja hele systemet. Det ble også en erkjennelse av at skarp innsats var mer sannsynlig for flere avdelinger i Forsvaret. 

Både Hannestad og Aamodt er enige om at innsatsen på Balkan har utgjort en forskjell. Både for Forsvaret, men ikke minst for alle menneskene som bor i regionen.

–  Denne innsatsen har medført at regionen er i en svært bedre forfatning nå enn det det så ut til da det stod på som verst på 1990- og 2000-tallet. Vi leverte og vi lærte, sier Aamodt

– Og ikke minst takker vi alle kvinner og menn fra Forsvaret som har tjenestegjort på Balkan, avslutter Hannestad, som i dag er Forsvarets veteraninspektør.