Gamle fiender rydder miner langs norskekysten
Tyske og engelske mineryddere under norsk kommando.
Under andre verdenskrig øynet stormaktene Norge: den langstrakte kysten var av stor strategisk interesse for både Nazi-Tyskland og Storbritannia. I løpet av krigen, fylte de to krigsmaktene norskekysten til randen med miner.
I dag ligger det fremdeles tusener av miner langs den norske kysten igjen fra krigen, de fleste tyske og britiske. Nå skal nettopp tyskerne og britene være med å rydde opp, under norsk kommando av NATOs stående minerydderstyrke i Nord-Europa.
Trusselen i dag
De færreste minene utgjør en umiddelbar trussel i dag. Skrekkhistoriene som ble fortalt i etterkrigstiden om lystbåter og fiskeskøyter som traff på miner og sank er heldigvis en ting som hører fortiden til.
Minene som ligger på havbunnen i dag kommer ikke til å eksplodere med det første.
Men de er ikke ufarlige.
Det hender enda at fiskere fanger miner i nettene sine, at dykkere finner og tukler med miner på havbunnen og at en mine i ny og ne blir kastet inn på land. Selv om batteripakkene som detonerer minene er døde — det er tross alt noen tiår siden krigen — har de fortsatt kruttet i behold.
NATO og Norge
Ombord minesveiperen KNM Otra sitter Thor, som er skipssjef, med en kaffe i hånden. Han vektlegger viktigheten av å ha gode mineryddere.
– Det at vi har gode mineryddere er en forutsetning for mottak av allierte forsterkninger. Vi er avhengig av alliert støtte dersom det skulle komme en konflikt til Norge. Ved å ha gode mineryddere, sikrer vi at de kan komme og hjelpe oss.
I en krisesituasjon vil det meste av materiell og mannskap komme til Norge via sjøveien. Dersom det skulle komme en krig til Norge, er det en forutsetning at norske farvann er trygge før allierte kan komme Norge til unnsetning.
– Hvis kysten minelegges stopper hele landet opp. Minerydding er helt vitalt for å hindre dette.
For handelsnasjonen Norge er det også viktig at norske farvann er trygge for miner. Styrkesjef for NATOs stående minerydderstyrke i Nord-Europa (SNMCMG1), Henning Knudsen-Hauge, vektlegger faren miner utgjør for skipstrafikken i Norge.
– Miner kan stanse all logistikk, alle skip som kommer med varer og tjenester. Hvis kysten minelegges stopper hele landet opp. Minerydding er helt vitalt for å hindre dette.
– Minerydding er også viktig for Norge som medlem av NATO, poengterer skipssjef Thor.
– Norge er en del av NATO, og for Norge er det viktig å være en stor bidragsyter i NATO.
SNMCMG1, er et av to minerydderstyrken til NATO, og opererer i Nord-Atlanteren.
Livet ombord KNM Otra
Alminnelige vernepliktige står for en stor del av mannskapet ombord minesveiperen KNM Otra. De bemanner alt fra våpnene ombord til byssa og maskinrommet.
Hedda er artillerist ombord KNM Otra, og har vært med på NATO-oppdrag før.
– Man får ofte komme ombord de andre fartøyene og se hvordan de har det. Folk er veldig interessert i å bli kjent med hverandre, forteller hun.
Hun forteller at mannskapene ombord de andre NATO-fartøyene ofte stusser over hvor mange unge vernepliktige som bemanner de norske fartøyene.
– Vi er jo veldig unge — vi er jo ca. halvparten ansatte, halvparten vernepliktige — og det er de ikke på de andre fartøyene. For dem er det veldig nytt og spesielt at vi er menige og også jenter. For det er heller ikke så vanlig.
Det er veldig unikt å være vernepliktig på et skarpt oppdrag.
– Man blir jo veldig stolt av å vite at man gjør en så viktig jobb. Det å få lov til å bidra i NATO og vise tilstedeværelse — det er ikke mange som får oppleve det.
Tysklands bidrag
Som del av NATO-oppdraget, bor det åtte norske soldater om bord i tyske FGS Donau. De skal være med på å koordinere og samkjøre NATO-oppdraget med de andre landene.
Løytnant Anna er skipsoperasjons-offiser ombord FGS Donau — og tysk. Hun syntes de nye norske kollegaene er ålreite folk.
– Vi elsker våre norske kollegaer. De er så varmhjertede og inkluderende, og de ble raskt en del av gjengen.
Den norske naturen har også gjort inntrykk.
– Jeg elsker dette landet. Jeg var her for første gang for fire år siden. Jeg elsker fjordene, og jeg er spesielt glad i Nord-Norge. Så jeg håper jeg får muligheten til å reise hit igjen.
Miner og beredskap
– Hvis en krig skulle bryte ut i morgen, ville minene blitt lagt ut i dag. Da er sjøfartsnasjonen Norge spesielt utsatt, poengterer skipssjef Thor ombord KNM Otra.
– Hvis det skulle komme en ny krig, så er Norge en stor sjøfartsnasjon. Det vil alltid være interessant for fienden å ramme vår sjøfart og vår handels-trafikk.
SNMCMG1 er et viktig oppdrag for å fjerne minene som allerede ligger langs kysten, miner som stort sett er ufarlige. Ved å øve skarpt i fredstid, er vi også godt forberedt på å møte en eventuell fremtidig trussel.
Det er essensielt at Norge og NATO ivaretar kompetansen som trengs for å fjerne miner som kanskje ikke er like ufarlige som restene fra første og andre verdenskrig.
Fakta
NATOs stående marinestyrker
• NATO har fire maritime styrker i kontinuerlig beredskap: to fregattstyrker og to minerydderstyrker. Styrkene seiler kontinuerlig og skal rykke ut øyeblikkelig om det skulle trengs.
• I Nord-Europa seiler fregattstyrken SNMG1 og minerydderstyrken SNMCMG1, i Sør-Europa seiler SNMG2 og SNMCMG2.
• Norge har nå kommandoen over SNMG1 og SNMCMG1 – altså begge de stående sjøstyrkene i Nord-Europa. Dette er første gang disse styrkene ledes av ett og samme land.
