«Jeg klarte det!»
Etter dager med blodslit og og en kontinuerlig loop i hodet, av tanker fylt av fremtidstro og dyp tvil om hverandre, står Ulrik Steen-Olsen ved enden av opptaksprosessen, og ved starten på resten av livet.
«Steen-Olsen, Ulrik!», roper skolesjefen for Cyberteknikerlinjen.
«Her!» svarer Ulrik Steen-Olsen.
Ulrik Steen-Olsen har sjelden vært mer glad for å høre navnet sitt bli ropt opp. Det lille skrittet han tar idet han går opp i rett og svarer «her», er samtidig et stort skritt videre i livet.
Han har søkt på ettårig cyberteknikerutdanning ved Cyberingeniørskolen, og har i snaut to uker gått med kandidatnummer 3619 festet på kroppen. Nå har han akkurat fått vite at han har fått skoleplass.
Han sender to snapchat-meldinger. Én til mor, og én til kjæresten. På dem står det: «Jeg kom inn».
De siste to snaue ukene har Steen-Olsen har vært gjennom testing av kunnskap, helse og fysikk. Han har bodd i telt og marsjet, vasset og kavet i gjørme til oppunder armene. Han har brynt både innsatsvilje, mot, utholdenhet og evne til om- og nullstilling.
Fra to til seks pullups
Det siste året har han trent på fysiske tester for å komme under minstekravene på fysiske tester. Det har vært lange dager i treningsstudio. Det var vært målrettet innsats i løpesko. 4x4 eller 3000 meter. Og det har vært mental jobbing med seg selv. Holde motet oppe, ikke mist målet av syne. Gjennom hele høsten, vinteren og våren.
– Jeg gikk fra to pullups på forrige optak til å klare seks stykker nå, sier Steen-Olsen fornøyd.
Nå har han kommet inn på en utdanning han har jobbet hardt og målrettet for å komme inn på.
Pullups er en av de fysiske testene på opptaksprøven til Forsvarets utdanninger. Foto: Hege Svanes/Forsvaret 
De har akkurat fått vite at de har skoleplass. det gis klemmer, skulderklapp og gratulasjoner. Hele laget er videre. Foto: Hege Svanes/Forsvaret 
Feltdelen ble avsluttet med en kodeoppgave. Selvfølgelig. De søker jo opptak til cyberteknikerlinjen. De klarte å løse koden, og porten til leiren gikk opp. Foto: Hege Svanes/Forsvaret 
En av postene ute i felt består i å dra seg over et tjukt rep med egen ryggsekk. på slep Den krever sitt av både balanse og styrke. Og evnen til å starte på nytt når en stropp eller et lagsmedlem kommer nedi bakken. Foto: Hege Svanes/Forsvaret 
Ulrik Steen-Olsen måtte samle siste rest av styrke på en retest på 3000 meteren. De løper på tid. Han besto med glans. Foto: Hanna Høegh/Forsvaret 
Her er Ulrik utpekt til å ha jobben med å passe på den bærbare laptopen til laget. Den rommer viktig data som må sikres. De er i "Styggen" - hinderløypen alle kandidatene må gjennom ute i felt. Foto: Hege Svanes/Forsvaret 
Fylling av sandsekk og bygging av sandsekkstilling. Det er tungt arbeid. Særlig med lite søvn og store doser fysisk slit i kroppen. Foto: Hege Svanes/Forsvaret
Sykdom satt en stopper to ganger
Dette er fjerde forsøk.
Sykdom har satt en stopper for to av forsøkene på å komme inn på utdanning i Forsvaret. Influensa én gang, kyssesyke den andre. På det tredje forsøket kom han gjennom alt av tester og feltuke, for så å ryke ut. Fordi antallet søkere var ekstra høyt akkurat det året. Koronaen herjet landet og satte en stopper for utvekslingsstudier eller ekstrajobber. Søknadstallene til høyere utdanning spratt himmelhøyt.
Så i år gjaldt det:
– Ja, altså, her skal jeg inn. De blir ikke kvitt meg før jeg får meg studieplass her, sa han første dagen, da han kom til FOS.
Et sånt hode
Han har et sånn hode. Et som ikke gir seg. Som presser seg ut på trening selv etter lange dager på jobb eller skolebenken. Men han innrømmer at det har vært tungt. Og at erfaringene fra forrige FOS-opptak har lagt et ekstra press på ham:
– Det er jo dørstokkmila som er det vanskeligste hver gang du skal begynne på noe. Det første skritt ut døra, når du vet du går til noe som kan være fysisk og mentalt tungt. Men så snart du er over den, og vet hva du går til så blir det enklere. Når du har hatt tid til å prosessere det og legge en plan, sier han.
Han innrømmer at tvilen har tatt ham ute i felt de siste dagene:
– Ja. Det er helt menneskelig. Selvfølgelig. Jeg har tenkt at dette får jeg ikke til en gang til. Jeg har drømt opp hele scenarioer i hodet mitt om at jeg må på FOS igjen neste år.
Hjemmelaget har heiet
I de mørkeste stundene er det tankene på familien der hjemme han har hentet fram. På de som heier og støtter.
– Jeg har vært veldig heldig som hadde et godt lag i ryggen her på FOS og gode folk hjemme til å heie på meg. Da legger jeg bare fra meg alle de tankene og kjemper det lille ekstra for å komme meg gjennom.
Det har virket. Skoleplass til neste år er sikret. Og jobb er garantert etterpå. Både for ham og laget hans. Et ja på FOS betyr både ett års utdanning og ett års tjenesteplikt i Forsvaret.
Ulrik og laget hans får tre av. Oppstillingen er over. De gratulerer og klemmer og klapper hverandre på skulderen. Det er lett å være glade sammen; alle på laget til Ulrik fikk skoleplass.
– Har det vært verdt alt slitet?
– Det har absolutt vært verd det, sier de i munnen på hverandre.
– Man må gi for å få.
– Ingenting kommer gratis.
– Dette er fantastisk. Nå er det bare å gønne på!