Trente på å håndtere alle typer trusler
En plutselig flyktningstrøm fra øst, cyberangrep mot Stortinget eller spredning av falsk informasjon. Komplekse problemstillinger krever evne til å tilpasse seg.
I Älvdalen i Sverige var militært og sivilt personell fra ti forskjellige nasjoner deployert for å øve og trene på å håndtere en rekke sammensatte trusler.
Øvelsen Joint Protector 21 fant sted i slutten av september og skiller seg ut fra aktiviteten vi gjerne forbinder med det militære. Men samtlige nasjoner er enige i at vi i dag står overfor en langt mer kompleks sikkerhetspolitisk situasjon enn før.
– Under øvelsen har fokuset vært rettet mot gråsone-problematikk – altså problemstillinger som ikke er rent militære eller rent sivile, og som krever en bredere tilnærming til problemløsningen, forteller generalløytnant Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.
Utallige utfordringer
Oppdragene som løses, er mange og innen flere domener. Befolkningsvekst, innvandring, energi, klimaforandringer, globalisering, sentralisering, teknologiske endringer og cyberangrep er noen av de mange utfordringene Norge kan stå overfor i dag – og som påvirker sikkerhetssituasjonen i Europa.
– Informasjons- og teknologiutviklingen har utviklet seg de siste årene, og det er ikke kun konvensjonell krise eller krig som truer samfunnet vårt. Vi ser også store internasjonale aktører som spiller på summen av statens kapabiliteter innenfor politiske, økonomiske, militære og sivile handlingsalternativ for å nå sine målsetninger, sier Odlo og legger til:
– For å forstå utfordringene og intensjonen bak slike handlinger, må vi derfor ha en bredere tilnærming til analysen og planlegging av mottiltak.
Utfyllende partnerskap
Joint Expeditionary Force (JEF) er navnet på koalisjon som består av personell fra Storbritannia, Sverige, Danmark, Nederland, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Island og Norge. Sammen skal styrken på ti nasjoner tidlig kunne støtte hverandre dersom vanskelig og uoversiktlig situasjon skulle true en eller flere av partnernasjonene.
– JEF er et samarbeid mellom nasjoner med felles sikkerhetspolitiske interesser i Nord-Europa. Intensjonen er at JEF, som et rammeverk, skal kunne bidra til informasjonsdeling, utvikling og ikke minst militær støtte til hverandre i en situasjon med sikkerhetspolitisk spenning, forteller Odlo.
– Slike responser krever en tett koordinering og synkronisering mellom de berørte statlige aktører – og der har Forsvaret sin naturlige plass allerede. Norge har en god tradisjon og historikk med å løse slike utfordringer gjennom totalforsvaret.
For Norge utfyller JEF andre eksisterende allianser som NATO i en tidlig, men spent fase, for å få oversikt og kunne de-eskalere en potensiell farlig utvikling. Styrken har også evne til å hurtig forsterke og underbygge NATO eller EU dersom en krise- eller krigssituasjon skulle finne sted – hvor mer konvensjonelle militære tiltak kreves.
Troverdighet
Under øvelsen i Sverige deltar en rekke sivile rådgivere og militære spesialister for å kunne tilføre bred kompetanse innenfor fagfelt som for eksempel media, kommunikasjon, cyber, verdensrom, finans, jus, gender, innflytelse og konflikt.
En av de militære rådgiverne er kaptein Anouk Beyleveld fra Nederland. Hun jobber innenfor strategisk kommunikasjon.
– Alt vi sier og gjør, kommuniserer noe. Vi kan faktisk ikke la være å kommunisere, for det å ikke gjøre noe – det kommuniserer også noe, sier Beyleveld, som forteller at hennes hovedoppgave er å lukke gapet mellom det som blir gjort og det man sier at man gjør.
– Hver gang det er det sies noe litt annet enn det som blir gjort, skapes det forvirring. Da er det en risiko for at vi mister troverdighet. En motstander vil prøve utnytte dette mulighetsrommet med en splitt og hersk-teknikk.
Vanskelig å håndtere
Det politiske prinsippet «splitt og hersk» er velkjent og handler om gjøre sine motstandere innbyrdes uenige, for lettere å kunne overvinne dem hver for seg.
– Sammensatte hybride trusler vil alltid angripe myndighetenes troverdighet på en eller annen måte. For i våre demokratier er det folket som skal ha makten, og folket tror på dem de oppfatter som troverdige.
Under øvelsen fikk deltakerne fra de forskjellige landene prøve seg mot en fiktiv aktør som ikke spilte med de samme spillereglene.
– Den største utfordringen med denne øvelsen er at hybride og sammensatte trusler er vanskelig å håndtere, og det er akkurat derfor de er et problem. De utnytter våre kjerneverdier og våre frie samfunn og bruker det mot oss, sier Beyleveld.