Planleggingen i forkant av øvelsene gjøres i samarbeid med USA, og involverer alle nivåer av Forsvaret, fra fellesoperativt hovedkvarter, grenvise taktiske kommandoer, ned til avdelingsnivå.
Den siste fasen av planprosessen og selve gjennomføringen i lufta ledes oftest av en F-35-flyger, som får delegert oppgaven fra taktisk luftkommando (Joint Air Operations Centre).
Derfor har gjerne F-35-avdelingene lederrollen når bombeflyene kommer til Norge.
Eksotiske raringer i nord
– Treningsutbyttet er gjensidig. Flere av de amerikanske pilotene har nødvendigvis ikke trent mye med F-35 før. Og for dem, er vi nordmenn de eksotiske raringene som bor i utkanten av verden. Ved å komme hit, opplever de likevel at vi er gode i engelsk, vi bruker de samme taktikkene, teknikkene og prosedyrene. De oppdager at det er enkelt å samarbeide med oss.
– Vi legger mye energi i å skape god kvalitet på trening. Både for å utnytte treningsarenaen best mulig, men også for å vise fram hva vi får til sammen. Det bygger tillit, som gjør at de ønsker å komme tilbake og trene med oss. Det viser at samarbeidet med BTF er troverdig, forteller Hanche.
Trening på tvers av grenene
I tillegg skaper samtreningen et godt treningsutbytte mellom grenene i det norske forsvaret. Scenarioene i øvelsene utvikles stadig til å bli mer komplekse, de er tuftet på god etterretning, og kan inneholde elementer der Sjøforsvaret, Forsvarets spesialstyrker og Hæren deltar.
Ett slikt øvelsesscenario kan være å slå tilbake en fiende som har okkupert et landområde i Norden, beskyttet med langtrekkende luftvern.
Ment som avskrekking
– I Ukraina har russisk luftvern vist seg å være effektivt, og ukrainske luftstyrker mangler handlingsfrihet. Det norske forsvaret vil beholde det handlingsrommet som Ukraina har mistet, og Bomber Task Force med F-35, sjø- og bakkestyrker er ikke enkelt å forsvare seg mot. Sammen er vi gode på å gjøre den jobben, forklarer Hanche.
– Vi må huske at det vi ønsker å oppnå, er ingenting. Vår forutsetning er at vi svarer på et angrep mot Norge, Norden og NATO. Samtidig er det viktig at vi trener slik at en fiende forstår hvor flinke vi er sammen og forstår potensialet som ligger i dette samarbeidet. Da skjønner de forhåpentligvis at det ikke vil lønne seg å angripe oss, understreker Hanche.
