KNM Fridtjof Nansen til Svalbard
SVALBARD: Fregatten KNM «Fridtjof Nansen» har den siste uken holdt til i området rundt Svalbard. Her har fregatten hevdet norsk suverenitet og høstet viktige erfaringer om sjømilitære operasjoner i et ekstremt arktisk klima.
– Som et norsk krigsskip skal vi være i stand til å forsvare hele Norge, også Svalbard, sier skipssjefen på KNM «Fridtjof Nansen», kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle.
Fregatten startet sitt tokt ved Sjøforsvarets hovedbase i Nord-Norge, Ramsund orlogsstasjon og patruljerte siden over Barentshavet hvor de fikk trent sammen med den amerikanske destroyeren USS «Roosevelt» før de seilte videre til Svalbard.
Til tross for et røft klima, en mengde mindre isfjell og isklumper, til tider ekstremt dårlig sikt og til dels sjøkart med mangelfull informasjon om dybdeforhold, har toktet vært vellykket.
– Svalbardtoktet er viktig, ikke bare for å hevde norsk suverenitet, men også for å teste hvordan systemene og utstyret vårt oppfører seg i et slikt røft, arktisk klima. I tillegg får mannskapet mitt viktig kunnskap om sjømilitære operasjoner så langt nord, som er viktig både for Norge som «NATO i Nord» og våre allierte, forklarer kommandørkaptein Ruben Grepne-Takle, skipssjef på KNM Fridtjof Nansen.
Anti-ubåtøvelse med amerikanerne
På vei til Svalbard benyttet fregatten anledningen til å samtrene med destroyeren USS Roosevelt, som for tiden er deployert til USA sin sjette flåte i Europa. Møtet med amerikaneren gav mulighet for å øve en av KNM Fridtjof Nansens hovedoppgaver , nemlig ubåtjakt sammen med vår viktigste allierte i et strategisk viktig område for Norge og NATO.
– Et troverdig forsvar av Norge og alliansen handler om å være tilstede i våre havområder fra lengst i sør til lengst i nord. Med en blanding av beroligelse og avskrekking skal vi vise at vi er i stand til å forsvare Norge, Samtidig skal vi vise at konsekvensene av å ikke følge internasjonal rett er alvorlige , forklarer skipssjefen.
Oftere og lengre i nordområdene
De siste årene har Grepne-Takle og hans besetning seilt mer i nordområdene enn tidligere. Dette er et resultat av en stadig vanskeligere sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med økt russisk militær aktivitet i nærhet til norske havområder.
– Hele Sjøforsvaret er mer til stede i nord for å følge med på russisk aktivitet på havet, i lufta, eller under vann. Dette er ikke noe nytt eller unikt, men den nye normalsituasjonen. På samme måte som vi følger med på russisk aktivitet, følger de også med på vår aktivitet, forklarer skipssjefen.
Besøket til Svalbard kommer 100 år etter at Svalbardtraktaten anerkjente norsk suverenitet over øyriket. Patruljen er en naturlig del av å hevde norsk suverenitet på samme måte som vi gjør i andre deler av landet. Norge sender årlig et større marinefartøy til Longyearbyen. Dette har vi gjort siden 1970-tallet, sier orlogskaptein Jørn Hammarbeck, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter.
I tillegg til årlig tilstedeværelse med fregatt, er Kystvakten til stede i områdene rundt Svalbard året rundt for å utføre myndighetsutøvelse, patruljere territorialfarvannet rundt Svalbard samt drive søk og redning i samarbeid med Sysselmannen for fiskerne og turismen som i stadig økende grad oppsøker arktiske farvann og destinasjoner.