Forsvaret øker stridsevnen – med grønne grep
Forsvaret er kanskje ikke kjent for miljø og bærekraft. Men nå tar vi flere miljøvennlige grep som samtidig gjør oss bedre og mer motstandsdyktige.
– Vi lever ikke i noe vakuum som sektor eller som forsvar. Verden opplever en klimakrise og en naturkrise som forsterker hverandre. Alle sektorer skal bidra inn på målene som Norge har forpliktet seg til under Parisavtalen, inkludert vår sektor, sier Siv Fagerbekk.
Hun er seniorrådgiver for klima og bærekraft i Forsvaret. Hennes jobb er å sette klima i førersetet for både drift og videre utvikling i Forsvaret.
Er det noen vits?
Men hvordan skal en etat som bruker store mengder drivstoff, kjører tunge kjøretøy og bærer våpen lykkes med å redusere klimagassutslipp og bli mer miljøvennlig?? For vi kan vel ikke ha elektriske kampfly eller stridsvogner? Forsvarets virksomhet vil vel alltid etterlate spor der hvor vi ferdes? Er det da egentlig noen vits? Absolutt, sier Fagerbekk.
– Klimaendringene er en faktor i trusselbildet, og de forsterker andre trusler. Klimaendringer fører for eksempel til mer ekstremvær og naturkatastrofer. Vi må derfor både kutte klimagassutslipp samtidig som vi tilpasser oss et endret klima. Koblingen mellom klima og sikkerhet er tydelig og det har betydning for din, min og alles sikkerhet.
Hva energibruken til Forsvaret? Hvor mye drivstoff og ammunisjon bruker vi?
Les Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2023 hos Forsvarets forskningsinstitutt
Så hva gjør Forsvaret?
Gjennom det grønne skiftet skal mye elektrifiseres, men elektriske F-35 og stridsvogner er ikke realistisk. Vi må derfor få disse over på grønt drivstoff. For enten vi vil eller ikke, går vi mot en fremtid der fossilt drivstoff fases ut. Forsvaret kan ikke være den eneste aktøren i samfunnet som blir gjenværende på fossilt drivstoff. Det vil bli både sårbart og dyrt.
– Hvis vi bygger hele virksomheten vår på fossilt drivstoff, blir det svært krevende å drive et forsvar etter hvert. Vi gjør oss jo selv mindre relevante. Vi styrker jo ikke verken beredskap eller kampevnen vår da, sier Fagerbekk.
Nytt drivstoff og simulatorer
I Luftforsvaret er man allerede i full gang med å kutte utslippene fra fossilt drivstoff. Det gjøres ved å undersøke mulighetene for å ta i bruk SAF – Sustainable Aviation Fuel. Dette er en ny type drivstoff som kan kutte CO₂-utslipp med opp mot 80 prosent. Les mer om SAF hos Den internasjonale organisasjonen for lufttransport (IATA)
– Dette drivstoffet viser seg å være langt renere enn det fossile, tradisjonelle drivstoffet som Forsvaret bruker. Vi er i en anskaffelsesprosess for kjøp av dette drivstoffet nå, til testflyvning på Ørland flystasjon, sier sjef for Luftforsvaret. Rolf Folland.
Simulatorer gir uante øvingsmuligheter uten utslipp
Minst like viktig er bruk av simulatorer til øving og trening. I stedet for å fly jagerfly, seile fartøy, kjøre kjøretøy og fyre av skudd, kan simulatorer i flere tilfeller gi like godt treningsutbytte. Dessuten gjøres det uten utslipp, uten å bruke ammunisjon, og i all slags vær.
– Simulatorer kan ikke erstatte all trening og øving, men de er et viktig bidrag til å redusere utslippene våre. I tillegg vil man kunne trene på ulike kampscenarioer som ikke vil være mulig å øve på live, sier Fagerbekk.
Simulatorer er en svært realistisk måte å trene på. Bli med inn i simulatorene og hør om alle mulighetene de gir, i en episode av Forsvarspodden.
Eller hør episoden om Hærens lasersystem som gjør at soldatene kan trene så realistisk som mulig uten å skyte skarpt. Sensorer registrerer om du blir truffet og om du trenger medisinsk behandling. Systemet har gjort treningen så effektiv at flere mener den har reddet liv.
Bærekraftspilot på Ørland
På Ørland flystasjon har Forsvaret satt i gang et pilotprosjekt som er blitt en av spydspissene i klima- og miljøarbeidet i Forsvaret. Her holder 2000 forsvarsfolk og de fleste av Forsvarets kampfly til. Ørland tester blant annet ut det som kalles mobilt hybridanlegg med vindturbiner og solcellepaneler.
De skal samle og lagre sol- og vindenergi til eget bruk, og dermed oppnå en høyere grad av egenforsyning. At anlegget er mobilt, gjør at det også kan flyttes og dermed gi fornybar strøm der behovet oppstår.
– Dette anlegget gir oss rett og slett bedre beredskap. Det handler både om å bli mer selvforsynt på energi, og å lagre den energien som vi produserer, sier Fagerbekk.
Kortreist mat
Det samme gjelder for matforsyninger. Som del av klimapilotsatsningen på Ørland ser de på hvordan de kan øke beredskap knyttet til mat. For eksempel ved i større grad å kunne benytte seg av kortreist mat. Det er innledet samarbeid med lokale aktører i kommune, fylke og næringsliv.
Tanken med disse pilotene er at de skal lære av hverandre og deretter spre kunnskapen og tiltakene til resten av Forsvaret.
– Hvis vi klarer å få til disse tiltakene andre plasser også, vil det ha betydning for både utslipp og økt beredskap for Forsvaret, sier Fagerbekk.
3D-printing kutter kostnader og utslipp
Et annet grep er bruk av 3D-printing i felt. Ved å printe for eksempel reservedeler der styrkene er, reduserer vi både tidsbruk, lange kjøreturer og forsyningslinjer.
– Dette går på motstandsdyktighet. Vi reduserer risikoen ved å kutte lange og kompliserte forsyningslinjer. Jo lenger forsyningslinjene er, jo mer sårbare gjør vi oss, sier Fagerbekk.
3D-printing er på førskolestadiet i Forsvaret foreløpig, og er avhengig av enkeltmiljøer med spisskompetanse og evne til å ta dette i bruk. Men teknologien er med i den oppdaterte handlingsplanen for klima og miljø for sektoren, og det sikrer et mer helhetlig grep på utvikling av denne kapasiteten i Forsvaret.
Et av disse enkeltmiljøene befinner seg på Sessvollmoen nord for Oslo. Stian Fuglehaug og Pål Myrum er noen av ildsjelene som driver utvikling av 3D-printing i Forsvaret framover. De deltok på Nordic Response i vinter og satt tett på felt og printet reservedeler.
Les saken "3D-printing i felt sparer tid, plass og miljø".
Vår innkjøpsmakt
Forsvarets største påvirkning på klima og miljø er imidlertid indirekte. For eksempel gjennom produksjon og leveranser av varer og tjenester som vi kjøper inn. Siden forsvarssektoren er med hele veien fra anskaffelse til utfasing, har vi en gyllen mulighet til å påvirke hele livsløpet til det vi kjøper inn. Det betyr lengre levetid, bedre kvalitet og mulighet for gjenbruk og gjenvinning.
Forsvaret er en stor offentlig innkjøper. Det gir oss en god posisjon og mulighet til å stille strenge miljøkrav til leverandørene. I 2023 inngikk forsvarssektoren en rammeavtale med flyselskapet Norwegian. Avtalen omfatter rundt en kvart million flyreiser årlig. I avtalen forplikter Norwegian seg til å erstatte en del av det drivstoffet de bruker med fossilfritt drivstoff.
– Dette vil bety at utslippene til Norwegian reduseres med opp mot 10 000 tonn, sier Siv Fagerbekk.
Selv er flyselskapet klar for oppgaven:
– Dette er startskuddet for noe stort, og vi mener at Forsvaret går foran som et godt eksempel ved å stille tydelige og ambisiøse miljøkrav, og etablere et frivillig marked for mer bærekraftige løsninger, sa Magnus Maursund, kommersiell direktør i Norwegian, da avtalen ble offentliggjort.
Hva skjer fremover?
I juni vedtok Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Den legger opp til 600 milliarder ekstra kroner til sektoren de kommende årene. Årsaken er dagens sikkerhetsbilde. Klima og miljø er en sentral del av langtidsplanen og innsatsen vår for å redusere utslipp og tilpasse klimaendringene må derfor styrkes. Sikkerhetssituasjonen i verden krever et høyere aktivitetsnivå. Dette vil selvsagt påvirke våre utslipp, som vil bli høyere. Tross dette mister ikke bærekraftsrådgiveren motivasjonen:
– Nei, tvert imot. De opprinnelige målene ble satt i en annen tid, og det geopolitiske bildet har endret seg mye. Den globale oppvarmingen stopper ikke opp. Klimakrisen og naturkrisen er her, så vi kan ikke senke ambisjonsnivået. Vi må bare kjøre på.
Forsvaret bruker store mengder energi og drivstoff. Vi er også en stor bruker av naturen, og kan skape forurensning, støy og utslipp. I klima- og miljøstrategien har vi satt oss fem hovedmål med flere konkrete tiltak. Se dem under.
Hele klima- og miljøstrategien vår kan du lese her.
---
Denne teksten er analysert og sjekket av Grønnvaskingskompasset, en KI-tjeneste fra Grønnvaskingsplakaten, som sjekker tekster for såkalt grønnvasking.
Hva gjør vi konkret?
-
- kutte bruken av innkjøpt energi med 15 prosent i løpet av 2025
- fase inn nullutslippskjøretøy for administrative kjøretøy innen 2025
- redusere utslippene fra operativ virksomhet med minst 20 prosent mot 2030
- vi skal også innføre nullutslippsløsninger, samarbeide med NATO om alternative drivstoff, bruke mer egenprodusert energi, økt simulatorbruk og se på ny teknologi for produksjon og lagring av energi.
-
- Stille strengere krav til innhold av miljøfarlige stoffer enn regelverket sier.
- Redusere støy og vibrasjoner mest mulig, styrke håndteringen av farlige stoffer, kjemikalier og drivstoff.
-
- Bruke arealene våre slik at miljø, naturmangfold og kulturhistoriske verdier blir tatt vare på. Vi skal også kartlegge natur- og kulturverdier i militær aktivitet
- Vi skal ta hensyn til truede arter og innsekter, og forhindre spredning av fremmede arter.
- Vi skal gjenbruke og forvalte eldre bygninger, sikre og kartlegge kulturminner i skyte- og øvingsfelt.
-
- Etablere en felles anskaffelsesstrategi for hele sektoren.
- Redusere utslipp fra reisevirksomhet med 30 prosent innen 2025.
- Vi skal vurdere klima og miljø på lik linje med tid, kostnader og ytelse i anskaffelser. Vi skal også finne løsninger som forlenger levetid, reduserer ressursbruk og gjør det lettere å gjenvinne.
-
- Analysere hvordan klimaendringer og tilhørende effekter påvirker nasjonal sikkerhet, Forsvaret og totalforsvaret.
- Ta hensyn til klimaendringer ved nyanskaffelser og oppgradering av materiell.
- Beskytte og ta vare på myr og andre økosystemer for å sikre naturmangfold.