Klar for å ta imot reaktordrevet amerikansk ubåt

Tilstedeværelse av allierte fartøyer i våre nærområder er viktig for både nasjonens og NATOs sikkerhet. Allierte fartøyer har tidvis behov for å benytte norske havner for etterforsyning, skifte personell eller andre administrative gjøremål.

Anløp av allierte reaktordrevne fartøy er ikke noe nytt, det har foregått i mange tiår. 

Styrkebeskyttelse

Heimevernet, Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har i flere dager forberedt seg på besøket. I tillegg er flere sivile etater involvert i jobben, deriblant Statsforvalteren i Troms og Finnmark, politiet i Troms, Tromsø kommune og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Alt dette i rammen av Totalforsvaret.

– Vår primære rolle er å gjennomføre styrkebeskyttelse og sikring av det fartøyet som kommer. Det gjør vi koordinert med styrker fra hær, sjø, luft og våre sivile samarbeidspartnere, sier major Johnny Aronsen, sjef for operasjoner i Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16).

Det er HV-16 som koordinerer dette arbeidet på vegne av Forsvaret. Det er innsatsstyrken fra HV-16, Claymore, som står for selve styrkebeskyttelsen. De er godt vant med jobben da de ved flere anledninger har hatt styrkebeskyttelse av utenlandske marinebåter på Grøtsund. Det spesielle denne gangen er at det er snakk om en amerikansk reaktordrevet ubåt.

Oppdrag på hjemmebane

– Jeg synes dette er som alle andre oppdrag. Det gir oss i tillegg en fantastisk mulighet til å vise at Heimevernet duger og at vi kan løse alt fra fredelige oppdrag til krisesituasjoner, sier Sindre Olsen, som er soldat i multi-troppen i innsatsstyrke Claymore.

Han synes det er veldig interessant å samarbeide med andre aktører fra Forsvaret. 

– Det er gøy å få lære mer av de andre kapasitetene som er i Forsvaret og samtidig vise oss litt fram. Kanskje vi kan få trene med dem ved en senere anledning også, sier Olsen, som er fra Tromsø og dermed løser oppdrag nesten hjemme hos seg selv.

– Jeg er blitt ganske vant etter hvert til å løse oppdrag i mitt eget nærområde siden vi har hatt flere oppdrag tidligere her på Grøtsund, smiler han.

Mediedag

Sjøforsvaret skal stå for eskorteringen, blant annet med kystvaktskipet Harstad og Stridsbåt 90 fra Kystjegerkommandoen. 

Søndag fikk media slippe inn på havneanlegget for med selvsyn å se på det omfattende sikkerhetsopplegget som er lagt til grunn for at dette skal være et trygt anløp av et reaktordrevet fartøy.

Da ble blant annet de ulike militære kapasitetene vist fram, som for eksempel multi-kjøretøyene til innsatsstyrken, hundeekvipasjer og dykkere. Men ikke minst CBRN-spesialistene fra Hæren og Luftforsvaret som er til stede. CBRN står for chemical, biological, radioactive, nuclear.

– Veldig trygg

Løytnant Trond Olsen leder CBRN-arbeidet og kan fortelle om at det er etablert flere parallelle måle- og overvåkingssystemer som skal avdekke mulig radioaktiv stråling.

Det er faste målestasjoner om bord i ubåten, på kaia, i havneområdet og lenger ut i nærområdet, det er ambulerende måleapparater som brukes til punktmålinger, det er personlige dos-målere som hver enkelt soldat i området bærer på kroppen - og det tas grunnprøver før, under og etter anløpet for å avdekke eventuelle radioaktive lekkasjer.

– Det er stort sett det samme utstyret og de samme rutinene som vi bruker ellers i forbindelse med slike oppdrag. Derfor er jeg veldig, veldig trygg på at det ikke vil skje noe, sier Olsen.